Esajas 18
1 Ve det Land med de susende Vinger, paa hin Side af Morlands Floder!
Ho! thou land of rustling wings, Beyond the rivers of Ethiopia!
2 som sender Bud over Havet og med Fartøj af Rør over Vandet: Gaar, I lette Bud, til et Folk, som er velvokset og glatraget, til et forfærdeligt Folk, som er længere borte end dette; et Folk, kraftigt og nedtrædende, hvis Land Floder gennemstrømme.
That sendest thy messengers upon the sea, In reed-boats upon the face of the waters: Go, ye swift messengers, to a nation tall and fair, To a people terrible from the first and onward, To a mighty, victorious people, Whose land is divided by rivers!
3 Alle I Indbyggere paa Jorderige, og I, som bo paa Jorden, naar man opløfter Bannere paa Bjergene, da ser til, og naar man blæser i Trompeten, da hører efter!
All ye inhabitants of the world, ye that dwell on the earth, When the standard is lifted up on the mountains, behold! When the trumpet is sounded, hear!
4 Thi saa har Herren sagt til mig: Jeg vil være stille og se til fra min Bolig, naar Heden lumrer under Solskin, naar Skyen dugger i Høstens Hede.
For thus hath Jehovah said to me: “I will sit still, and look on from my dwelling-place, Like a serene heat when the sun shineth, Like a dewy cloud in the heat of harvest.”
5 Thi før Høsten, naar Blomstringen er til Ende, og Blomsterne ere blevne til Druer, som modnes, da skal man afskære Rankerne med Vingaardsknive, borttage og afhugge Grenene.
But before the vintage, when the bud is gone, And the blossom is ripening into a swelling grape, He shall cut off the shoots with pruning-hooks, And the branches he shall take away and cut down.
6 De skulle overlades til Hobe til Rovfuglene paa Bjergene og til Dyrene i Landet, at Rovfugle skulle holde Sommer med dem, og alle Dyr i Landet holde Vinter med dem.
They shall be left together to the ravenous birds of the mountains, And to the wild beasts of the earth. The ravenous birds shall summer upon it, And every wild beast of the earth shall winter upon it.
7 Paa den Tid skal der frembæres Skænk til den Herre Zebaoth fra det velvoksne og glatragede Folk og fra det forfærdelige Folk, som er længere borte end dette; et Folk, kraftigt og nedtrædende, hvis Land Floder gennemstrømme, hen til den Herre Zebaoths Navns Sted, lil Zions Bjerg.
At that time shall gifts be brought to Jehovah of hosts From a nation tall and fair, From a people terrible from the first and onward, A mighty, victorious people, Whose land is divided by rivers, To the dwelling-place of Jehovah of hosts, to mount Zion.
