1 Mosebog 27
1 Og det hændte sig, der Isak blev gammel, og hans Øjne bleve dunkle, at han ikke kunde se, da kaldte han sin ældste Søn, Esau, og sagde til ham: Min Søn! og han sagde til ham: Se, her er jeg.
And it came to passe that Isaac wexed olde and his eyes were dymme so that he coude nat see. Tha called he Esau his eldest sonne and sayde vnto him: mi sonne. And he sayde vnto hym: heare am I.
2 Og han sagde: Se nu, jeg er gammel og ved ikke min Dødsdag.
And he sayde: beholde I am olde ad knowe not the daye of mi deth:
3 Saa tag nu dine Redskaber, dit Kogger og din Bue, gak ud paa Marken og fang mig noget Vildt!
Now therfore take thi weapes thy quiver and thi bowe and gett the to the feldes and take me some venyson
4 Og tilbered mig en god Ret, saasom jeg har Lyst til, og bring mig den, at jeg maa æde, paa det min Sjæl maa velsigne dig, før jeg skal dø.
and make me meate such as I loue and brynge it me and let me eat that my soull may blesse the before that I dye:
5 Og Rebekka hørte, der Isak talede til Esau, sin Søn; saa gik Esau paa Marken at fange noget Vildt, at bære hjem.
But Rebecca hard whe Isaac spake to Esau his sonne. And as soone as Esau was gone to the felde to catche venyson and to brige it
6 Da sagde Rebekka til Jakob, sin Søn, sigende: Se, jeg hørte din Fader tale til Esau, din Broder, og sige:
she spake vnto Iacob hir sonne sainge? Behold I haue herde thi father talkinge with Esau thy brother and saynge:
7 Hent mig noget Vildt og tilbered mig en god Ret, at jeg kan æde, saa vil jeg velsigne dig for Herrens Ansigt, førend jeg dør.
bringe me venyson and make me meate that I maye eate and blesse the before the LORde yer I dye.
8 Saa adlyd nu min Røst, min Søn! eftersom jeg befaler dig.
Now therfore my sonne heare my voyce in that which I comaunde the:
9 Gak nu til Hjorden og hent mig derfra to gode Gedekid, at jeg kan tilberede din Fader en god Ret af dem, saasom han har Lyst til.
gett the to the flocke and bringe me thece. ij. good kiddes and I will make meate of the for thi father soch as he loueth.
10 Og den skal du bære til din Fader, at han skal æde deraf, paa det han skal velsigne dig, førend han dør.
And thou shalt brige it to thi father and he shal eate yt he maye blysse the before his deth
11 Da sagde Jakob til Rebekka, sin Moder: Se, Esau, min Broder, er en laadden Mand, og jeg er en glat Mand.
Than sayde Iacob to Rebecca his mother. Beholde Esau mi brother is rugh and I am smooth.
12 Maaske min Fader føler paa mig, og jeg vil synes for ham som en Bedrager og føre Forbandelse over mig og ikke Velsignelse.
Mi father shal peradueture fele me ad I shal seme vnto hi as though I wet aboute to begyle hi and so shall he brige a curse vpo me and not a blessige:
13 Da sagde hans Moder til ham: Din Forbandelse komme over mig, min Søn! lyd kun min Røst og gak, hent mig dem!
and his mother saide vnto him. Vppo me be thi curse my sonne only heare my voyce and goo and fetch me them.
14 Da gik han og hentede og bragte sin Moder dem; saa tilberedte hans Moder en god Ret, saasom hans Fader havde Lyst til.
And Iacob went ad fett them and brought them to his mother. And his mother made meate of them accordinge as his father loued
15 Og Rebekka tog Esaus, sin ældste Søns, kostelige Klæder, som hun havde i Huset hos sig, og lod Jakob, sin yngste Søn, iføre sig dem.
And she went and fett goodly rayment of hir eldest sonne Esau which she had in the house with hir and put them vpon Iacob hir yongest sonne
16 Men Skindene af Gedekiddene iførte hun ham om hans Hænder, og hvor han var glat paa Halsen.
ad she put the skynnes vpon his hades and apon the smooth of his necke.
17 Og hun gav ham den gode Ret og Brød, som hun havde tilberedt, i sin Søn Jakobs Haand.
And she put ye meate and brede which she had made in the hode of hir sonne Iacob
18 Og han gik til sin Fader og sagde: Min Fader! og han sagde: Se, her er jeg; hvo er du, min Søn?
And he went in to his father saynge: my father And he aswered: here am I who art thou my sonne?
19 Og Jakob sagde til sin Fader: Jeg, Esau, din førstefødte, har gjort, saasom du sagde til mig; kære, staa op, sæt dig og æd af mit Vildt, paa det din Sjæl skal velsigne mig.
And Iacob sayde vnto his father: I am Esau thy eldest sonne I haue done acordinge as thou baddest me vp and sytt and eate of my venyson that thi soule maye blesse me.
20 Da sagde Isak til sin Søn: Hvorledes har du saa snart fundet det, min Søn? og han sagde: Fordi Herren din Gud skikkede mig det til Hænde.
But Isaac sayde vnto his sonne. How cometh it that thou hast fownde it so quicly my sonne? He answered: The LORde thy god brought it to my hande.
21 Da sagde Isak til Jakob: Kom dog nær hid, og jeg vil føle paa dig, min Søn! om du er min Søn Esau eller ej.
Than sayde Isaac vnto Iacob: come nere and let me fele the my sonne whether thou be my sonne Esau or not.
22 Og Jakob gik nær til sin Fader Isak, og han følte paa ham og sagde: Røsten er Jakobs Røst, men Hænderne ere Esaus Hænder.
Than went Iacob to Isaac his father and he felt him and sayde the voyce is Iacobs voyce but the hades ar ye hades of Esau.
23 Og han kendte ham ikke, thi hans Hænder vare laadne som Esaus, hans Broders, Hænder; og han velsignede ham.
And he knewe him not because his handes were rough as his brother Esaus handes: And so he blessed him.
24 Og han sagde: Du, er du denne min Søn Esau? og han sagde: Jeg er det.
And he axed him art thou my sonne Esau? And he sayde: that I am.
25 Da sagde han: Bring mig det hid og lad mig æde af min Søns Vildt, at min Sjæl skal velsigne dig; saa bragte han ham det, og han aad, og han bragte ham Vin, og han drak.
Than sayde he: brynge me and let me eate of my sonnes venyson that my soule maye blesse the. And he broughte him and he ate. And he broughte him wyne also and he dranke.
26 Og Isak, hans Fader, sagde til ham: Kære, kom nærmere og kys mig, min Søn!
And his father Isaac sayde vnto him: come nere and kysse me my sonne.
27 Og han kom nærmere og kyssede ham; og han lugtede Lugten af hans Klæder og velsignede ham og sagde: Se, min Søns Lugt er som Lugten af en Mark, hvilken Herren har velsignet.
And he wet to him and kissed him. And he smelled ye sauoure of his raymet and blessed hi and sayde See ye smell of my sone is as ye smell of a feld which the lorde hath blessed.
28 Og Gud give dig af Himmelens Dug og af Jordens Fedme og meget Korn og Most.
God geue the of ye dewe of heave and of the fatnesse of the erth and pletie of corne and wyne.
29 Folkene skulle tjene dig, og Folkefærd skulle falde dig til Fode. Bliv en Herre over dine Brødre, og din Moders Sønner skulle falde dig til Fode; hvo som forbander dig, være forbandet, og hvo som velsigner dig, være velsignet!
People be thy servauntes and natios bowe vnto the. Be lorde ouer thy brethre and thy mothers children stoupe vnto the. Cursed be he yt curseth the and lessed be he that blesseth the.
30 Og det skete, der Isak var færdig med at velsigne Jakob, da Jakob lige var gaaet ud fra sin Fader Isak, at Esau, hans Broder, kom fra sin Jagt.
As soone as Isaac had made an end of blessig Iacob and Iacob was scace gone out fro the preasence of Isaac his father: then came Esau his brother fro his huntynge:
31 Og han tilberedte ogsaa en god Ret og bragte den ind til sin Fader og sagde til sin Fader: Min Fader staa op og æde af sin Søns Vildt, at din Sjæl skal velsigne mig.
And had made also meate and brought it in vnto his father and sayde vnto him: Aryse my father and eate of thy sonnes venyson that thy soule maye blesse me.
32 Da sagde Isak, hans Fader til ham: Hvo er du? og han sagde: Jeg er din Søn, din førstefødte, Esau.
Tha his father Isaac sayde vnto him. Who art thou? he answered I am thy eldest sonne Esau.
33 Da forfærdedes Isak med en overmaade stor Forfærdelse og sagde: Hvo er dog den, som fangede Vildt og frembar til mig? og jeg aad af alt, før du kom, og jeg har velsignet ham; og han skal ogsaa være velsignet.
And Isaac was greatly astoyned out of mesure and sayde: Where is he then that hath huted venyson and broughte it me and I haue eaten of all before thou camest and haue blessed him ad he shall be blessed styll.
34 Der Esau hørte sin Faders Tale, da skreg han med et stort og overmaade bittert Skrig og sagde til sin Fader: Velsign mig, ogsaa mig, min Fader!
Whe Esau herde the wordes of his father he cryed out greatly and bitterly aboue mesure and sayde vnto his father: blesse me also my father.
35 Og han sagde: Din Broder kom med List og tog din Velsignelse.
And he sayde thy brother came with subtilte ad hath take awaye thy blessynge.
36 Da sagde han: Mon man derfor har kaldet hans Navn Jakob, fordi han nu har to Gange bedraget mig? min Førstefødselsret har han taget, og se, nu tog han min Velsignelse; og han sagde: Har du ikke bevaret mig en Velsignelse?
Than sayde he: He maye well be called Iacob for he hath vndermyned me now. ij. tymes fyrst he toke awaye my byrthrighte: and se now hath he taken awaye my blessynge also. And he sayde hast thou kepte neuer a blessynge for me?
37 Og Isak svarede og sagde til Esau: Se, jeg har sat ham til en Herre over dig og gjort alle hans Brødre til hans Tjenere og forsørget ham med Korn og Most, hvad skal jeg da gøre ved dig, min Søn?
Isaac answered and sayde vnto Esau: beholde I haue made him thi LORde and all his mothers childern haue I made his seruauntes. Moreouer wyth corne ad wyne haue I stablesshed him what ca I do vnto the now my sonne?
38 Og Esau sagde til sin Fader: Har du ikke uden denne ene Velsignelse, min Fader? velsign mig, ogsaa mig, min Fader! og Esau opløftede sin Røst og græd.
And Esau sayde vnto his father? hast thou but yt one blessynge my father? blesse me also my father: so lyfted vp Esau his voyce and wepte
39 Da svarede Isak, hans Fader, og sagde til ham: Se, din Bolig skal være uden Jordens Fedme og uden Himmelens Dug fra oven ned.
Tha Isaac his father answered and sayde vnto himBeholde thy dwellynge place shall haue of the fatnesse of the erth and of the dewe of heauen fro aboue.
40 Og ved dit Sværd skal du leve og tjene din Broder, og det skal ske, naar du bliver ustyrlig, da skal du bryde hans Aag af din Hals.
And wyth thy swerde shalt thou lyue and shalt be thy brothers seruaunte But the tyme will come when thou shalt gett the mastrye and lowse his yocke from of thy necke.
41 Og Esau var Jakob hadsk for den Velsignelses Skyld, som hans Fader havde velsignet ham med, og Esau sagde i sit Hjerte: Det kommer snart, at vi skulle sørge for min Fader, da vil jeg slaa Jakob, min Broder, ihjel.
And Esau hated Iacob because of the blessynge yt his father blessed him with all and sayde in his harte: The dayes of my fathers sorowe are at hade for I will sley my brother Iacob.
42 Og Esaus, hendes ældste Søns, Ord bleve Rebekka tilkendegivne; og hun sendte hen og lod Jakob, sin yngste Søn, kalde, og sagde til ham: Se, Esau, din Broder, vil trøste sig med at slaa dig ihjel.
And these wordes of Esau hir eldest sonne were told to Rebecca. And she sente ad called Iacob hir yongest sonne and sayde vnto hi: beholde thy brother Esau threatneth to kyll the:
43 Og nu, min Søn, hør min Røst og staa op, fly til Laban, min Broder, i Karan,
Now therfore my sone heare my voyce make the redie and flee to Laba my brother at Haran
44 og bliv hos ham nogen Tid, indtil din Broders Hidsighed lægger sig,
And tarie with him a while vntill thy brothers fearsnes be swaged and
45 indtil din Broders Vrede vender sig fra dig, og han glemmer det, du har gjort ham, saa vil jeg sende Bud og hente dig derfra; hvi skulde jeg dog berøves eder begge paa en Dag?
vntill thy brothers wrath turne away from the and he forgett that which thou hast done to him. Tha will I sende and fett the awaye from thence. Why shulde I lose you both in one daye.
46 Og Rebekka sagde til Isak: Jeg kedes ved at leve for Heths Døtres Skyld; dersom Jakob tog en Hustru af Heths Døtre, som disse af dette Lands Døtre, hvad skulde jeg da leve for?
And Rebecca spake to Isaac: I am wery of my life for feare of the doughters of Heth. Yf Iacob take a wife of the doughters of Heth soch one as these are or of the doughters of the lande what lust shulde I haue to lyue.
