1 Mosebog 11
1 Og al Jorden havde eet Tungemaal og eet Sprog.
Nan konmansman, tout moun sou latè te pale yon sèl lang, yonn te konprann lòt.
2 Og det skete, der de rejste fra Østen, da fandt de en Dal i Landet Sinear og boede der.
Apre yo pati soti kote solèy leve a, yo rive nan yon plenn nan peyi Chenea. Yo moute kay yo la, yo rete.
3 Og de sagde, den ene til den anden: Velan, lader os stryge Tegl og brænde dem vel; og de havde Tegl for Sten, og Jordbeg havde de for Kalk.
Lè sa a, yonn di lòt. Mezanmi, vini non! Ann fè brik. Ann kwit yo nan dife. Se konsa, yo pran brik sèvi wòch pou bati kay, yo pran asfat sèvi mòtye.
4 Og de sagde: Velan, lader os bygge os en Stad og et Taarn, hvis Spidse kan naa op til Himmelen, og lader os gøre os et Navn, at vi ikke skulle adspredes over al Jorden.
Apre sa, yo di. Annou wè! Ann bati yon gwo lavil pou nou rete ak yon gwo gwo kay tout won byen wo ki rive jouk nan syèl la. Konsa tout moun va respekte nou, yo p'ap ka gaye nou toupatou sou latè.
5 Da nedfor Herren for at se den Stad og det Taarn, som Menneskens Børn byggede.
Seyè a desann pou l' wè lavil la ansanm ak gwo kay won moun yo t'ap bati a.
6 Og Herren sagde: Se, dette er eet Folk, og de have alle eet Tungemaal, og dette have de begyndt at gøre; og nu vil intet formenes dem af alt, hvad de faa i Sinde at gøre.
Epi li di. Koulye a, gade! Yo tout fè yon sèl pèp. Yo tout yo pale yon sèl lang. Gade sa yo konmanse ap fè. Talè konsa y'ap pare pou yo fè sa yo vle.
7 Velan, lader os fare ned og blande deres Tungemaal der, at den ene ikke forstaar den andens Tungemaal.
Bon. N'ap desann, n'ap mele lang yo. Konsa, yonn p'ap ka konprann sa lòt ap di.
8 Og Herren adspredte dem derfra over al Jordens Kreds; og de lode af at bygge Staden.
Se konsa Seyè a gaye yo toupatou sou latè. Yo sispann bati lavil la.
9 Derfor kaldte man dens Navn Babel; thi Herren blandede der al Jordens Tungemaal, og Herren adspredte dem derfra over al Jordens Kreds.
Se poutèt sa yo rele lavil la Babèl, paske se la Seyè a te mele lang tout moun ki rete sou latè, li fè yo pati, li gaye yo toupatou sou latè.
10 Disse ere Sems Slægter. Sem var hundrede Aar gammel og avlede Arfaksad, to Aar efter Floden.
Men pitit pitit Sèm yo. Dezan apre inondasyon an, Sèm te gen santan (100 an) lè li fè yon pitit gason yo rele Apachad.
11 Og Sem levede, efter at han havde avlet Arfaksad, fem Hundrede Aar og avlede Sønner og Døtre.
Apre sa, li viv senksanzan (500 an) ankò. Li te fè lòt pitit gason ak pitit fi.
12 Og Arfaksad levede fem og tredive Aar og avlede Sala.
Apachad te gen trannsenkan lè li te fè yon pitit gason yo rele Chela.
13 Og Arfaksad levede, efter at han havde avlet Sala, fire Hundrede og tre Aar og avlede Sønner og Døtre.
Apre sa, li viv katsantwazan (403 an) ankò. Li te fè lòt pitit gason ak pitit fi.
14 Og Sala levede tredive Aar og avlede Eber.
Chela te gen trantan lè li fè yon pitit gason yo rele Ebè.
15 Og Sala levede, efter at han havde avlet Eber, fire Hundrede Aar og tre Aar og avlede Sønner og Døtre.
Apre sa, li viv katsantwazan (403 an) ankò. Li te fè lòt pitit gason ak pitit fi.
16 Og Eber levede fire og tredive Aar og avlede Peleg.
Ebè te gen trannkatran lè li fè yon pitit gason yo rele Pelèg.
17 Og Eber levede, efter at han havde avlet Peleg, fire Hundrede Aar og tredive Aar og avlede Sønner og Døtre.
Apre sa, li viv katsantrantan (430 an). Li te fè lòt pitit gason ak pitit fi.
18 Og Peleg levede tredive Aar og avlede Reu.
Pelèg te gen trantan lè li fè yon pitit gason yo rele Reou.
19 Og Peleg levede, efter at han havde avlet Reu, to Hundrede og ni Aar og avlede Sønner og Døtre.
Apre sa, li viv desannevan (209 an) ankò. Li te fè lòt pitit gason ak pitit fi.
20 Og Reu levede to og tredive Aar og avlede Serug.
Reou te gen tranndezan lè li fè yon pitit gason yo rele Sewoug.
21 Og Reu levede, efter at han havde avlet Serug, to Hundrede Aar og syv Aar og avlede Sønner og Døtre.
Apre sa, li viv desansetan (207 an) ankò. Li fè lòt pitit gason ak pitit fi.
22 Og Serug levede tredive Aar og avlede Nakor.
Sewoug te gen trantan lè li fè yon pitit gason yo rele Nakò.
23 Og Serug levede, efter at han havde avlet Nakor, to Hundrede Aar og avlede Sønner og Døtre.
Apre sa, li viv desanzan (200 an) ankò. Li te fè lòt pitit gason ak pitit fi.
24 Og Nakor levede ni og tyve Aar og avlede Thara.
Nakò te gen ventnevan lè li fè yon pitit gason yo rele Terak.
25 Og Nakor levede, efter at han havde avlet Thara, hundrede Aar og nitten Aar og avlede Sønner og Døtre.
Apre sa, li viv sandiznevan (119 an) ankò. Li te fè lòt pitit gason ak pitit fi.
26 Og Thara levede halvfjerdsindstyve Aar og avlede Abram, Nakor og Haran.
Terak te gen swasanndizan lè li fè twa pitit gason yo rele Abram, Nakò ak Aran.
27 Og disse ere Tharas Slægter. Thara avlede Abram, Nakor og Haran; og Haran avlede Lot.
Men pitit ak pitit pitit Terak yo: Terak te papa Abram, Nakò ak Aran. Aran te papa Lòt.
28 Og Haran døde for Thara sin Faders Ansigt i sit Fædreneland, udi Ur i Kaldæa.
Aran mouri anvan papa l'. Li mouri lavil Our nan peyi Kalde kote l' te fèt la.
29 Og Abram og Nakor toge sig Hustruer; Abrams Hustrus Navn var Sarai og Nakors Hustrus Navn Milka, en Datter af Haran, som var Fader til Milka og Fader til Jiska.
Abram ak Nakò te fè pozisyon. Abram marye ak Sarayi, Nakò marye ak Milka, pitit fi Aran. Aran te gen yon lòt pitit ankò yo te rele Jiska.
30 Og Sarai var ufrugtbar, hun havde intet Barn.
Sarayi pa t' gen pitit, li pa t' ka fè pitit.
31 Og Thara tog Abram sin Søn og Lot Harans Søn, sin Sønnesøn, og Sarai sin Sønnekvinde, som var Abrams, hans Søns Hustru, og de droge ud med dem fra Ur i Kaldæa, at drage til det Land Kanaan, og de kom til Haran og boede der.
Terak pran pitit li, Abram, pitit pitit li, Lòt, ki te pitit Aran, ansanm ak bèlfi li Sarayi ki te madanm Abram, pitit li. Li pati ak yo, li kite lavil Our nan peyi Kalde pou li ale nan peyi Kanaran. Men lè yo rive lavil Karan, yo te rete la.
32 Og Thara blev to Hundrede Aar og fem Aar gammel, og Thara døde i Haran.
Se la Terak mouri. Li te gen desansenkan (205 an).
