< Galaterne 3 >

1 O, I uforstandige Galatere! hvem har fortryllet eder, I, hvem Jesus Kristus blev malet for Øje som korsfæstet?
Kom Galatiyawa nubo man ki yulaneu! we tum yulan kimere? Kebo Yesu kiristi wo cii kulkene cii nungi kabum nuwe kima?
2 Kun dette vil jeg vide af eder: Var det ved Lovens Gerninger, I modtoge Aanden, eller ved i Tro at høre?
Wo co dikero wiin cwar macwiti merangi kimeneu: Kom yo yuwa tangbeko ki nangen bolanger kakaa ki nuwaka ker bilenkerer?
3 Ere I saa uforstandige? ville I, som begyndte i Aand, nu ende i Kød?
Bwini yulan kimero lam nya? Kom ter ki yuwa tangbe, la na weu kom cwi na kom takum ki bwiya?
4 Have I da prøvet saa meget forgæves? hvis det da virkelig er forgæves!
Kom nuwa dotange dikero ducce koniya-no kibi com koni ri?
5 Mon da han, som meddeler eder Aanden og virker kraftige Gerninger iblandt eder, gør dette ved Lovens Gerninger eller ved, at I høre i Tro?
Co wo ne kom yuwa tangbe Kwamako ri yila marang diker nyimanka more kimeu ma nyo ki nangen bolanger kakaa ki nuwaka ki kibelenke?
6 ligesom jo „Abraham troede Gud, og det blev regnet ham til Retfærdighed”.
Nawo Ibraim “ne bilenke Kwama nin di cii kiye cinenti na cak-cakeu,”
7 Erkender altsaa, at de, som ere af Tro, disse ere Abrahams Børn.
Ki nure wo ken ko nyimom, komki buro ne bilenkeu, bi beyo lo Ibraim me.
8 Men da Skriften forudsaa, at det er af Tro, at Gud retfærdiggør Hedningerne, forkyndte den forud Abraham det Evangelium: „I dig skulle alle Folkeslagene velsignes”,
Bifumero tom towe kabumbo Kwama atin ceer nubo kumtacileu ki bilenke, yi Ibraim fullen kere wulom, ciki,” Mwinen, dor bitinero gwam atin fiya bi bwiyer.”
9 saa at de, som ere af Tro, velsignes sammen med den troende Abraham.
La, buro ki bilenkeu, fiya bi bwiyer wari kange Ibraim, nii ki bilenke.
10 Thi saa mange, som holde sig til Lovens Gerninger, ere under Forbandelse; thi der er skrevet: „Forbandet hver den, som ikke bliver i alle de Ting, som ere skrevne i Lovens Bog, saa han gør dem.”
Gwam buro citen nuwe ti ki nangen bolangeri, ciki no mor cilka; la nyo mulangum-mulange, “Nii cii cilom cile wo bwangtenbo dikero gwam wo mulangum mor diker mulanka bolange, ri ci mā cii beu.
11 Men at ingen bliver retfærdiggjort for Gud ved Lov, er aabenbart, thi „den retfærdige skal leve af Tro.”
Na weu bin tom yanglang nii kange mani wo fiya ceerka kabum Kwama ki bwangka bolange ke, wori nii wo cak-cakeu atin fiya dume ki bilenke.
12 Men Loven beror ikke paa Tro; men: „Den, som gør disse Ting, skal leve ved dem.”
La bolanko kebo na neka bilenke ko ce la,”Nii wo manangen bolanger tiyeu tam ca yi ki cii.
13 Kristus har løskøbt os fra Lovens Forbandelse, idet han blev en Forbandelse for os (thi der er skrevet: „Forbandet er hver den, som hænger paa et Træ”),
Kiristi fang bo mor cilka bolange ki wo ci yilam wo cii cilim cileu ker ber-la mulangum-mulange, “Nii ci cilom cile wo cii kulken dor bwatiyere”-
14 for at Abrahams Velsignelse maatte komme til Hedningerne i Kristus Jesus, for at vi kunde faa Aandens Forjættelse ved Troen.
La na bi bwiyer Ibrahim mero na bou nubo kumtacili nin Yecu Kiriti nin, di nayi lam ki bilenke batin yo nor yuwa tangbeko ceu.
15 Brødre! jeg taler paa Menneskevis: Ingen ophæver dog et Menneskes stadfæstede Arvepagt eller føjer noget dertil.
Keb mibo, miki tok kero ki diro nii firo ciya cikeu. Bwenno nor nii tu naci mā ne ri, mani ci dobti kakaa ci cobten diker ti dorcer no cin dokum kang noro curo nin di.
16 Men Abraham og hans Sæd bleve Forjættelserne tilsagte; der siges ikke: „Og Sædene”, som om mange, men som om een: „Og din Sæd”, hvilken er Kristus.
Naweu noro ci mam ki Ibrahim kange naniya ciyek. Tokbo ki,” naniya tini”, wo nungti ki kila-kilau, dila wiin cwar, “La ki naniya mwek,” wo co Kiristi yeu.
17 Jeg mener dermed dette: En Pagt, som forud er stadfæstet af Gud, kan Loven, som blev til fire Hundrede og tredive Aar senere, ikke gøre ugyldig, saa at den skulde gøre Forjættelsen til intet.
Naweu dike ma tok tiyeu co wo: Bolankawo bou ki coro 430 cumeu, la dobbo noro wo Kwama tū ki ƙabau.
18 Thi faas Arven ved Lov, da faas den ikke mere ved Forjættelse; men til Abraham har Gud skænket den ved Forjættelse.
Na no kwalito bou binen ki bolang di, ci bou bo ki nor tak. Dila Kwama ne Ibrahim ki nor.
19 Hvad skulde da Loven? Den blev føjet til for Overtrædelsernes Skyld (indtil den Sæd kom, hvem Forjættelsen gjaldt), besørget ved Engle, ved en Mellemmands Haand.
Nye dike bwi cii ne bolanke? Cii cob ten ki ker bwiranke kumeu nyimde naniyak Ibrahim meko bou, wo ker cer Kwama ne noreu. La bolanko cii neu kang nob tomangebo dii kwama kange nii wo tim tibereu. Naweeu, wo tim tibereu ki nung nii cuum wiin, dila Kwama wiin.
20 Men en Mellemmand er ikke kun for een Part; Gud derimod er een.
21 Er da Loven imod Guds Forjættelser? Det være langtfra! Ja, hvis der var givet en Lov, som kunde levendegøre, da var Retfærdigheden virkelig af Lov.
La bolangko ki ma kiye kange nor Kwamar ka? Kebo nyo, kibi duware ce! Nano ki ciin ne bolangko kange wo ane dume tiyeri, lano cak-cakeu an bou ki bolang ko wuro nin.
22 Men Skriften har indesluttet alt under Synd, for at Forjættelsen skulde af Tro paa Jesus Kristus gives dem, som tro.
La bifumer Kwama ro ƙuken dikero gwam kang bwiran ke nin. Kwama ma wuro nyo ri naci nebo nor cēr ka beko ki neka bilenke Yecu Kiristi ninneu na neken nubo ne bilenkeu.
23 Men førend Troen kom, holdtes vi indelukkede under Lovens Bevogtning til den Tro, som skulde aabenbares,
na nimde bilenke bou ri, ciin bwambo ki bolang, bi kum-kuwe, nimde bilenkeu cerkangu.
24 saa at Loven er bleven os en Tugtemester til Kristus, for at vi skulde blive retfærdiggjorte af Tro.
La bolangko yilam wo corbo tiye na nimde Kiristi bou, ri nabi fiya cerka ki bilenke.
25 Men efter at Troen er kommen, ere vi ikke mere under Tugtemester.
Dila na weu bilenkeu bekenneu, bi mani kang nii corkak tak.
26 Thi alle ere I Guds Børn ved Troen paa Kristus Jesus.
La kom gwam bi bei Kwamak ki bilenke ko ne Kiritti Yecu nineu.
27 Thi I, saa mange som bleve døbte til Kristus, have iført eder Kristus.
Gwam buro cii yuten mwem Kwama ko mor Almasiyau, kom duum bwiki meu ki Kiristi yesu.
28 Her er ikke Jøde eller Græker; her er ikke Træl eller fri; her er ikke Mand og Kvinde; thi alle ere I een i Kristus Jesus.
Bwe Yahudiya mani more kime kakaa Bwe Helene, canga mani kakaa wo kebo cangau, nii nabare mani kakaa nawiye, la kom gwam wiin mor Kiristi Yesu.
29 Men naar I høre Kristus til, da ere I jo Abrahams Sæd, Arvinger ifølge Forjættelse.
No kom na Kiristi ce ri, kom naniya Ibrahim mek, nob kwalib ki noro.

< Galaterne 3 >