Ezekiel 6

1 Og Herrens Ord kom til mig, og han sagde:

Dimteng kaniak ti sao ni Yahweh a kunana,

2 Du Menneskesøn! ret dit Ansigt imod Israels Bjerge, og spaa imod dem,

“Anak ti tao, isangom ti rupam kadagiti bantay ti Israel ket agipadtoka kadagitoy.

3 og sig: Israels Bjerge! hører den Herre, Herres Ord: Saa siger den Herre, Herre til Bjergene og til Højene, til Strømmene og til Dalene: Se, jeg vil føre Sværd over eder og ødelægge eders Høje.

Kunaem, 'Banbantay ti Israel, denggenyo ti sao ni Yahweh nga Apo! Kastoy ti kuna ni Yahweh nga Apo kadagiti bantay ken kadagiti turod, kadagiti igid ti waig, ken kadagiti tanap: Denggenyo! Iyegko ti kampilan maibusor kadakayo, ket dadaelekto dagiti nangangato a lugaryo.

4 Og eders Altre skulle ødelægges, og eders Solbilleder sønderknuses, og jeg vil lade eders saarede falde foran eders Afguder.

Ket mabaybay-anto dagiti altaryo ken madadaelto dagiti adigiyo, ket ibellengkonto dagiti natay a tattaoyo iti sangoanan dagiti didiosenda.

5 Og jeg vil lægge Israels Børns døde Kroppe foran deres Afguder og adsprede eders Ben trindt omkring eders Altre.

Iwalangkonto dagiti bangkay dagiti tattao ti Israel iti sangoanan dagiti didiosenda, ken maiwarawaranto dagiti tulangyo iti aglawlaw dagiti altaryo.

6 Overalt, hvor I bo, skulle Stæderne ødelægges og Højene blive øde, paa det at eders Altre kunne ødelægges og blive øde og eders Afguder sønderknuses og forsvinde og eders Solbilleder omhugges og eders Gerninger udslettes.

Sadinoman a pagnaedanyo, dagiti siudad ket madadaelto ken dagiti nangangato a lugar ket mabaybay-anto, isu a dagiti altaryo ket madadael ken mabaybay-anto. Ket madadael ken mapukawto dagitoy, maputedto dagiti adigiyo ken mapunasto dagiti nagbannoganyo.

7 Og saarede skulle falde midt iblandt eder, og I skulle fornemme, at jeg er Herren.

Adunto dagiti natay iti nagtetengngaanyo, ket maammoanyonto a Siak ni Yahweh!

8 Men jeg vil lade en Levning blive tilovers, idet der iblandt Hedningerne skulle være nogle af eder, som ere undkomne fra Sværdet, naar I blive adspredte i Landene.

Ngem mangibatiakto iti dadduma kadakayo, ken addanto sumagmamano a makalisi iti kampilan kadagiti nasion, inton naiwarawarakayo iti entero a pagilian.

9 Og de undkomne af eder skulle komme mig i Hu iblandt Hedningerne, hvorhen de ere bortførte som Fanger, naar jeg faar knækket deres bolerske Hjerte, som var afveget fra mig, og deres bolerske Øjne, som saa efter deres Afguder; og de skulle væmmes ved sig selv over de onde Ting, som de have gjort efter alle deres Vederstyggeligheder.

Ket dagidiay makalibas, malagipdakto kadagiti nasion a nakaipananda kas balud, a nagladingitak gapu iti saan a napudno a pusoda a nangtallikud kaniak ken gapu ta dagiti didiosenda ti pinilida a nagdaydayawan. Ket makitanto kadagiti rupada ti pannakadurmenda kadagiti bagbagida gapu iti kinadakesda ken gapu kadagiti amin a makarimon a naaramidda.

10 Og de skulle fornemme, at jeg er Herren; jeg har ikke talt uden Grund om at paaføre dem denne Ulykke.

Iti kasta, maammoandanto a Siak ni Yahweh. Daytoy ti makagapu a kinunak nga iyegko kadakuada daytoy a pagdaksanda.

11 Saa siger den Herre, Herre: Slaa i din Haand og stamp med din Fod, og sig ak over alle Israels Hus's slemme Vederstyggeligheder, at de maa falde ved Sværdet, ved Hungeren og ved Pesten.

Kastoy ti kuna ni Yahweh nga Apo: Itipatyo dagiti imayo ken agtabbugakayo! Kunaenyo, “Asikami pay!” gapu kadagiti makarimon nga aramid iti balay ti Israel! Ta mataydanto babaen iti kampilan, nakaru a panagbisin ken didigra.

12 Den, som er langt borte, skal dø ved Pesten, og den, som er nær, skal falde for Sværdet, men den overblevne og bevarede skal dø af Hungeren; og jeg vil fuldkomme min Harme imod dem.

Ti adda iti adayo ket matayto babaen iti didigra, ken ti adda iti asideg ket matayto babaen iti kampilan. Dagidiay mabati ken makalasat ket mataydanto iti nakaro a panagbisin; iti kastoy a wagas a maipalak-amko ti kasta unay a pungtotko kadakuada.

13 Og I skulle fornemme, at jeg er Herren, naar deres saarede ligge midt iblandt deres Afguder, trindt omkring deres Altre, paa alle fremragende Høje, paa alle Bjergenes Toppe og under alle grønne Træer og under alle løvrige Terebinther, hvor de ofrede Vellugt til alle deres Afguder.

Ket maammoanyonto a Siak ni Yahweh, inton maiwalang dagiti natay kadakuada iti ayan dagiti didiosenda, iti aglawlaw dagiti altarda, iti tunggal nangangato a turod—kadagiti amin a tuktok ti bantay, ken iti tunggal sirok ti nalangto a kayo ken iti dakkel a puon ti kayo a lugo—dagiti lugar a pagpupuoranda kadagiti insenso nga agpaay kadagiti amin a didiosenda.

14 Og jeg vil udrække min Haand over dem og gøre Landet til en Ødelæggelse og et Øde fremfor Dibla's Ørk, overalt hvor de bo; og de skulle fornemme, at jeg er Herren.

Ipakitakto ti pannakabalinko ket pagbalinekto a langalang ti daga ket awan serserbina, manipud iti let-ang agingga idiay Dibla, iti amin a lugar a pagnanaedanda. Ket maammoandanto a Siak ni Yahweh.”