Amos 6

1 Ve de trygge i Zion og de sorgløse paa Samarias Bjerg, de navnkundige iblandt det første af Folkene og dem, til hvilke Israels Hus kommer.

Asi pay dagiti nanam-ay idiay Sion ken dagiti natalged iti katurturodan a pagilian ti Samaria, dagiti mabigbigbig a lallaki iti kangrunaan kadagiti nasion, a pagpatpatulongan ti balay ti Israel!

2 Gaar over til Kalne og ser, og gaar derfra til det store Hamath, og drager ned til Filisternes Gath! mon de ere lykkeligere end disse Riger? eller mon deres Landemærke er større end eders Landemærke?

Ibagbaga dagiti mangidadaulo kadakayo, “Mapankayo idiay Calne ket kitaenyo; manipud sadiay, mapankayo idiay Hamath, ti dakkel a siudad; kalpasanna, sumalogkayo idiay Gat a lugar dagiti Filisteo. Nasaysayaat kadi dagidiay ngem ti dua a pagarianyo? Nalawlawa kadi ti beddengda ngem ti beddengyo?

3 I, som vise den onde Dag bort og bringe Volds Sæde til at komme nærmere!

Asi pay dagiti mangitantantan iti aldaw ti didigra ken mangpapaasideg iti trono ti kinaranggas.

4 Folk, som sove paa Elfenbens Senge og række sig paa deres Leje, og som æde Lam af Hjorden og Kalve fra Fedestalden;

Agid-iddada kadagiti kama a naaramid babaen iti marfil ken agul-uldagda kadagiti sofada. Sidsidaenda ti karne dagiti urbon a karnero manipud iti arban ken ti karne dagiti baka a nagappu iti kulungan.

5 som fremkunstle Toner efter Psalteren og, som David, optænke sig Strengeleg;

Agkankantada iti minamaag a kanta iti tokar ti arpa; agim-imbentoda kadagiti instrumento a kas iti inaramid ni David.

6 som drikke Vin af Skaaler og salve sig med den ypperste Olie, men føle ikke Smerte over Josefs Brøst!

Agin-inomda iti arak kadagiti mallukong ken sapsapoanda dagiti bagbagida kadagiti kanginaan a lana, ngem saanda nga agladingit iti pannakadadael ni Jose.

7 Derfor skulle de nu bortføres, fremmest iblandt de bortførte, og Frydesangen af dem, som rækkede sig, skal ophøre.

Isu a maitalawdan a kas balud a kadua dagiti umuna a maitalaw, ket sumardengton dagiti parambak dagiti agul-uldag.

8 Den Herre, Herre har svoret ved sig selv, siger Herren, Zebaoths Gud: Jeg afskyr Jakobs Stolthed og hader hans Paladser, derfor vil jeg prisgive Staden og dens Fylde.

Siak, nga Apo a ni Yahweh, ti nangisapata iti daytoy— daytoy ti imbaga ni Yahweh nga Apo, ti Dios a mannakabalin amin: “Kagurgurak ti kinapalangguad ni Jacob; kagurgurak dagiti sarikedkedna. Ngarud, iyawatkonto ti siudad ken amin nga adda iti daytoy.”

9 Og det skal ske, hvis der i eet Hus bliver ti Mænd tilovers, da skulle de dø;

Ket mapasamakto a no adda iti nabati a sangapulo a tao iti maysa a balay, mataydanto amin.

10 og en Mands næste Slægtning eller den, der besørger hans Begravelse, skal tage ham for at udbære Benene af Huset; og han skal sige til den, som er i det inderste af Huset: Mon der endnu er flere hos dig? og denne skal svare: Der er ingen! saa skal han sige: Tys! thi det er ikke Tid nu at paakalde Herrens Navn.

No umay ti kabagian ti maysa tao a mangala kadagiti bangkayda— ti tao a mangpuor kadagiti bangkay kalpasan nga irruarna dagitoy manipud iti balay— no ibagana iti tao nga adda iti uneg ti balay, “Adda kadi kaduam?” Ket no ibaga dayta a tao, “Awan”, ket ibagananto, “Agulimekka, ta masapul a saanta nga ibalikas ti nagan ni Yahweh.”

11 Thi se, Herren byder, og han slaar det store Hus i Splinter og det lille Hus i Stykker.

Ta kitaenyo, mangtedto ni Yahweh iti bilin, ket marumekto ti dakkel a balay kasta met ti bassit a balay.

12 Mon Heste løbe paa Klippen? mon man pløjer der med Øksne? thi I have omvendt Retten til Galde og Retfærdighedens Frugt til Malurt.

Makataray kadi dagiti kabalio kadagiti kabatbatoan a deraas? Pagaradoen kadi iti maysa a tao ti baka sadiay? Ngem pinagbalinyo a sabidong ti hustisia ken pinagbalinyo a napait ti bunga ti kinalinteg.

13 I som glædes ved det, som intet er, og som sige: Have vi ikke ved vor Styrke taget os Horn?

Dakayo nga agragragsak gapu ta sinakopyo ti Lodebar, nga ibagbagayo, “Saankadi a pinarmekmi ti Karnaim babaen iti bukodmi a pigsa?”

14 Thi se, jeg rejser et Folk imod eder, Israels Hus! siger Herren, Zebaoths Gud, og de skulle trænge eder fra Hamath af og indtil Bækken paa den slette Mark.

“Ngem kitaenyo, mangibangonakto iti maysa a nasion maibusor kadakayo, balay iti Israel”—daytoy ti imbaga ni Yahweh nga Apo, a Dios a mannakabalin-amin. “Parigatendakayonto manipud iti Lebo Hamat agingga iti waig ti Araba.”