Apostelenes gerninger 10
1 Men en Mand i Kæsarea ved Navn Kornelius, en Høvedsmand ved den Afdeling, som kaldes den italienske,
Ita, adda maysa a tao iti siudad ti Cesarea a managan Cornelio, maysa a kapitan dagiti soldado iti makunkuna a Rehimento Italiana.
2 en from Mand, der frygtede Gud tillige med hele sit Hus og gav Folket mange Almisser og altid bad til Gud,
Maysa isuna a napinget a tao, maysa nga agdaydayaw iti Dios a kaduana dagiti amin a kabbalayna; nangted isuna iti adu a kuarta kadagiti tattao a Judio ken kanayon nga agkarkararag iti Dios.
3 han saa klarlig i et Syn omtrent ved den niende Time paa Dagen en Guds Engel, som kom ind til ham og sagde til ham: „Kornelius!”
Idi ngannganin ti maika-siam nga oras iti aldaw, nalawag a nakitana iti maysa a sirmata ti maysa nga anghel ti Dios nga um-umay kenkuana. Kinuna ti anghel kenkuana,
4 Men han stirrede paa ham og blev forfærdet og sagde: „Hvad er det, Herre?” Han sagde til ham: „Dine Bønner og dine Almisser ere opstegne til Ihukommelse for Gud.
“Cornelio!” Miningmingan ni Cornelio ti anghel ken kasta unay ti pigergerna ket kinunana, “Apay, apo?” Kinuna ti anghel kenkuana, “Dagiti karkararag ken sagsagutmo kadagiti nakurapay ket nagpangato a kas pakalaglagipan a daton iti presensia ti Dios.
5 Og send nu nogle Mænd til Joppe, og lad hente en vis Simon med Tilnavn Peter.
Ita, mangibaonka iti tattao idiay ili ti Joppa a mangiyeg iti tao a managan Simon, a managan met laeng iti Pedro.
6 Han har Herberge hos en vis Simon, en Garver, hvis Hus er ved Havet.”
Makipagnanaed isuna iti maysa nga agkurkurti iti lalat a managan met laeng iti Simon, a ti balayna ket adda iti igid ti baybay.
7 Men da Engelen, som talte til ham, var gaaet bort, kaldte han to af sine Husfolk og en gudfrygtig Stridsmand af dem, som stadigt vare om ham.
Idi pimmanawen ti anghel a nakisarita kenkuana, inayaban ni Cornelio ti dua kadagiti adipen iti balayna, ken ti maysa a soldado nga agdaydayaw iti Dios manipud kadagiti soldado nga agserserbi met laeng kenkuana.
8 Og han fortalte dem det alt sammen og sendte dem til Joppe.
Imbaga ni Cornelio kadakuada ti amin a napasamak ket imbaonna isuda idiay Joppa.
9 Men den næste Dag, da disse vare undervejs og nærmede sig til Byen, steg Peter op paa Taget for at bede ved den sjette Time.
Ita, iti kabigatanna, idi ngannganin ti maika-innem nga oras, kabayatan nga agdaldaliasatda ken asidegdan iti siudad, napan met ni Pedro iti tuktok ti balay tapno agkararag.
10 Og han blev meget hungrig og vilde have noget at spise; men medens de lavede det til, kom der en Henrykkelse over ham,
Ket nabisinan isuna ket kayatna ti mangan iti uray ania, ngem idi madama nga aglutluto dagiti tattao iti taraon, nakakita isuna iti maysa a sirmata;
11 og han saa Himmelen aabnet og noget, der dalede ned, ligesom en stor Dug, der ved de fire Hjørner sænkedes ned paa Jorden;
ket nakitana a nalukatan ti tangatang ken adda maysa a pagkabilan a bumabbaba, maysa a banag a kasla dakkel nga ules a bumabbaba iti daga, a naipababa babaen iti uppat a sulina.
12 og i denne var der alle Jordens firføddede Dyr og krybende Dyr og Himmelens Fugle.
Iti unegna ket amin a kita dagiti ayup nga addaan iti uppat a saka ken banbanag nga agkarayam iti daga, ken dagiti billit iti tangatang.
13 Og en Røst lød til ham: „Staa op, Peter, slagt og spis!”
Ket nagsao ti maysa a timek kenkuana, “Bumangonka Pedro, mangpartika ket manganka.”
14 Men Peter sagde: „Ingenlunde, Herre! thi aldrig har jeg spist noget vanhelligt og urent.”
Ngem kinuna ni Pedro, “Saan Apo; ta saanak nga nangnangan iti aniaman a narugit ken saan a nadalus.”
15 Og atter for anden Gang lød der en Røst til ham: „Hvad Gud har renset, holde du ikke for vanhelligt!”
Ngem nagsao manen ti timek kenkuana iti maikadua a gundaway: “Ti aniaman a dinalusan ti Apo, saanmo nga awagan a narugit.”
16 Og dette skete tre Gange, og straks blev Dugen igen optagen til Himmelen.
Napasamak daytoy iti tallo a daras; ket dagus a naipangato ti pagkabilan idiay tangatang.
17 Men medens Peter var tvivlraadig med sig selv om, hvad det Syn, som han havde set, maatte betyde, se, da havde de Mænd, som vare udsendte af Kornelius, opspurgt Simons Hus og stode for Porten.
Kabayatan a mariro unay ni Pedro no ania ti mabalin a kayat a sawen ti sirmata a nakitana, nakatakder met dagiti lallaki nga imbaon ni Cornelio iti sangoanan ti ruangan, kalpasan a dinamagda ti pagnaanda a mapan iti balay.
18 Og de raabte og spurgte, om Simon med Tilnavn Peter havde Herberge der.
Ket immawagda ken dinamagda no ni Simon a managan met laeng iti Pedro ket agigian sadiay.
19 Men idet Peter grublede over Synet, sagde Aanden til ham: „Se, der er tre Mænd, som søge efter dig;
Kabayatan a panpanunoten pay laeng ni Pedro ti maipanggep iti sirmata, kinuna ti Espiritu kenkuana, “Kitaem, adda tallo a lallaki a mangbirbirok kenka.
20 men staa op, stig ned, og drag med dem uden at tvivle; thi det er mig, som har sendt dem.”
Tumakderka ket umulogka ket kumuyogka kadakuada. Saanka nga agbuteng a kumuyog kadakuada, gapu ta imbaonko ida.”
21 Saa steg Peter ned til Mændene og sagde: „Se, jeg er den, som I søge efter; hvad er Aarsagen, hvorfor I ere komne?”
Isu nga immulog ni Pedro a napan kadagiti lallaki ket kinunana, “Siak ti birbirukenyo. Apay nga immaykayo?”
22 Men de sagde: „Høvedsmanden Kornelius, en retfærdig og gudfrygtig Mand, som har godt Vidnesbyrd af hele Jødernes Folk, har af en hellig Engel faaet Befaling fra Gud til at lade dig hente til sit Hus og høre, hvad du har at sige.”
Kinunada, “Ti kapitan dagiti soldado a managan Cornelio, maysa a nalinteg a tao ken maysa nga agdaydayaw iti Dios, ken nasayaat ti pakasarsaritaanna iti entero a pagilian dagiti Judio ket binagaan ti nasantoan nga anghel ti Dios a mangibaon iti umay kenka tapno umayka idiay balayna, tapno agdengngeg isuna iti mensahe nga aggapu kenka.”
23 Da kaldte han dem ind og gav dem Herberge. Men den næste Dag stod han op og drog bort med dem, og nogle af Brødrene fra Joppe droge med ham.
Isu nga inawis ida ni Pedro a sumrek ken makipagian kenkuana. Iti simmaruno a bigat, bimmangon ket kimmuyog kadakuada, ket dadduma kadagiti kakabsat manipud Joppa ti nangkadua kenkuana.
24 Og den følgende Dag kom de til Kæsarea. Men Kornelius ventede paa dem og havde sammenkaldt sine Frænder og nærmeste Venner.
Iti simmaruno nga aldaw, simmangpetda idiay Cesarea. Agur-uray ni Cornelio kadakuada; inummongna dagiti kakabagianna ken dagiti asideg a gagayyemna.
25 Men da det nu skete, at Peter kom ind, gik Kornelius ham i Møde og faldt ned for hans Fødder og tilbad ham.
Ket napasamak nga idi simrek ni Pedro, sinabat isuna ni Cornelio ket nagdumog iti sakaananna kas panangipakitana iti panangdayawna kenkuana.
26 Men Peter rejste ham op og sagde: „Staa op! ogsaa jeg er selv et Menneske.”
Ngem pinatakder isuna ni Pedro ket kinunana, “Tumakderka; siak ket tao met laeng.”
27 Og under Samtale med ham gik han ind og fandt mange samlede.
Kabayatan a makisarsarita ni Pedro kenkuana, simrek isuna ket nasarakanna iti adu a tattao a naummong.
28 Og han sagde til dem: „I vide, hvor utilbørligt det er for en jødisk Mand at omgaas med eller komme til nogen, som er af et fremmed Folk; men mig har Gud vist, at jeg ikke skulde kalde noget Menneske vanhelligt eller urent.
Kinunana kadakuada, “Dakayo a mismo, ammoyo a saan a maiparbeng para iti maysa a Judio a makikadua wenno mangsarungkar iti siasinoman manipud iti sabali a pagilian. Ngem impakita kaniak ti Dios a masapul a saanko nga awagan ti siasinoman iti narugit wenno saan a nadalus.
29 Derfor kom jeg ogsaa uden Indvending, da jeg blev hentet; og jeg spørger eder da, af hvad Aarsag I hentede mig?”
Isu nga immayak a saanak a nakirikiar, idi napaayabanak. Ngarud, damagek kadakayo no apay a pinaayabandak.”
30 Og Kornelius sagde: „For fire Dage siden fastede jeg indtil denne Time, og ved den niende Time bad jeg i mit Hus; og se, en Mand stod for mig i et straalende Klædebon,
Kinuna ni Cornelio, “Uppat nga aldawen iti napalabas, iti kastoy met laeng nga oras, agkarkararagak iti maika-siam nga oras iti balayko; pagammoan, maysa a lalaki a sikakawes iti naraniag ti nagtakder iti sangoanak.
31 og han sagde: Kornelius! din Bøn er hørt, og dine Almisser ere ihukommede for Gud.
Kinunana, 'Cornelio, nanggeg ti Dios ti kararagmo, ken dagiti sagsagutmo kadagiti nakurapay ket impalagipna iti Dios ti maipanggep kenka.
32 Send derfor Bud til Joppe og lad Simon med Tilnavn Peter kalde til dig; han har Herberge i Garveren Simons Hus ved Havet; han skal tale til dig, naar han kommer.
Isu a mangibaonka iti tao idiay Joppa, ket paayabam ti tao a managan Simon, a maawagan met laeng iti Pedro. Agnanaed isuna iti balay ti maysa nga agkurkurti iti lalat a managan Simon, iti igid ti baybay.'
33 Derfor sendte jeg straks Bud til dig, og du gjorde vel i at komme. Nu ere vi derfor alle til Stede for Guds Aasyn for at høre alt, hvad der er dig befalet af Herren.”
Isu a dagus a nangibaonak iti mangayab kenka. Naimbagka iti iyaaymo. Ket ita, addakami amin ditoy iti imatang ti Dios, tapno agdengngeg iti tunggal banag nga insuro ti Dios nga ibagam.”
34 Men Peter oplod Munden og sagde: „Jeg forstaar i Sandhed, at Gud ikke anser Personer;
Ket nagsao ni Pedro a kinunana, “Pudno, maawatak nga awan iti idumduma ti Dios.
35 men i hvert Folk er den, som frygter ham og gør Retfærdighed, velkommen for ham;
Ngem ketdi, ti tunggal pagilian nga agdaydayaw ken agar-aramid kadagiti nalinteg nga ar-aramid ket awatenna.
36 — det Ord, som han sendte til Israels Børn, da han forkyndte Fred ved Jesus Kristus: han er alles Herre.
Ammoyo ti mensahe nga intedna kadagiti tattao ti Israel, idi impakaammona ti naimbag a damag maipanggep iti talna babaen kenni Jesu-Cristo, nga Apo ti amin-
37 I kende det, som er udgaaet over hele Judæa, idet det begyndte fra Galilæa, efter den Daab, som Johannes prædikede,
dakayo a mismo ket ammoyo dagiti napaspasamak, a naaramid iti entero a Judea, nangrugi idiay Galilea, kalpasan iti pannakabuniag nga inwaragawag ni Juan;
38 det om Jesus fra Nazareth, hvorledes Gud salvede ham med den Helligaand og Kraft, han, som drog omkring og gjorde vel og helbredte alle, som vare overvældede af Djævelen; thi Gud var med ham;
dagiti pasamak a mainaig kenni Jesus ti Nasaret, no kasano nga inikkan isuna ti Dios iti Espiritu Santo ken iti pannakabalin. Napan isuna nagar-aramid iti nasayaat ken pinaimbagna amin nga indadanes ti diablo, gapu ta kaduana ti Dios.
39 og vi ere Vidner om alt det, som han har gjort baade i Jødernes Land og i Jerusalem, han, som de ogsaa sloge ihjel, idet de hængte ham paa et Træ.
Saksikami kadagiti amin a banag nga inaramidna iti pagilian dagiti Judio ken idiay Jerusalem-daytoy Jesus a pinatayda, babaen iti panangibitinda kenkuana iti kayo.
40 Ham oprejste Gud paa den tredje Dag og gav ham at aabenbares,
Daytoy a tao a pinagungar ti Dios iti maikatlo nga aldaw ken namagbalin kenkuana a nalatak,
41 ikke for hele Folket, men for de Vidner, som vare forud udvalgte af Gud, for os, som spiste og drak med ham, efter at han var opstanden fra de døde.
saan a kadagiti amin a tattao, ngem kadagiti saksi a sakbay pay ket pinilin ti Dios - dataki a mismo, a nangan ken imminom a kaduana kalpasan a nagungar isuna manipud iti patay.
42 Og han har paabudt os at prædike for Folket og at vidne, at han er den af Gud bestemte Dommer over levende og døde.
Binilinnakami nga ikasabami kadagiti tattao ken saksianmi a daytoy ti napili ti Dios nga agbalin nga Ukom dagiti sibibiag ken dagiti natay.
43 Ham give alle Profeterne det Vidnesbyrd, at enhver, som tror paa ham, skal faa Syndernes Forladelse ved hans Navn.”
Isuna ti saksaksian dagiti amin a profeta, tapno tunggal maysa a mamati kenkuana ket umawatto iti pannakapakawan dagiti basbasol babaen iti naganna.”
44 Medens Peter endnu talte disse Ord, faldt den Helligaand paa alle dem, som hørte Ordet.
Kabayatan nga ibagbaga pay laeng ni Pedro dagitoy a banbanag, immay ti Espiritu Santo kadagiti amin nga agdengdengngeg iti mensahena.
45 Og de troende af Omskærelsen, saa mange, som vare komne med Peter, bleve meget forbavsede over, at den Helligaands Gave var bleven udgydt ogsaa over Hedningerne;
Dagiti tattao a naibilang iti nakugit a bunggoy dagiti namati - amin dagidiay nakikuyog kenni Pedro-ket nagsiddaawda, gapu ta ti sagut ti Espiritu Santo ket naibukbok met kadagiti Hentil.
46 thi de hørte dem tale i Tunger og ophøje Gud.
Ta nangngegdan dagitoy a Hentil nga agsasao iti sabali a pagsasao ken agdaydayaw iti Dios. Ket simmungbat ni Pedro,
47 Da svarede Peter: „Mon nogen kan formene disse Vandet, saa de ikke skulde døbes, de, som dog have faaet den Helligaand lige saa vel som vi?”
“Adda kadi siasinoman a manglapped iti pannakabausitar dagitoy a tattao, dagitoy a tattao a nangawat iti Espiritu Santo a kasta met kadatayo?”
48 Og han befalede, at de skulde døbes i Jesu Kristi Navn. Da bade de ham om at blive der nogle Dage.
Kalpasan ket binilinna isuda a mabautisaranda iti nagan ni Jesu-Cristo. Ket dinawatda kenkuana a makipagnaed isuna kadakuada iti sumagmamano nga aldaw.
