< Anden Krønikebog 6 >
1 Da sagde Salomo: Herren har sagt, at han vilde bo i Mørket.
Então Salomão disse: “Yahweh disse que iria habitar na escuridão espessa”.
2 Og jeg har bygget dig en Boligs Hus, ja en fast Bolig, at du skal bo der evindelig.
Mas eu lhe construí uma casa e um lar, um lugar para você morar para sempre”.
3 Og Kongen vendte sig om og velsignede al Israels Menighed; thi al Israels Menighed stod.
O rei virou seu rosto, e abençoou toda a assembléia de Israel; e toda a assembléia de Israel ficou de pé.
4 Og han sagde: Lovet være Herren, Israels Gud! som talte med sin Mund til David, min Fader, og opfyldte det med sine Hænder og sagde:
Ele disse: “Bendito seja Javé, o Deus de Israel, que falou com sua boca a Davi, meu pai, e com suas mãos o cumpriu, dizendo:
5 Fra den Dag da jeg udførte mit Folk af Ægyptens Land, har jeg ikke udvalgt nogen Stad af alle Israels Stammer, til at man skulde bygge et Hus, at mit Navn skulde være der; ikke heller har jeg udvalgt nogen Mand til at være en Fyrste over mit Folk Israel;
'Desde o dia em que tirei meu povo da terra do Egito, não escolhi nenhuma cidade de todas as tribos de Israel para construir uma casa, para que meu nome estivesse lá, e não escolhi nenhum homem para ser príncipe sobre meu povo Israel;
6 men jeg udvalgte Jerusalem, at mit Navn skal være der, og jeg udvalgte David, at han skulde være over mit Folk Israel.
mas agora escolhi Jerusalém, para que meu nome estivesse lá; e escolhi Davi para estar sobre meu povo Israel'.
7 Og det var i min Fader Davids Hjerte at bygge Herren Israels Guds Navn et Hus.
Agora estava no coração de Davi meu pai para construir uma casa para o nome de Iavé, o Deus de Israel.
8 Men Herren sagde til David, min Fader: Fordi det har været i dit Hjerte at bygge mit Navn et Hus, da gjorde du vel deri, at det var i dit Hjerte.
Mas Javé disse a Davi meu pai: 'Enquanto estava em seu coração construir uma casa para o meu nome, você fez bem que estivesse em seu coração;
9 Dog skal du ikke bygge det Hus; men din Søn, som skal udgaa af dine Lænder, han skal bygge mit Navn et Hus.
no entanto, você não construirá a casa, mas seu filho que sairá do seu corpo, ele construirá a casa para o meu nome'.
10 Og Herren har stadfæstet sit Ord, som han talte; thi jeg er kommen op i Davids, min Faders, Sted og sidder paa Israels Trone, som Herren talte, og har bygget Herren Israels Guds Navn et Hus.
“Javé cumpriu sua palavra que falou; pois eu me levantei no lugar de Davi, meu pai, e me sentei no trono de Israel, como Javé prometeu, e construí a casa para o nome de Javé, o Deus de Israel.
11 Og der har jeg sat Arken, hvori Herrens Pagt er, som han gjorde med Israels Børn.
Ali coloquei a arca, na qual está o pacto de Javé, que ele fez com os filhos de Israel”.
12 Og han stod foran Herrens Alter, for al Israels Forsamling, og udbredte sine Hænder.
Ele estava diante do altar de Iavé na presença de toda a assembléia de Israel, e estendeu suas mãos
13 Men Salomo havde gjort en Forhøjning af Kobber og sat den midt i Gaarden, fem Alen var dens Længde, og fem Alen var dens Bredde og tre Alen var dens Højde; og han stod paa den og knælede paa sine Knæ for al Israels Forsamling og udbredte sine Hænder imod Himmelen.
(pois Salomão tinha feito uma plataforma de bronze, cinco cúbitos de comprimento, cinco cúbitos de largura e três cúbitos de altura, e a tinha colocado no meio do tribunal; e ele ficou de pé sobre ela, e ajoelhou-se diante de toda a assembléia de Israel, e estendeu suas mãos em direção ao céu).
14 Og han sagde: Herre, Israels Gud! der er ingen Gud som du, i Himmelen eller paa Jorden, du, som holder Pagten og Miskundheden med dine Tjenere, som vandre for dit Ansigt af deres ganske Hjerte,
Então ele disse: “Javé, o Deus de Israel, não há Deus como tu no céu ou na terra - tu que guardas aliança e bondade amorosa com teus servos que caminham diante de ti com todo o coração;
15 du, som har holdt din Tjener David, min Fader, det, du talte til ham; thi du har talt med din Mund og fuldkommet med din Haand, som det ses paa denne Dag.
que guardaste com teu servo Davi, meu pai, o que lhe prometeste. Sim, você falou com sua boca, e a cumpriu com sua mão, como é hoje.
16 Og nu, Herre, Israels Gud! hold din Tjener David, min Fader, det, som du har tilsagt ham, og sagt: Dig skal ikke fattes en Mand for mit Ansigt, som skal sidde paa Israels Trone, naar ikkun dine Børn bevare deres Vej, at vandre i min Lov, saaledes som du har vandret for mit Ansigt.
“Agora, pois, Javé, o Deus de Israel, guarda com teu servo Davi, meu pai, o que lhe prometeste, dizendo: 'Não te faltará um homem à minha vista para te sentares no trono de Israel, se apenas teus filhos tomarem cuidado com o seu caminho, para andar na minha lei como tu andaste diante de mim'.
17 Og nu, Herre, Israels Gud! lad dit Ord staa fast, som du talede til din Tjener, til David.
Agora, portanto, Javé, o Deus de Israel, que sua palavra seja verificada, a qual você falou a seu servo Davi.
18 Thi sandelig, monne Gud skulde bo hos Menneskene paa Jorden? se, Himlene og Himlenes Himle kunne ikke rumme dig, hvor langt mindre dette Hus, som jeg har bygget?
“Mas será que Deus realmente habitará com os homens na terra? Eis que o céu e o céu dos céus não te podem conter; quanto menos esta casa que eu construí!
19 Men vend dit Ansigt til din Tjeners Bøn og til hans ydmyge Begæring, Herre, min Gud! at høre paa det Raab og paa den Bøn, som din Tjener beder for dit Ansigt:
Mas respeita a oração de teu servo e a sua súplica, Javé meu Deus, para ouvir o grito e a oração que teu servo faz diante de ti;
20 At dine Øjne maa være aabnede over dette Hus Dag og Nat, over det Sted, som du har sagt om, at du vilde sætte dit Navn der til at høre den Bøn, som din Tjener beder paa dette Sted;
para que teus olhos estejam abertos para esta casa dia e noite, mesmo para o lugar onde disseste que porias teu nome, para ouvir a oração que teu servo fará para este lugar.
21 og at du vilde høre paa din Tjeners og dit Folk Israels ydmyge Begæringer, som de skulle bede paa dette Sted; og at du vilde høre det fra det Sted, hvor du bor i Himmelen, ja at du vilde høre og forlade.
Ouça as petições de seu servo e de seu povo Israel, quando eles rezarem para este lugar. Sim, ouça de seu lugar de residência, mesmo do céu; e quando ouvir, perdoe.
22 Dersom nogen synder imod sin Næste, og man paalægger ham en Ed i at lade ham sværge, og den Ed kommer for dit Alter i dette Hus:
“Se um homem pecar contra seu próximo, e lhe for feito um juramento para fazê-lo jurar, e ele vier e jurar diante de seu altar nesta casa,
23 Da ville du høre fra Himmelen af og gøre derefter og dømme dine Tjenere, saa at du betaler den ugudelige og fører hans Vej over hans Hoved og retfærdiggør den retfærdige og giver ham efter hans Retfærdighed.
então ouça do céu, aja e julgue seus servos, trazendo retribuição ao ímpio, para trazer seu caminho sobre sua própria cabeça; e justificando o justo, para dar-lhe de acordo com sua justiça.
24 Og dersom dit Folk Israel bliver slaget for Fjendens Ansigt, naar de have syndet imod dig, og de da omvende sig og bekende dit Navn og bede og bønfalde om Naade for dit Ansigt i dette Hus:
“Se seu povo Israel for atingido diante do inimigo por ter pecado contra você, e se voltar e confessar seu nome, e rezar e suplicar diante de você nesta casa,
25 Da Ville du høre fra Himmelen af og forlade dit Folks, Israels, Synd og føre dem tilbage til det Land, som du har givet dem og deres Fædre.
então ouça do céu, e perdoe o pecado de seu povo Israel, e traga-o novamente à terra que você deu a eles e a seus pais.
26 Naar Himmelen bliver tillukket, og der ikke vorder Regn, fordi de have syndet imod dig, og de da bede paa dette Sted og bekende dit Navn og omvende sig fra deres Synd, fordi du ydmyger dem:
“Quando o céu estiver fechado e não houver chuva porque eles pecaram contra você, se orarem para este lugar e confessarem seu nome, e se voltarem do pecado deles quando você os afligir,
27 Da ville du høre i Himmelen og forlade dine Tjeneres og dit Folks, Israels, Synd, fordi du viser dem den gode Vej, paa hvilken de skulle vandre; og du ville give Regn over dit Land, som du har givet dit Folk til Arv.
então ouça no céu, e perdoe o pecado de seus servos, seu povo Israel, quando você lhes ensinar o bom caminho em que devem andar, e enviar chuva em sua terra, que você deu ao seu povo por herança.
28 Naar der vorder Hunger i Landet, naar der vorder Pest, naar der vorder Tørke og Brand i Korn, Græshopper og Kornorme, naar hans Fjender ængste ham i hans Stæders Land, naar der kommer alle Haande Plage og alle Haande Sygdom;
“Se houver fome na terra, se houver peste, se houver ferrugem ou míldio, gafanhoto ou lagarta; se seus inimigos os sitiarem na terra de suas cidades; seja qual for a praga ou seja qual for a doença -
29 al Bøn, al ydmyg Begæring, som sker af hvert Menneske eller af alt dit Folk Israel, som kender hver sin Plage og sin Smerte og udbreder sine Hænder til dette Hus:
seja qual for a oração e súplica feita por qualquer homem, ou por todo o teu povo Israel, que conhecerá cada um a sua própria praga e sua própria dor, e estenderá as mãos para esta casa,
30 Den ville du da høre fra Himmelen af, fra den faste Bolig, i hvilken du bor, og forlade og give enhver efter alle hans Veje, ligesom du kender hans Hjerte; thi du alene kender for dig Menneskens Børns Hjerter,
então ouve do céu a tua morada e perdoa, e presta a cada homem de acordo com todos os seus caminhos, cujo coração tu conheces (para ti, até mesmo tu só, conheces o coração dos filhos dos homens),
31 paa det de skulle frygte dig og vandre i dine Veje alle de Dage, hvilke de leve i Landet, som du har givet vore Fædre.
para que eles te temam, para que andem nos teus caminhos enquanto viverem na terra que deste a nossos pais.
32 Ja, ogsaa den fremmede, som ikke er af dit Folk Israel, men kommer fra et langt fraliggende Land for dit store Navns og for din stærke Haands og din udrakte Arms Skyld, og de komme og bede imod dette Hus:
“Além disso, em relação ao estrangeiro, que não é do seu povo Israel, quando vier de um país distante por causa do seu grande nome e da sua mão poderosa e do seu braço estendido, quando vierem rezar para esta casa,
33 Ham ville du da høre fra Himmelen af, fra den faste Bolig, i hvilken du bor, og gøre efter alt det, som den fremmede raaber til dig om; paa det at alle Folk paa Jorden maa kende dit Navn og frygte dig, ligesom dit Folk Israel, og at de maa vide, at dette Hus, som jeg har bygget, er kaldet efter dit Navn.
então ouça do céu, mesmo do seu lugar de residência, e faça de acordo com tudo o que o estrangeiro chamar por você; para que todos os povos da terra saibam o seu nome e o temam, assim como o seu povo Israel, e para que saibam que esta casa que construí é chamada pelo seu nome.
34 Naar dit Folk drager ud til Krigen imod sine Fjender, paa den Vej, hvor du sender dem hen, og de bede til dig, vendte imod Vejen til den Stad, som du udvalgte, og imod det Hus, som jeg har bygget til dit Navn:
“Se seu povo sair para lutar contra seus inimigos, por qualquer forma que você os envie, e eles lhe rezarem para esta cidade que você escolheu, e para a casa que eu construí para seu nome;
35 Da ville du høre deres Bøn og deres ydmyge Begæring fra Himmelen af og skaffe dem Ret.
então ouça do céu suas orações e suas súplicas, e mantenha sua causa.
36 Naar de synde imod dig (thi der er intet Menneske, som jo synder), og du bliver vred paa dem og giver dem hen for deres Fjenders Ansigt, og de, som have fanget dem, føre dem fangne bort til et Land langt borte eller nær hos,
“Se eles pecarem contra você (pois não há homem que não peca), e você estiver zangado com eles e os entregar ao inimigo, de modo que eles os levem cativos para uma terra distante ou próxima;
37 og de tage det igen til Hjerte udi Landet, hvori de ere fangne, og omvende sig og bede til dig om Naade i deres Fangenskabs Land, og de sige: Vi have syndet, handlet ilde og været ugudelige;
yet se eles caírem em si na terra onde são levados cativos, e se voltarem novamente, e lhe fizerem súplicas na terra de seu cativeiro, dizendo: 'Nós pecamos, fizemos perversamente, e procedemos maliciosamente';
38 og de omvende sig til dig af deres ganske Hjerte og af deres ganske Sjæl i deres Fangenskabs Land, hvor de holde dem fangne; og de bede, vendte imod Vejen til deres Land, som du har givet deres Fædre, og imod Staden, som du udvalgte, og imod Huset, som jeg har bygget for dit Navn:
se voltarem a vós de todo o coração e com toda a alma na terra de seu cativeiro, onde foram levados cativos, e rezarem para a terra que destes a seus pais, e para a cidade que escolhestes, e para a casa que construí para vosso nome;
39 Da ville du høre fra Himmelen af, fra den faste Bolig, som du bor udi, deres Bøn og deres ydmyge Begæringer og skaffe dem Ret og forlade dit Folk det, som de have syndet imod dig.
então escutai do céu, mesmo de vossa morada, suas orações e suas súplicas, e mantende sua causa, e perdoai a vosso povo que pecou contra vós.
40 Nu, min Gud! kære, lad dine Øjne være aabnede, og lad dine Øren give Agt paa den Bøn, som sker paa dette Sted.
“Agora, meu Deus, deixai, peço-vos, que vossos olhos estejam abertos, e que vossos ouvidos estejam atentos à oração que é feita neste lugar.
41 Saa staa nu op, Herre, Gud! til din Hvile, du og din Magts Ark: Herre, Gud! lad dine Præster iføres Frelse, og lad dine hellige glæde sig i det gode!
“Agora, portanto, levanta-te, Javé Deus, em teu lugar de descanso, tu e a arca de tuas forças”. Que seus sacerdotes, Javé Deus, se vistam de salvação e que seus santos se regozijem com a bondade.
42 Herre, Gud! forskyd ikke din Salvedes Ansigt; kom den Naade, du viste imod din Tjener David, i Hu!
“Yahweh Deus, não vire o rosto de seu ungido. Lembre-se de suas amorosas gentilezas para com David, seu servo”.