< Første Krønikebog 17 >

1 Og det skete, der David boede i sit Hus, da sagde David til Nathan, Profeten: Se, jeg bor i et Hus af Cedertræ, og Herrens Pagts Ark bor under Tæpper.
Napasamak daytoy kalpasan a nagnaeden ti ari iti balayna, kinunana kenni Natan a propeta, “Kitaem, agnanaedak iti balay a naaramid iti sedro, ngem adda iti sirok ti tolda ti lakasa ti tulag ni Yahweh.”
2 Da sagde Nathan til David: Gør alt det, som er i dit Hjerte; thi Gud er med dig.
Ket kinuna ni Natan kenni David, “Mapanka, ket aramidem ti adda dita pusom, ta adda kenka ti Dios.
3 Men det skete i den samme Nat, at Guds Ord lød til Nathan, sigende:
Ngem iti dayta met laeng a rabii, dimteng kenni Natan ti sao ti Dios a kinunana,
4 Gak, og du skal sige til David, min Tjener: Saa sagde Herren: Du skal ikke bygge mig et Hus til at bo udi,
“Mapanka ket ibagam kenni David nga adipenko, 'Kastoy ti kinuna ni Yahweh: Saannak nga ipatakderan iti balay a pagnaedak.
5 efterdi jeg har ikke boet i et Hus fra den Dag, da jeg opførte Israel, og indtil denne Dag; men jeg vandrede fra Paulun til Paulun og fra Tabernakel til Tabernakel.
Ta saanak a nagnaed iti maysa a balay manipud iti aldaw nga impanawko ti Israel idiay Egipto agingga iti agdama nga aldaw. Ngem ketdi, nagnanaedak iti tolda, iti maysa a tabernakulo, kadagiti naduma-duma a luglugar.
6 Hvor som helst jeg har vandret i al Israel, har jeg vel der talt noget Ord med en af Israels Dommere, som jeg har befalet at føde mit Folk, og sagt: Hvorfor bygge I mig ikke et Hus af Cedertræ?
Kadagiti amin a lugar nga immakarak a kadduak ti entero nga Israel, adda kadi ti aniaman nga imbagak iti siasinoman kadagiti mangidadaulo iti Israel a dinutokak a mangaywan kadagiti tattaok, a kunak, “'Apay a saandak nga impatakderan iti balay a naaramid iti sedro?"”'
7 Saa skal du nu sige saaledes til min Tjener, til David: Saa sagde den Herre Zebaoth: Jeg tog dig fra Faarestien, fra Faarene, at du skulde være en Fyrste over mit Folk Israel.
“Ita ngarud, ibagam iti adipenko a ni David, 'Kastoy ti kuna ni Yahweh a Mannakabalin-amin: “Innalaka manipud iti pagpaaraban, manipud iti panangsursurotmo kadagiti karnero, tapno sika iti mangituray kadagiti tattaok nga Israelita.
8 Og jeg har været med dig, i hvor du gik, og har udryddet alle dine Fjender for dit Ansigt og gjort dig et Navn som de stores Navn, som ere paa Jorden.
Ket addaak a kanayon kenka sadinoman a napanam ket pinasagko amin dagiti kabusormo iti sangoanam. Ket iyaramidanka iti nagan, kas iti nagan dagiti naindaklan a tattao nga adda iti rabaw iti daga.
9 Og jeg har beredt mit Folk Israel et Sted og plantet det, at det skal bo paa sit Sted og ikke ydermere forstyrres; og uretfærdige Folk skulle ikke mere fortrykke det som i Begyndelsen,
Mangpiliakto iti lugar a pagnaedan dagiti tattaok nga Israelita ket pagtalinaedekto isuda sadiay, tapno agnaeddanto iti kabukbukodanda a lugar ket saandanton a pulos a mariribuk pay. Saanton nga idadanes ida dagiti nadangkes a tattao, a kas iti inaramidda idi,
10 endog fra de Dage, da jeg gav Dommere Befaling over mit Folk Israel; og jeg har ydmyget alle dine Fjender, og jeg kundgør dig, at Herren vil bygge dig et Hus.
kas iti ar-aramidenda manipud kadagiti al-aldaw a binilinko dagiti uk-ukom a mangituray kadagiti tattaok nga Israelita. Ket parmekekto dagiti amin a kabusormo. Kas kanayonanna, ibagak kenka, Siak a ni Yahweh ket ipatakderankanto iti balay.
11 Og det skal ske, naar dine Dage ere til Ende, at du gaar herfra med dine Fædre, da vil jeg oprejse din Sæd efter dig, det skal være en af dine Sønner, og jeg vil stadfæste hans Rige.
Mapasamakto dayta inton malpasen dagiti al-aldawmo ket mapankan iti ayan dagiti ammam, itag-aykonto ti kaputotam a sumaruno kenka, ket maysa kadagiti kaputotam, pagtalinaedekto ti pagarianna.
12 Han skal bygge mig et Hus, og jeg vil stadfæste hans Stol evindelig.
Ipatakderannakto iti balay, ket pagtalinaedekto ti tronona iti agnanayon.
13 Jeg vil være ham en Fader, og han skal være mig en Søn; og jeg vil ikke lade min Miskundhed vige fra ham, saaledes som jeg lod den vige fra ham, som var før dig.
Siakto ti amana, ket isunanto ti anakko. Saankonto a babawyen manipud kenkuana ti kinapudnok iti tulagko a kas iti panangibabawik manipud kenni Saul, a nagturay sakbay kenka.
14 Men jeg vil befæste ham i mit Hus og i mit Rige evindelig, og hans Stol skal være fast evindelig.
Isaadkonto isuna a mangituray iti balayko ken iti pagariak iti agnanayon, ket agtalinaedto ti tronona iti agnanayon."”'
15 Efter alle disse Ord og efter hele dette Syn, saaledes talte Nathan til Kong David.
Nakisao ni Natan kenni David ket impadamagna kenkuana amin dagitoy a sasao, ket imbagana kenkuana ti sibubukel a sirmata.
16 Da gik Kong David ind og blev for Herrens Ansigt, og sagde: Hvo er jeg, Herre Gud, og hvad er mit Hus, at du har ført mig hidindtil?
Ket simrek ni David, nagtugaw iti sangoanan ni Yahweh; kinunana, “Siasinoak, O Yahweh a Dios, ken ania ti pamiliak, ta impannak iti daytoy a kasasaad?
17 Men dette var endnu lidet agtet for dine Øjne, o Gud! saa du endog talte om din Tjeners Hus i Fremtiden; og du har set til mig paa Menneskers Vis, du Gud Herren i det høje!
Ket bassit daytoy a banag iti imatangmo, O Dios. Imbagam dagiti naindaklan a banbanag a mapasamakto iti masakbayan kadagiti pamilia toy adipenmo, ket impakitam kaniak dagiti masakbayan a henerasion, O Yahweh a Dios.
18 Hvad skal David ydermere tale til dig om dem Ære, som du har bevist imod din Tjener; thi du kender din Tjener.
Ania pay ti maibagak kenka, siak a ni David? Pinadayawam daytoy adipenmo. Inikkam daytoy adipenmo iti naisangsangayan a pammadayaw.
19 Herre! for din Tjeners Skyld og efter dit Hjerte har du gjort al denne store Ting, at du vilde lade mig vide alle de store Ting.
O Yahweh, para iti pagimbagan daytoy adipenmo, ken tapno matungpal ti bukodmo a panggep, inaramidmo daytoy a naindaklan a banag tapno ipakitam dagiti amin a naindaklan nga aramidmo.
20 Herre! der er ingen som du, og der er ingen Gud uden du, efter alt det, som vi have hørt med vore Øren.
O Yahweh, awanen iti kas kenka, ken awanen iti Dios malaksid kenka, kas iti kanayon a mangmangngegmi.
21 Og hvo er som dit Folk Israel, et eneste Folk paa Jorden, som Gud gik hen at forløse sig til et Folk, for at sætte dig et Navn ved store og forfærdelige Ting, ved at uddrive Hedningerne for dit Folks Ansigt, hvilket du forløste fra Ægypten.
Ken ania a nasion ditoy daga ti kas kadagiti tattaom nga Israelita, a sika, O Dios, ti nangispal manipud idiay Egipto kas tattaom, tapno aglatak ti naganmo babaen kadagiti naindaklan ken nakaskasdaaw nga ar-aramid? Pinapanawmo dagiti nasion manipud iti sangoanan dagiti tattaom, nga inispalmo manipud idiay Egipto.
22 Og du satte dit Folk Israel til et Folk evindelig, og du, Herre! du er bleven dem til en Gud.
Pinagbalinmo a tattaom iti agnanayon dagiti Israelita, ket sika, O Yahweh, ti nagbalin a Diosda.
23 Og nu, Herre! det Ord, som du talte over din Tjener og over hans Hus, blive bestandigt evindelig, og gør, som du har talt.
Isu nga ita, O Yahweh, matungpal koma iti agnanayon ti inkarim iti adipenmo ken iti pamiliana. Aramidem koma kas insaom.
24 Ja, det blive bestandigt, og dit Navn blive stort til evig Tid, at man skal sige: Herren Zebaoth, Israels Gud, er Gud over Israel; og David, din Tjeners, Hus skal blive fast for dit Ansigt.
Maitan-ok koma ti naganmo iti agnanayon ket agbalin a naindaklan, tapno ibaga dagiti tattao, 'Ni Yahweh a Mannakabalin-amin ket isu ti Dios ti Israel,' kabayatan a ti balayko, siak a ni David nga adipenmo ket agtalinaed iti sangoanam.
25 Thi du, min Gud! du har aabenbaret for din Tjeners Øre, at du vil bygge ham et Hus, derfor har din Tjener fundet sit Hjerte til at bede for dit Ansigt.
Ta sika, O Diosko ti nangipakaammo iti adipenmo nga ipatakderam isuna iti balayna. Isu a, siak nga adipenmo, ket timmured nga agkararag kenka.
26 Og nu, Herre! du er den Gud, og du har talt dette gode til din Tjener.
Ita O Yahweh, sika ti Dios, a nangikari iti nasayaat a kari iti adipenmo:
27 Saa begynd nu at velsigne din Tjeners Hus, at det maa blive evindelig for dit Ansigt; thi du, Herre! har velsignet det, saa lad det blive velsignet evindelig!
Ita, naay-ayoka a mangbendision iti balay daytoy adipenmo, nga agtultuloy koma iti agnanayon iti sangoanam. Sika O Yahweh ti nangbendision iti daytoy, ket nagasatto daytoy iti agnanayon.”

< Første Krønikebog 17 >