< Józua 19 >

1 Potom padl los druhý Simeonovi, pokolení synů Simeonových, po čeledech jejich, a bylo dědictví jejich u prostřed dědictví synů Juda.
Den andre luten fall på Simeon, på Simeons-sønerne og ættgreinerne deira. Det landet dei fekk, låg midt i Judafylket.
2 A přišlo jim v dědictví jejich Bersabé, Seba a Molada;
Til Simeonsfylket høyrde Be’erseba og Seba og Molada
3 Azarsual a Bala, též Esem;
og Hasar-Sual og Bala og Esem
4 Eltolad a Betul, a Horma;
og Eltolad og Betul og Horma
5 Sicelech a Betmarchabot, a Azarsusa;
og Siklag og Bet-Hammarkabot og Hasar-Susa
6 Betlebaot a Sarohem, měst třinácte i vsi jejich;
og Bet-Leabot og Saruhen - trettan byar med grenderne som høyrde til;
7 Ain, Remmon, též Eter a Asan, města čtyři i vsi jejich;
Ajin, Rimmon og Eter og Asan, fire byar, med grenderne som høyrde til,
8 I všecky vsi, kteréž byly vůkolí měst těch, až do Balatber a Rámat poledního. To jest dědictví pokolení synů Simeonových po čeledech jejich.
og alle bygderne som låg ikring desse byarne, alt til Ba’alat-Be’er, eller Rama, i Sudlandet. Dette var odelsjordi åt Simeons-ætti og greinerne hennar.
9 Z podílu synů Judových bylo dědictví synů Simeonových; nebo díl synů Judových byl jim příliš veliký, protož u prostřed dědictví jejich vzali dědictví synové Simeonovi.
Dei fekk odelseiga si i det landet som var mælt ut til Juda-sønerne. Den luten som fall på Juda-sønerne, vart for stor åt deim; difor var det at Simeons-sønerne fekk landet sitt midt i deira land.
10 Potom přišel třetí los synům Zabulon po čeledech jejich, a jest meze dědictví jejich až do Sarid.
Den tridje luten fall på Sebulons-sønerne og ættgreinerne deira. Det landet dei fekk, rakk til Sarid.
11 Odkudž vstupuje meze jejich podlé moře k Merala, a přichází až do Debaset, a běží až ku potoku, kterýž jest proti Jekonam.
Fylkesdeilet gjekk i vest upp til Marala, gjekk frammed Dabbeset og nådde den bekken som renn austanfor Jokneam.
12 Obrací se pak od Sarid nazpátek k východu slunce, ku pomezí Chazelet Tábor, a odtud táhne se k Daberet, a vstupuje do Jafie.
I aust, der soli kjem upp, vende det seg frå Sarid burt imot Kislot-Taborbygdi, heldt fram til Daberat og gjekk upp til Jafia.
13 Odtud přechází zase k východu, do Gethefer a do Itakasin, odkudž vychází do Remmon, a točí se k Nea.
Derifrå tok det, på solsida, austsida, yver til Gat-Hefer og Et-Kasin, heldt fram til Rimmon og svinga burt til Nea.
14 Točí se také táž meze od půlnoci do Anaton, a dochází až k údolí Jeftael;
So vende deilet seg nordetter til Hannaton og enda i Jiftaheldalen.
15 A Katet, Naalol, Simron, Idala a Betlém, měst dvanácte i vsi jejich.
I Sebulonsfylket låg og Kattat og Nahalal og Simron og Jidala og Betlehem; i alt var der tolv byar med grender ikring.
16 To jest dědictví synů Zabulonových po čeledech jejich, ta města i vsi jejich.
Dette var det landet Sebulons-sønerne og ættgreinerne deira fekk til odel og eiga med byar og bygdar.
17 Izacharovi také padl los čtvrtý, totiž synům Izacharovým po čeledech jejich.
Issakar var det som fekk den fjorde luten, Issakars-sønerne og ættgreinerne deira.
18 A meze jejich: Jezreel, Kasalat a Sunem;
I landet deira låg Jisre’ela og Kesullot og Sunem
19 Hafaraim, Sion, též Anaharat;
og Hafarajim og Sion og Anaharat
20 Rabbot, Kesion a Abez,
og Rabbit og Kisjon og Ebes
21 Ramet, Engannim a Enhada, i Betfeses.
og Remet og En-Gannim og En-Hadda og Bet-Passes.
22 Odkudž přibíhá meze k Táboru a k Sehesima a k Betsemes, a dochází až k Jordánu, měst šestnácte i vsi jejich.
Fylkesdeilet snart innåt Tabor og Sahasuma og Bet-Semes, og enda i Jordan. I alt var der sekstan byar med grender ikring.
23 To jest dědictví pokolení synů Izacharových po čeledech jejich, ta města i vsi jejich.
Dette var det landet som Issakars-ætti og greinerne hennar fekk til odel og eiga, med byar og bygder.
24 Padl také los pátý pokolení synů Asser po čeledech jejich.
Den femte luten fall på Assers-ætti og greinerne hennar.
25 A byla meze jejich: Helkat a Chali, a Beten, a Achzaf;
I deira land låg Helkat og Hali og Beten og Aksaf
26 Elmelech, též Amaad a Mesal, a přibíhá až na Karmel k moři, a do Sichor Libnat;
og Allammelek og Amad og Misal. Fylkesdeilet nådde i vest til Karmel og Libnatåi;
27 A obrací se k východu slunce do Betdagon, a dosahá k losu Zabulonovu, a do údolí Jeftael k půlnoci, a do Betemek a Nehiel, a táhne se do Kábul na levou stranu,
i aust tok det leidi til Bet-Dagon og gjekk so nordetter frammed Sebulonsfylket og Jiftaheldalen til Bet-ha-Emek og Ne’iel; sidan heldt det fram på vinstre hand til Kabul
28 A do Ebron a Rohob, a Hamon a Kána až do Sidonu velikého.
og Ebron og Rehob og Hammon og Kana, alt burt til Stor-Sidon.
29 Odtud se navrací ta meze do Ráma až k městu hrazenému Zor; tu se obrací do Chosa, a skonává se při moři podlé vyměření v Achziba.
So vende deilet seg mot Rama, og heldt fram til Tyrusborgi; der ifrå tok det leidi til Hos, og gjekk ut i havet ikkje langt frå Akzib.
30 K tomu přísluší Afek a Rohob, měst dvamecítma i vsi jejich.
Umma og Afek og Rehob låg og i dette fylket. I alt var der tvo og tjuge byar med grender ikring.
31 To jest dědictví pokolení synů Asser po čeledech jejich, ta města i vsi jejich.
Dette var det landet som Assers-ætti og greinerne hennar fekk til odel og eiga, med byar og bygder.
32 Synům Neftalímovým padl los šestý, po čeledech jejich.
På Naftali-sønerne fall den sette luten, på Naftali-sønerne og ættgreinerne deira.
33 A byla meze jejich od Helef a od Elon do Sananim, a Adami, Nekeb a Jebnael, až do Lekum, a skonává se u Jordánu.
Fylkesdeilet deira gjekk frå Helef, frå Besa’annim-eiki, um Adami-Hannekeb og Jabne’el, heldt fram til Lakkum, og gjekk ut i Jordan.
34 Potom navracuje se meze na západ k Azanot Tábor, a odtud jde do Hukuka, a vpadá k Zabulonovu od poledne, a k Asserovu přibíhá od západu, a k Judovu při Jordánu na východ slunce.
So vende deilet seg vestetter til Aznot-Tabor, og heldt fram til Hukkok. I sud skifte dei med Sebulon, og i vest med Asser; i aust fylgde skiftelina Jordan.
35 Města pak hrazená jsou: Assedim, Ser a Emat, Rechat a Ceneret;
Av faste byar var der: Siddim, Ser og Hammat, Rakkat og Kinneret
36 Adama, Ráma a Azor;
og Adama og Rama og Hasor
37 Kedes, Edrei a Enazor;
og Kedes og Edre’i og En-Hasor
38 Jeron, Magdalel, Horem, Betanat a Betsemes, měst devatenácte i vsi jejich.
og Jiron og Migdal-El, Horem og Bet-Anat og Bet-Semes. I alt var der nittan byar med grender ikring.
39 To jest dědictví pokolení synů Neftalím po čeledech jejich, ta města s vesnicemi svými.
Dette var det landet Naftali-ætti og greinerne hennar fekk til odel og eiga med byar og bygder.
40 Na pokolení synů Dan po čeledech jejich padl los sedmý.
På Dans-ætti og greinerne hennar fall den sjuande luten.
41 A byla meze dědictví jejich: Zaraha a Estaol, a Hirsemes;
I deira fylkesland låg Sora og Estaol og Ir-Semes
42 Salbin, Aialon a Jetela;
og Sa’alabbin og Ajjalon og Jitla
43 Elon, Tamna a Ekron;
og Elon og Timnata og Ekron
44 Elteke, Gebbeton a Baalat;
og Elteke og Gibbeton og Ba’alat
45 Jehud, Beneberak a Getremmon;
og Jehud og Bene-Berak og Gat-Rimmon
46 Mehaiarkon a Rakon s pomezím, kteréž jest naproti Joppe.
og Me-Hajarkon og Rakkon og bygderne burtmed Joppe.
47 Přišlo pak pomezí synům Dan příliš malé. Protož vstoupili synové Dan, a bojovali proti Lesen, a dobyvše ho, pobili obyvatele ostrostí meče, a vzavše je v dědictví, bydlili tam, a přezděli Lesenu Dan, vedlé jména Dan otce svého.
Men Danseiga rakk vidare enn so: Dans-sønerne for nordetter, og tok på Lesem-buarne; dei vann landet deira, og øydde det med odd og egg; sidan lagde dei det under seg og vart buande der; og i staden for Lesem kalla dei bygdi Dan etter ættefaren sin.
48 To jest dědictví pokolení synů Dan po čeledech jejich, ta města i vsi jejich.
Dette var det landet Dans-ætti og greinerne hennar fekk til odel og eiga med byar og bygder.
49 Když pak přestali děliti se zemí po mezech jejích, dali synové Izraelští dědictví Jozue, synu Nun, mezi sebou.
Då Israels-sønerne vel hadde skift ut heile Kana’ans-landet, so vidt som det var, let dei Josva Nunsson få ei odelseiga millom seg;
50 Podlé rozkázaní Hospodinova dali jemu město, kteréhož žádal, Tamnatsára, na hoře Efraim. I vystavěl město, a přebýval v něm.
dei gav honom, etter Herrens bod, den byen han bad um, Timnat-Serah på Efraimsfjellet; og han bygde upp byen, og busette seg der.
51 Ta jsou dědictví, kteráž dali k vládařství Eleazar kněz a Jozue syn Nun, i přední z otců pokolení synů Izraelských, losem v Sílo před Hospodinem, u dveří stánku úmluvy, a tak dokonali rozdělování země.
Dette var dei odelseigorne som Eleazar, øvstepresten, og Josva Nunsson og hovdingarne yver Israels ætter og ættgreiner luta ut i Silo, for Herrens åsyn i møtetjelddøri. Dermed var dei ferdige med å skifta ut landet.

< Józua 19 >