< 1 Janův 4 >

1 Nejmilejší, ne každému duchu věřte, ale zkušujte duchů, jsou-li z Boha; nebo mnozí falešní proroci vyšli na svět.
Kjære venner, tro ikke på alle som sier at de har Guds Ånd. Prøv budskapet først og se om det virkelig kommer fra Gud. Mange personer har gått ut i verden med falske budskap om Gud.
2 Po tomto znejte Ducha Božího: Všeliký duch, kterýž vyznává Jezukrista v těle přišlého, z Boha jest.
På denne måten kan dere avgjøre om budskapet er fra Guds Ånd: Den som erkjenner at Jesus Kristus var et ekte menneske, han har Guds Ånd.
3 Ale všeliký duch, kterýž nevyznává Jezukrista v těle přišlého, není z Boha; nýbrž toť jest ten duch antikristův, o kterémž jste slýchali, že přijíti má, a jižť jest nyní na světě.
Den derimot, som ikke erkjenner Jesus som et ekte menneske, kommer ikke fra Gud. Han får sin kraft fra”Motstanderen til Kristus”, den Ånd som dere vet skal komme, og som allerede finnes i verden.
4 Vy pak z Boha jste, synáčkové, a zvítězili jste nad nimi; nebo většíť jest ten, kterýž jest v vás, nežli ten, kterýž jest v světě.
Mine barn, dere tilhører Gud og har seiret over dem som sprer falske budskap om ham. Guds Ånd, som finnes i dere, er sterkere enn den Ånd som finnes i verden.
5 Oni z světa jsou, a protož o světu mluví, a svět jich poslouchá.
Disse personene tilhører denne onde verden og lærer på verdens vis. Derfor hører verdens mennesker på dem.
6 My z Boha jsme. Kdo zná Boha, posloucháť nás; kdož pak není z Boha, neposloucháť nás. A po tomť poznáváme ducha pravdy a ducha bludu.
Vi tilhører Gud. Den som tilhører Gud hører på oss, mens den som ikke tilhører Gud, ikke hører på oss. Gjennom dette kan vi avgjøre hvem som har Guds Ånd og hvem som har en falsk Ånd. Den som har Guds Ånd vil høre på sannhetens ord om Gud.
7 Nejmilejší, milujmež jedni druhé; nebo láska z Boha jest, a každý, kdož miluje, z Boha se narodil, a znáť Boha.
Kjære venner, la oss fortsette å elske hverandre, for kjærligheten kommer fra Gud. Den som elsker er Guds barn, og kjenner Gud.
8 Kdož nemiluje, nezná Boha; nebo Bůh láska jest.
Den som ikke elsker, har ikke lært Gud å kjenne, for Gud er kjærlighet.
9 V tomť zjevena jest láska Boží k nám, že Syna svého toho jednorozeného poslal Bůh na svět, abychom živi byli skrze něho.
Gud viste sin enorme kjærlighet til oss ved å sende sin eneste Sønn til verden for at vi skulle få evig liv gjennom det han gjorde for oss.
10 V tomť jest láska, ne že bychom my Boha milovali, ale že on miloval nás, a poslal Syna svého obět slitování za hříchy naše.
Dette er den ekte kjærligheten, at Gud elsket oss. Det var ikke vi som elsket ham, men at han elsket oss først og sendte sin sønn for å ta straffen for syndene våre, slik at vi kunne få tilgivelse.
11 Nejmilejší, poněvadž tak miloval nás Bůh, i myť máme jedni druhé milovati.
Kjære venner, etter som Gud elsket oss så intenst, da må også vi elske hverandre.
12 Boha žádný nikdy nespatřil, ale milujeme-liť jedni druhé, Bůh v nás přebývá, a láska jeho dokonalá jest v nás.
Ingen har noen ganger sett Gud. Dersom vi elsker hverandre, fortsetter Gud å bo i oss, og da viser kjærligheten hans seg gjennom oss, etter som vi er oppfylt av den.
13 Po tomtoť poznáváme, že v něm přebýváme, a on v nás, že z Ducha svého dal nám.
Gud har gitt oss sin Ånd. Derfor vet vi at vi fortsetter å leve i fellesskap med Gud og at han bor i oss.
14 A myť jsme viděli, a svědčíme, že Otec poslal Syna svého spasitele světa.
Vi har selv sett og kan vitne om at Far i himmelen sendte sin sønn for å frelse menneskene.
15 Kdož by koli vyznával, že Ježíš jest Syn Boží, Bůh v něm přebývá, a on v Bohu.
Dersom noen bekjenner at Jesus er Guds sønn, da blir Gud i ham, og han lever i fellesskap med Gud.
16 A myť jsme poznali, a uvěřili o lásce, kterouž Bůh má k nám. Bůh láska jest, a kdož v lásce přebývá, v Bohu přebývá, a Bůh v něm.
Vi vet hvor mye Gud elsker oss, og vi stoler på hans kjærlighet. Gud er kjærlighet, og den som lever i denne kjærligheten fortsetter å leve i fellesskap med Gud, og Gud bor i han.
17 V tomtoť jest k dokonání svému přišla láska Boží s námi, abychom bezpečné doufání měli v den soudný, kdyžto, jakýž jest on, takovíž i my jsme na tomto světě.
Når vi lever i fellesskap med Gud, blir vi fylt av hans kjærlighet. Derfor trenger vi ikke være redde for å møte ham på dommens dag, for vi lever på samme måten som Jesus levde her i verden.
18 Bázněť není v lásce, ale láska dokonalá ven vyhání bázeň; nebo bázeň trápení má, kdož se pak bojí, není dokonalý v lásce.
Kjærlighet og redsel hører ikke sammen. Den virkelige kjærligheten driver all redsel bort. Redselen hører sammen med tanken på straff. Den som fortsatt er redd er ikke oppfylt med Guds kjærlighet.
19 My milujeme jej, nebo on prve miloval nás.
Vi elsker fordi han elsket oss.
20 Řekl-li by kdo: Miluji Boha, a bratra svého nenáviděl by, lhář jest. Nebo kdož nemiluje bratra svého, kteréhož viděl, Boha, kteréhož neviděl, kterak může milovati?
Dersom noen sier:”Jeg elsker Gud”, men hater sin troende bror eller søster, da lyver han. For dersom han ikke elsker sine troende søsken, som han har sett, hvordan kan han da elske Gud, som han aldri har sett?
21 A totoť přikázání máme od něho, aby ten, kdož miluje Boha, miloval i bratra svého.
Gud har gitt befaling om at den som elsker ham, også må elske sine troende søsken.

< 1 Janův 4 >