< Psalmi 92 >
1 Psalam. Pjesma. Za dan subotnji. Dobro je slaviti Jahvu, pjevati imenu tvome, Svevišnji;
En Psalme, en Sang paa Sabbatens Dag.
2 naviještati jutrom ljubav tvoju i noću vjernost tvoju,
Det er godt at takke Herren og at lovsynge dit Navn, du Højeste!
3 uz harfu od deset žica i liru, s pjesmom uz citaru.
at kundgøre din Miskundhed om Morgenen og din Sandhed om Natten
4 Obradovao si me djelima svojim, o Jahve, kličem zbog djela ruku tvojih.
paa de ti Strenge og paa Psalteren til Harpens Klang.
5 Kako su silna djela tvoja, o Jahve, i duboki naumi tvoji!
Thi, Herre! du har glædet mig ved dit Værk; jeg vil synge med Fryd om dine Hænders Gerninger.
6 Bezuman čovjek ne spoznaje, luđak ne shvaća.
Herre! hvor store ere dine Gerninger, dine Tanker ere meget dybe.
7 Sve ako bi bezbošci nicali k'o trava i cvali svi što zlo čine, određeni su za vječnu propast;
En ufornuftig Mand kender det ikke, og en Daare forstaar ikke dette.
8 a ti, Jahve, dovijeka uzvišen ostaješ.
Naar de ugudelige grønnes som en Urt, og alle de, som gøre Uret, blomstre, er det til deres Ødelæggelse stedse og altid.
9 Doista, dušmani tvoji, o Jahve, tvoji će dušmani propasti; raspršit će se svi što čine zlo.
Men du, Herre, er høj evindelig.
10 Rog si mi digao k'o u bivola, pomazao me uljem prečistim;
Thi se, dine Fjender, Herre! thi se, dine Fjender skulle omkomme, alle de, som gøre Uret, skulle adspredes.
11 i oko mi s visoka gleda dušmane i uho mirno sluša o onima što na me ustaju.
Men du ophøjede mit Horn som Enhjørningens; jeg er overgydt med frisk Olie.
12 K'o palma cvate pravednik i raste k'o cedar libanonski.
Og mit Øje saa paa mine Fjender, mine Øren hørte paa de onde, som opstode imod mig.
13 Zasađeni u Domu Jahvinu, cvatu u dvorima Boga našega.
Den retfærdige skal grønnes som et Palmetræ, han skal vokse som et Cedertræ paa Libanon.
14 Rod donose i u starosti, sočni i puni svježine:
De, som ere plantede i Herrens Hus, de skulle grønnes i vor Guds Forgaarde.
15 da navijeste kako je pravedan Jahve, Hrid moja, onaj na kome nema nepravde.
De skulle endnu bære Frugt, naar de ere graahærdede, de skulle være saftige og grønne til at forkynde, at Herren er oprigtig, min Klippe, og at der ikke er Uret hos ham.