Psalmi 135
1 Aleluja! Hvalite ime Jahvino, hvalite, sluge Jahvine
Halleluja! Lov Herrens navn, lov, I Herrens tjenere,
2 koji u Domu Jahvinu stojite u predvorjima Doma Boga našega!
I som står i Herrens hus, i forgårdene til vår Guds hus!
3 Hvalite Jahvu jer dobar je Jahve, pjevajte imenu njegovu jer je ljupko!
Lov Herren! for Herren er god, lovsyng hans navn! for det er liflig.
4 Jer Jahve sebi odabra Jakova, Izraela za dragu svojinu.
For Herren har utvalgt sig Jakob, Israel til sin eiendom.
5 Znadem da je velik Jahve, da je nad bozima svim gospodar.
Jeg vet at Herren er stor, og vår Herre større enn alle guder.
6 Što god se Jahvi svidi, to čini na nebu i na zemlji, na moru i u bezdanima.
Herren gjør alt det han vil, i himmelen og på jorden, i havene og alle dyp,
7 Oblake diže s kraja zemlje; stvara kiši munje, vjetar izvodi iz skrovišta njegovih.
han som lar regnskyer stige op fra jordens ende, gjør lyn til regn, fører vind ut av sine forrådshus,
8 On Egiptu pobi prvorođence, ljude i stoku podjednako.
han som slo de førstefødte i Egypten, både mennesker og fe.
9 On učini znamenja i čudesa usred tebe, Egipte, protiv Faraona i svih slugu njegovih.
som sendte tegn og under midt i dig, Egypten, mot Farao og mot alle hans tjenere,
10 On pobi narode mnoge i pogubi kraljeve moćne:
han som slo mange hedningefolk og drepte mektige konger,
11 Sihona, kralja amorejskog, i Oga, kralja bašanskog, i sva kraljevstva kanaanska.
Sihon, amorittenes konge, og Og, Basans konge, og alle Kana'ans kongeriker,
12 I dade njihovu zemlju u baštinu, u baštinu Izraelu, narodu svom.
og gav deres land til arv, gav Israel, sitt folk, det til arv.
13 Ime tvoje, o Jahve, ostaje dovijeka i spomen na te, o Jahve, od koljena do koljena.
Herre, ditt navn blir til evig tid, Herre, ditt minne fra slekt til slekt.
14 Jer Jahve štiti narod svoj, slugama svojim on je milostiv.
For Herren skal dømme sitt folk, og han skal miskunne sig over sine tjenere.
15 Kumiri poganski, srebro i zlato, ljudskih su ruku djelo:
Hedningenes avguder er sølv og gull, et verk av menneskers hender.
16 usta imaju, a ne govore; oči imaju, a ne vide;
De har munn, men taler ikke; de har øine, men ser ikke;
17 uši imaju, a ne čuju; i nema daha u ustima njihovim.
de har ører, men hører ikke, og det er ikke nogen ånde i deres munn.
18 Takvi su i oni koji ih napraviše i svi koji se u njih uzdaju.
Som de selv er, blir de som gjør dem, hver den som setter sin lit til dem.
19 Dome Izraelov, Jahvu blagoslivljaj! Dome Aronov, Jahvu blagoslivljaj!
Israels hus, lov Herren! Arons hus, lov Herren!
20 Dome Levijev, Jahvu blagoslivljaj! Štovatelji Jahvini, Jahvu blagoslivljajte!
Levis hus, lov Herren! I som frykter Herren, lov Herren!
21 Blagoslovljen sa Siona Jahve koji prebiva u Jeruzalemu!
Lovet være Herren fra Sion, han som bor i Jerusalem! Halleluja!
