< Mudre Izreke 16 >

1 Čovjek snuje u srcu, a od Jahve je što će jezik odgovoriti.
Hjertets råd hører mennesket til, men fra Herren får tungen sitt svar.
2 Čovjeku se svi njegovi putovi čine čisti, a Jahve ispituje duhove.
Alle en manns veier er rene i hans egne øine, men Herren veier åndene.
3 Prepusti Jahvi svoja djela, i tvoje će se namisli ostvariti.
Legg dine gjerninger på Herren, så skal dine råd ha fremgang.
4 Jahve je sve stvorio u svoju svrhu, pa i opakoga za dan zli.
Herren har gjort hver ting til dens øiemed, også den ugudelige til straffens dag.
5 Mrzak je Jahvi svatko ohola duha: takav zaista ne ostaje bez kazne.
Enhver overmodig er en vederstyggelighet for Herren; visselig, en slik mann blir ikke ustraffet.
6 Ljubavlju se i vjernošću pomiruje krivnja, i strahom se Gospodnjim uklanja zlo.
Ved kjærlighet og trofasthet utsones misgjerning, og den som frykter Herren, holder sig fra det onde.
7 Kad su Jahvi mili putovi čovječji, i neprijatelje njegove miri s njim.
Når Herren har behag i en manns ferd, da gjør han at endog hans fiender holder fred med ham.
8 Bolje je malo s pravednošću nego veliki dohoci s nepravdom.
Bedre er lite med rettferdighet enn stor vinning med urett.
9 Srce čovječje smišlja svoj put, ali Jahve upravlja korake njegove.
Menneskets hjerte tenker ut sin vei, men Herren styrer hans gang.
10 Proročanstvo je na usnama kraljevim: u osudi se njegova usta neće ogriješiti.
Guddoms-ord er på kongens leber; hans munn skal ikke forsynde sig når han dømmer.
11 Mjere i tezulje pripadaju Jahvi; njegovo su djelo i svi utezi.
Rett vekt og rette vektskåler hører Herren til; alle vektstener i pungen er hans verk.
12 Mrsko je kraljevima počiniti opačinu, jer se pravdom utvrđuje prijestolje.
Ugudelige gjerninger er en vederstyggelighet for konger; for ved rettferdighet blir tronen trygget.
13 Mile su kraljevima usne pravedne i oni ljube onog koji govori pravo.
Rettferdige leber er til velbehag for konger, og den som taler det som rett er, elsker de.
14 Jarost je kraljeva vjesnik smrti ali je mudar čovjek ublaži.
En konges vrede er dødens bud, men en vis mann stiller vreden.
15 U kraljevu je vedru licu život, i njegova je milost kao oblak s kišom proljetnom.
I lyset fra kongens åsyn er det liv, og hans nåde er som en sky med vårregn.
16 Probitačnije je steći mudrost nego zlato, i stjecati razbor dragocjenije je nego srebro.
Å vinne visdom - hvor meget bedre er det ikke enn gull! Og å vinne forstand er mere verdt enn sølv.
17 Životni je put pravednih: kloniti se zla, i tko pazi na svoj put, čuva život svoj.
De opriktiges vei er å holde sig fra det onde; den som akter på sin vei, bevarer sitt liv.
18 Pred slomom ide oholost i pred padom uznositost.
Forut for undergang går overmot, og forut for fall stolt mot.
19 Bolje je biti krotak s poniznima nego dijeliti plijen s oholima.
Det er bedre å være ydmyk sammen med dem som er i nød, enn å dele bytte med de overmodige.
20 Tko pazi na riječ, nalazi sreću, i tko se uzda u Jahvu, blago njemu.
Den som akter på ordet, skal finne lykke, og den som setter sin lit til Herren, er salig.
21 Mudar srcem naziva se razumnim i prijazne usne uvećavaju znanje.
Den som er vis i hjertet, blir kalt forstandig, og lebers sødme fremmer lærdom.
22 Izvor je životni razum onima koji ga imaju, a ludima je kazna njihova ludost.
Klokskap er en livsens kilde for dem som eier den, men dårers straff er deres egen dårskap.
23 Mudračev duh urazumljuje usta njegova, na usnama mu znanje umnožava.
Den vises hjerte gjør hans munn forstandig og legger mere og mere lærdom på hans leber.
24 Saće meda riječi su ljupke, slatke duši i lijek kostima.
Milde ord er kostelig honning, søt for sjelen og en lægedom for kroppen.
25 Neki se put čini čovjeku prav, a na kraju vodi k smrti.
Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
26 Radnikova glad radi za nj; jer ga tjeraju usta njegova.
Arbeiderens sult arbeider for ham; for hans munn driver ham frem.
27 Bezočnik pripravlja samo zlo i na usnama mu je oganj plameni.
En niding graver en ulykkesgrav, og på hans leber er det likesom en fortærende ild.
28 Himben čovjek zameće svađu i klevetnik razdor među prijatelje.
En falsk mann volder trette, og en øretuter skiller venn fra venn.
29 Nasilnik zavodi bližnjega svoga i navodi ga na rđav put.
En voldsmann forlokker sin næste og fører ham inn på en vei som ikke er god.
30 Tko očima namiguje, himbu smišlja, a tko usne stišće, već je smislio pakost.
Den som lukker sine øine for å tenke på svik, og den som kniper sine leber sammen, han har allerede fullført det onde.
31 Sijede su kose prekrasna kruna, nalaze se na putu pravednosti.
Grå hår er en fager krone; den finnes på rettferdighets vei.
32 Tko se teško srdi, bolji je od junaka, i tko nad sobom vlada, bolji je od osvojitelja grada.
Den langmodige er bedre enn en veldig helt, og den som styrer sitt sinn, er bedre enn den som inntar en by.
33 U krilo plašta baca se kocka, ali je od Jahve svaka odluka.
I kappens fold rystes loddet, men avgjørelsen kommer alltid fra Herren.

< Mudre Izreke 16 >