Marko 2
1 I pošto nakon nekoliko dana opet uđe u Kafarnaum, pročulo se da je u kući.
Noen dager seinere kom Jesus på nytt til Kapernaum. Nyheten om at ham var kommet, spredde seg raskt i byen.
2 I skupiše se mnogi te više nije bilo mjesta ni pred vratima. On im navješćivaše Riječ.
Snart var huset der han bodde, så fullt av folk at de sto langt ute på gaten og tråkket på hverandre. Han talte til dem om budskapet fra Gud.
3 I dođu noseći k njemu uzetoga. Nosila ga četvorica.
Da kom fire menn bærende på en lam mann som lå på en liggematte.
4 Budući da ga zbog mnoštva nisu mogli unijeti k njemu, otkriju krov nad mjestom gdje bijaše Isus. Načinivši otvor, spuste postelju na kojoj je uzeti ležao.
De klarte ikke å trenge seg inn på grunn av folkemassen, og kunne derfor heller ikke komme fram til Jesus. De laget hull i taket over der han satt. Gjennom åpningen firte de ned liggematten med den lamme mannen.
5 Vidjevši njihovu vjeru, kaže Isus uzetome: “Sinko! Otpuštaju ti se grijesi.”
Da Jesus så hvor stor tro de hadde, sa han til den lamme:”Min sønn, jeg har tilgitt syndene dine!”
6 Sjedjeli su ondje neki pismoznanci koji počeše mudrovati u sebi:
Men noen av de skriftlærde som satt der, mumlet for seg selv:
7 “Što to ovaj govori? Huli! Ta tko može grijehe otpuštati doli Bog jedini?”
”Hvordan kan han snakke på denne blasfemiske måten og spotte Gud? Det er jo bare Gud som kan tilgi synder.”
8 Isus duhom odmah proniknu da tako mudruju u sebi, pa će im: “Što to mudrujete u sebi?
Jesus forsto i sin Ånd hva de tenkte, og sa til dem:”Hvorfor tenker dere at dette er å spotte?
9 Ta što je lakše? Reći uzetomu: 'Otpuštaju ti se grijesi' ili reći: 'Ustani, uzmi svoju postelju i hodi?'
Er det ikke like umulig for et menneske å si til den lamme:’Reis deg opp, ta liggematten og gå’ som å si:’Jeg tilgir deg syndene dine’?”
10 Ali da znate: vlastan je Sin Čovječji na zemlji otpuštati grijehe!” I reče uzetomu:
Så vendte han seg mot den lamme og sa:”For å bevise at jeg, Menneskesønnen, har makt til å tilgi synder her på jorden, så sier jeg til deg:’Reis deg opp, ta liggematten og gå!’”
11 “Tebi zapovijedam, ustani, uzmi postelju i pođi kući!”
12 I on usta, uze odmah postelju i iziđe na očigled svima. Svi su zaneseni slavili Boga govoreći: “Takvo što nikad još ne vidjesmo!”
Da reiste mannen seg, rullet straks sammen liggematten og gikk ut, rett foran øynene på de sjokkerte tilskuerne som hyllet Gud og ropte:”Aldri før har vi sett noe slikt!”
13 Isus ponovno iziđe k moru. Sve je ono mnoštvo grnulo k njemu i on ih poučavaše.
Så fortsatte Jesus langs Genesaretsjøen. Store folkemasser kom til ham, og han underviste dem.
14 Prolazeći ugleda Levija Alfejeva gdje sjedi u carinarnici. I kaže mu: “Pođi za mnom!” On usta i pođe za njim.
Mens han dro fram, fikk han se Levi, som var sønn til Alfeus, sitte ved tollboden.”Kom og bli min disippel”, sa Jesus til ham. Levi reiste seg og fulgte Jesus.
15 Kada zatim Isus bijaše za stolom u njegovoj kući, nađoše se za stolom s njime i njegovim učenicima i mnogi carinici i grešnici. Bilo ih je uistinu mnogo. A slijedili su ga
Senere da Jesus og disiplene spiste sammen i huset til Levi, hadde mange av Levis gamle kolleger i tolletaten blandet seg med gjestene. Også noen andre ukjente folk var på plass i selskapet. Mange av disse hadde begynt å følge Jesus.
16 i pismoznanci farizejske sljedbe pa vidjevši da jede s grešnicima i carinicima rekoše njegovim učenicima: “Zašto jede s carinicima i grešnicima?”
Da de skriftlærde og fariseerne så Jesus i dette selskapet, sa de til disiplene:”Er han virkelig falt så dypt at han spiser sammen med tollere og syndere?”
17 Čuvši to, Isus im reče: “Ne treba zdravima liječnika, nego bolesnima! Ne dođoh zvati pravednike, nego grešnike.”
Jesus hørte det som ble hvisket, og sa:”Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Min oppgave her på jorden er å føre syndere tilbake til Gud, ikke å ta hånd om de som allerede gjør Guds vilje.”
18 Ivanovi su učenici i farizeji postili. I dođu neki i kažu mu: “Zašto učenici Ivanovi i učenici farizejski poste, a tvoji učenici ne poste?”
Disiplene til døperen Johannes og fariseerne fastet regelmessig. En dag kom noen og spurte Jesus hvorfor ikke disiplene hans fastet, siden dette var vanlig både hos Johannes og fariseerne.
19 Nato im Isus reče: “Mogu li svatovi postiti dok je zaručnik s njima? Dokle god imaju zaručnika sa sobom, ne mogu postiti.
Jesus svarte:”Bryllupsgjestene kan da vel ikke faste og gå sultne mens brudgommen ennå er hos dem? Nei, så lenge brudgommen er sammen med dem, kan de ikke faste.
20 Doći će već dani kad će im se ugrabiti zaručnik i tada će postiti u onaj dan!”
Men den dagen han blir tatt fra dem, da kommer de til å faste.
21 “Nitko ne prišiva krpe od sirova sukna na staro odijelo. Inače nova zakrpa vuče sa starog odijela pa nastane još veća rupa.”
Alt har sin rette tid! Ingen lapper for eksempel et gammelt klesplagg med et stykke nytt tøy som aldri har blitt vasket. Da vil det nye tøyet krympe og rive i stykker plagget, slik at hullet blir enda større.
22 “I nitko ne ulijeva novo vino u stare mješine. Inače će vino poderati mješine pa propade i vino i mješine. Nego - novo vino u nove mješine!”
Heller ikke slår noen ny vin i gamle vinsekker, for når vinen gjærer, vil sekkene bli sprengt og alt blir ødelagt, både vinen og sekkene. Nei, ny vin slår de i nye skinnsekker som tåler trykket.”
23 Jedne je subote prolazio kroz usjeve. Njegovi učenici počeše putem trgati klasje. A farizeji mu rekoše:
En gang da det var hviledag, gikk Jesus og disiplene langs en kornåker. Mens de gikk, nappet disiplene en håndfull aks for å spise.
24 “Gle! Zašto čine što subotom nije dopušteno?”
Noen av fariseerne sa da til Jesus:”Hvorfor gjør de dette? Det er jo forbudt etter Moseloven å høste på hviledagen.”
25 Isus im odgovori: “Zar nikad niste čitali što učini David kad ogladnje te se nađe u potrebi on i njegovi pratioci?
Men Jesus svarte dem:”Har dere aldri lest hva kong David og mennene hans gjorde den gangen da Abjatar var øversteprest, og de ble sultne og ikke hadde noe å spise? David gikk inn i Guds hus og spiste av det spesielle brødet som bare prestene hadde lov til å spise. Han lot også mennene sine spise det. Dette var jo også et slags brudd mot loven.”
26 Kako za velikog svećenika Ebjatara uđe u Dom Božji i pojede prinesene kruhove kojih ne smije jesti nitko osim svećenika; a on dade i svojim pratiocima?”
27 I govoraše im: “Subota je stvorena radi čovjeka, a ne čovjek radi subote.
Så sa Jesus til fariseerne:”Husk på at hviledagen ble skapt for menneskene sin skyld, og ikke menneskene for hviledagen sin skyld.
28 Tako, Sin Čovječji gospodar je subote!”
Derfor har jeg, Menneskesønnen, rett til å avgjøre hva som er tillatt på hviledagen.”
