Marko 10
1 Krenuvši odande, dođe u judejski kraj i na onu stranu Jordana. I opet mnoštvo nagrnu k njemu, a on ih po svojem običaju ponovno poučavaše.
Jesus dro fra Galilea, gikk sørover mot Judea og kom inn i området øst for Jordan. Store folkemasser samlet seg rundt ham på nytt. Som vanlig underviste han alle som ville høre.
2 A pristupe farizeji pa, da ga iskušaju, upitaše: “Je li mužu dopušteno otpustiti ženu?”
Noen fariseere kom for å diskutere med Jesus og forsøkte å få ham til å si noe som de kunne sette ham fast for. De spurte:”Mener du at en mann har rett til å skille seg fra kona si?”
3 On im odgovori: “Što vam zapovjedi Mojsije?”
Jesus svarte:”Hvilke regler ga Moses dere om skilsmisse?”
4 Oni rekoše: “Mojsije je dopustio napisati otpusno pismo i - otpustiti.”
De svarte:”Han bestemte at det eneste en mann trenger å gjøre, er å skrive ut en attest som bevis på skilsmissen. Da kan han sende kvinnen fra seg.”
5 A Isus će im: “Zbog okorjelosti srca vašega napisa vam on tu zapovijed.
”Hvorfor ga Moses denne regelen?” fortsatte Jesus.”Jo, fordi han kjente deres harde og onde hjerter.
6 Od početka stvorenja muško i žensko stvori ih.
Det var ikke slik Gud hadde tenkt det fra begynnelsen av. Gud skapte menneskene til mann og kvinne.
7 Stoga će čovjek ostaviti oca i majku da prione uza svoju ženu;
Derfor skal mannen forlate foreldrene sine og holde seg til kona si.
8 i dvoje njih bit će jedno tijelo. Tako više nisu dvoje, nego jedno tijelo.
De to skal være ett. De er altså ikke lenger to, livet deres er ett.
9 Što dakle Bog združi, čovjek neka ne rastavlja!”
Det Gud har forent, skal ikke menneskene skille.”
10 U kući su ga učenici ponovno o tome ispitivali.
Noe seinere da de kom inn i huset der de bodde, ville disiplene vite mer om dette.
11 I reče im: “Tko otpusti svoju ženu pa se oženi drugom, čini prema prvoj preljub.
Han sa:”Den mannen som skiller seg fra kona si og gifter seg med en annen, han er utro.
12 I ako žena napusti svoga muža pa se uda za drugoga, čini preljub.”
Og dersom en fraskilt kvinne gifter seg på nytt med en annen, da er hun utro.”
13 Donosili mu dječicu da ih se dotakne, a učenici im branili.
Noen foreldre kom til Jesus med små barn for at han skulle røre ved dem og be for dem. Men disiplene jaget barna bort.
14 Opazivši to, Isus se ozlovolji i reče im: “Pustite dječicu neka dolaze k meni; ne priječite im jer takvih je kraljevstvo Božje!
Jesus så det som skjedde og ble sint:”Send dem ikke fra oss”, sa han til disiplene.”La barna komme til meg, for alle som vil tilhøre Guds eget folk, må bli som disse barna.
15 Zaista, kažem vam, tko ne primi kraljevstva Božjega kao dijete, ne, u nj neće ući.”
Ja, jeg forsikrer dere at den som ikke blir som et lite barn, kommer slett ikke til å få tilhøre Guds eget folk.”
16 Nato ih zagrli pa ih blagoslivljaše polažući na njih ruke.
Så tok han barna i favnen, la hendene på dem og ba sin Far i himmelen om å gi dem alt godt.
17 I dok je izlazio na put, dotrči netko, klekne preda nj pa ga upita: “Učitelju dobri, što mi je činiti da baštinim život vječni?” (aiōnios g166)
Da han skulle gå videre, kom en mann løpende og falt på kne for ham og sa:”Gode Mester, hva skal jeg gjøre for å få evig liv?” (aiōnios g166)
18 Isus mu reče: “Što me zoveš dobrim? Nitko nije dobar doli Bog jedini!
”Hvorfor kaller du meg god?” spurte Jesus.”Det finnes bare en som er god, og det er Gud.
19 Zapovijedi znadeš: Ne ubij! Ne čini preljuba! Ne ukradi! Ne svjedoči lažno! Ne otmi! Poštuj oca svoga i majku!”
Hans bud kan du allerede:’Du skal ikke drepe. Du skal ikke være utro i ekteskapet. Du skal ikke stjele. Du skal ikke lyve eller vitne falskt. Du skal ikke bedra noen for det som er hans. Vis respekt for foreldrene dine.’”
20 On mu odgovori: “Učitelju, sve sam to čuvao od svoje mladosti.”
”Mester”, svarte mannen,”alle disse budene har jeg holdt helt siden jeg var ung.”
21 Isus ga nato pogleda, zavoli ga i rekne mu: “Jedno ti nedostaje! Idi i što imaš, prodaj i podaj siromasima pa ćeš imati blago na nebu. A onda dođi i idi za mnom.”
Jesus ble fylt av kjærlighet til mannen, så på ham og sa:”Det er bare en ting til du må gjøre. Alt det du eier må du gå og selge og gi pengene til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg.”
22 On se na tu riječ smrkne i ode žalostan jer imaše velik imetak.
Da mannen hørte dette mørknet ansiktet hans i bitter skuffelse, og han gikk bedrøvet bort, for han var svært rik.
23 Isus zaokruži pogledom pa će svojim učenicima: “Kako li će teško imućnici u kraljevstvo Božje!”
Jesus så seg rundt, henvendte seg til disiplene og sa:”Hvor vanskelig er det ikke for den som har mye penger, å få tilhøre Guds eget folk!”
24 Učenici ostadoše zapanjeni tim njegovim riječima. Zato im Isus ponovi: “Djeco, kako je teško u kraljevstvo Božje!
Jesus så at disiplene ble forskrekket over det han sa, og fortsatte:”Ja, hvor vanskelig er det ikke å få tilhøre Guds eget folk.
25 Lakše je devi kroz ušice iglene nego bogatašu u kraljevstvo Božje.”
Det er faktisk lettere for en kamel å komme gjennom et nåløye enn for en rik å underordne seg Gud, slik at han får tilhøre Guds eget folk.”
26 Oni se još većma snebivahu te će jedan drugome: “Pa tko se onda može spasiti?”
Denne påstanden gjorde disiplene enda mer ute av seg, og de sa til hverandre:”Hvem i all verden kan da bli frelst?”
27 Isus upre u njih pogled i reče: “Ljudima je nemoguće, ali ne Bogu! Ta Bogu je sve moguće!”
Jesus så på dem og sa:”Ingen, menneskelig sett. Men for Gud er alle ting mulig. Han kan frelse hvem som helst.”
28 Petar mu poče govoriti: “Evo, mi sve ostavismo i pođosmo za tobom.”
Da sa Peter til ham:”Vi har forlatt alt for å følge deg.”
29 Reče Isus: “Zaista, kažem vam, nema ga tko ostavi kuću, ili braću, ili sestre, ili majku, ili oca, ili djecu, ili polja poradi mene i poradi evanđelja,
”Ja”, svarte Jesus,”og jeg forsikrer dere at hver og en som forlater hus, søsken, foreldre, barn eller gårder for å følge meg på grunn av troen på det glade budskapet,
31 A mnogi prvi bit će posljednji i posljednji prvi.”
Mange som i dag har lav status, skal være blant de fremste i Guds nye verden, mens andre, som her var betydningsfulle, der må holde seg i bakgrunnen.”
32 Putovali su tako uzlazeći u Jeruzalem. Isus je išao pred njima te bijahu zaprepašteni, a oni koji su išli za njima, prestrašeni. Tada Isus opet uze dvanaestoricu i poče im kazivati što će ga zadesiti:
De var nå på vei til Jerusalem, og Jesus gikk fremst i flokken. Disiplene og alle de øvrige som gikk i følge med ham, var oppskaket og fylt av angst. Jesus samlet sine tolv disipler og begynte enda en gang å forklare alt som skulle skje med ham.
33 “Evo, uzlazimo u Jeruzalem i Sin Čovječji bit će predan glavarima svećeničkim i pismoznancima. Osudit će ga na smrt, predati poganima,
”Vi er på vei til Jerusalem”, sa han.”Der kommer jeg, Menneskesønnen, til å bli forrådt og utlevert til øversteprestene og de skriftlærde. De kommer til å dømme meg til døden og overgi meg til de romerske myndighetene.
34 izrugati i popljuvati. Izbičevat će ga, ubit će ga, ali on će nakon tri dana ustati.”
Romerne vil håne meg og spytte på meg, piske meg og til sist drepe meg. Men etter tre dager skal jeg stå opp fra de døde igjen.”
35 I pristupe mu Jakov i Ivan, sinovi Zebedejevi, govoreći mu: “Učitelju, htjeli bismo da nam učiniš što te zaištemo.”
Da gikk Jakob og Johannes, som var sønnene til Sebedeus, fram til ham og sa:”Mester, vi vil be deg om en ting.”
36 A on će im: “Što hoćete da vam učinim?”
”Hva da?” spurte han.
37 Oni mu rekoše: “Daj nam da ti u slavi tvojoj sjednemo jedan zdesna, a drugi slijeva.”
De sa:”La oss få sitte på hedersplassene nærmest deg når du begynner å regjere som konge, en på høyre siden og den andre på venstre.”
38 A Isus im reče: “Ne znate što ištete. Možete li piti čašu koju ja pijem, ili krstiti se krstom kojim se ja krstim?”
Men Jesus sa til dem:”Dere vet ikke hva dere ber om! Klarer dere virkelig å gå gjennom det jeg må gå gjennom? Kan dere holde ut de fryktelige lidelsene som jeg må holde ut?”
39 Oni mu rekoše: “Možemo.” A Isus će im: “Čašu koju ja pijem pit ćete i krstom kojim se ja krstim bit ćete kršteni,
”Ja”, svarte de.”Det kan vi!” Da sa Jesus:”Dere kommer nok til å gå gjennom de samme tingene som jeg, og lide akkurat som jeg,
40 ali sjesti meni zdesna ili slijeva nisam ja vlastan dati - to je onih kojima je pripravljeno.”
men jeg har ingen rett til å bestemme hvem som skal sitte på min høyre og på min venstre side. De plassene er reservert for dem som min Far i himmelen velger ut.”
41 Kad su to čula ostala desetorica, počeše se gnjeviti na Jakova i Ivana.
Da de ti andre disiplene hørte det Jakob og Johannes hadde bedt om, ble de opprørt.
42 Zato ih Isus dozva i reče im: “Znate da oni koji se smatraju vladarima gospoduju svojim narodima i velikaši njihovi drže ih pod vlašću.
Men Jesus samlet alle og sa:”I denne verden opptrer kongene som tyranner, og herskerne har all makt over folket som står under dem.
43 Nije tako među vama! Naprotiv, tko hoće da među vama bude najveći, neka vam bude poslužitelj!
Slik må det ikke være blant dere. Den av dere som vil være leder, han må være de andre sin tjener.
44 I tko hoće da među vama bude prvi, neka bude svima sluga.
Den som vil være den første, han må være slave for alle.
45 Jer ni Sin Čovječji nije došao da bude služen, nego da služi i život svoj dade kao otkupninu za mnoge.”
Følg mitt eksempel. Jeg, Menneskesønnen, har ikke kommet for å bli betjent, men for å tjene andre. Jeg har kommet for å gi livet mitt og kjøpe menneskene fri fra deres slaveri under synden.”
46 Dođu tako u Jerihon. Kad je Isus s učenicima i sa silnim mnoštvom izlazio iz Jerihona, kraj puta je sjedio slijepi prosjak Bartimej, sin Timejev.
På veien mot Jerusalem kom Jesus og disiplene til byen Jeriko. Da de igjen var på vei ut fra byen sammen med en stor folkemasse, satt en blind tigger ved kanten av veien. Han het Bartimeus og var sønn til Timaios.
47 Kad je čuo da je to Isus Nazarećanin, stane vikati: “Sine Davidov, Isuse, smiluj mi se!”
Da Bartimeus fikk høre at det var Jesus fra Nasaret som kom, begynte han rope:”Jesus, du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med meg!”
48 Mnogi ga ušutkivahu, ali on još jače vikaše: “Sine Davidov, smiluj mi se!”
Folk forsøkte å få ham til å holde munn, men han ropte bare enda høyere:”Du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med meg!”
49 Isus se zaustavi i reče: “Pozovite ga!” I pozovu slijepca sokoleći ga: “Ustani! Zove te!”
Da Jesus hørte dette, stanset han og sa:”Be ham komme hit!” De ropte da på den blinde mannen og sa:”Ro deg ned. Reis deg og kom, Jesus vil møte deg.”
50 On baci sa sebe ogrtač, skoči i dođe Isusu.
Bartimeus kastet kappen av seg, spratt opp og kom fram til Jesus.
51 Isus ga upita: “Što hoćeš da ti učinim?” Slijepac mu reče: “Učitelju moj, da progledam.”
”Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?” spurte Jesus.”Mester”, sa Bartimeus,”jeg vil så inderlig gjerne se igjen!”
52 Isus će mu: “Idi, vjera te tvoja spasila!” I on odmah progleda i uputi se za njim.
Da sa Jesus til ham:”Gå! Din tro har helbredet deg.” Og straks kunne mannen se! Etterpå fulgte han Jesus på veien.
