Job 34
1 Elihu nastavi svoju besjedu i reče:
Og Elihu tok atter til orde og sa:
2 “I vi, mudraci, čujte što ću reći, vi, ljudi umni, poslušajte mene,
Hør mine ord, I vise, og lån mig øre, I forstandige!
3 jer uši nam prosuđuju besjede isto kao što nepce hranu kuša.
Øret prøver jo ord, likesom ganen smaker mat.
4 Zajedno ispitajmo što je pravo i razmislimo skupa što je dobro.
La oss velge det som er rett; la oss sammen søke å finne ut hvad der er godt!
5 Job je utvrdio: 'Ja sam pravedan, ali Bog meni pravdu uskraćuje.
Job har jo sagt: Jeg er rettferdig, og Gud har tatt min rett fra mig;
6 U pravu sam, a lašcem prave mene, nasmrt prostrijeljen, a bez krivnje svoje!'
tross min rett skal jeg være en løgner; en drepende pil har rammet mig, enda der ingen brøde er hos mig.
7 Zar gdje čovjeka ima poput Joba koji porugu pije kao vodu,
Hvem er en mann som Job, han som drikker bespottelse som vann
8 sa zlikovcima koji skupa hodi i s opakima isti dijeli put?
og gir sig i lag med dem som gjør ondt, og søker omgang med ugudelige menn?
9 On tvrdi: 'Kakva korist je čovjeku od tog što Bogu ugoditi želi?'
For han har sagt: En mann har intet gagn av at han holder vennskap med Gud.
10 Stoga me čujte, vi ljudi pametni! Od Boga zlo je veoma daleko i nepravednost od Svemogućega,
Derfor, I forstandige, hør på mig! Det være langt fra Gud å gjøre noget syndig og fra den Allmektige å være urettferdig!
11 te on čovjeku plaća po djelima, daje svakom po njegovu vladanju.
Han lønner mennesket efter dets gjerninger og gjengjelder mannen efter hans ferd.
12 Odista, Bog zla nikada ne čini, niti Svesilni kad izvrće pravo.
Ja sannelig, Gud gjør ikke noget syndig, og den Allmektige forvender ikke retten.
13 TÓa tko je njemu povjerio zemlju i vasioni svijet tko je stvorio?
Hvem har overgitt jorden til hans varetekt, og hvem har overlatt hele jorderike til ham?
14 Kad bi on dah svoj u se povukao, kad bi čitav svoj duh k sebi vratio,
Dersom han bare vilde tenke på sig selv og dra sin Ånd og sin ånde til sig igjen,
15 sva bića bi odjednom izdahnula i u prah bi se pretvorio čovjek.
da skulde alt kjød opgi ånden på én gang, og mennesket bli til støv igjen.
16 Ako razuma imaš, slušaj ovo, prikloni uho glasu riječi mojih.
Men gi nu akt og hør på dette, lytt nøye til mine ord!
17 Može li vladat' koji mrzi pravo? Najpravednijeg hoćeš li osudit'? -
Kan vel en som hater retten, være hersker? Eller tør du fordømme den Rettferdige, den Mektige?
18 Onog koji kaže kralju: 'Nitkove!' a odličniku govori: 'Zlikovče!'
Sier vel nogen til en konge: Din niding, eller til en fyrste: Du ugudelige?
19 Koji nije spram knezovima pristran i jednak mu je ubog i mogućnik, jer oni su djelo ruku njegovih?
Gud tar jo ikke parti for fyrster og akter ikke en rik høiere enn en fattig? De er jo alle hans henders verk.
20 Zaglave za tren, usred gluhe noći: komešaju se narodi, prolaze; ni od čije ruke moćni padaju.
I et øieblikk dør de, midt om natten; folket raver og forgår, og den mektige rykkes bort, ikke ved menneskehånd.
21 Jer, on nadzire pute čovjekove, pazi nad svakim njegovim korakom.
For hans øine vokter på hver manns veier, og han ser alle hans skritt;
22 Nema toga mraka niti crne tmine gdje bi se mogli zlikovci sakriti.
det finnes intet mørke og ingen dødsskygge hvor de som gjør ondt kan skjule sig;
23 Bog nikome unaprijed ne kaže kada će na sud pred njega stupiti.
Gud har ikke nødig å gi lenge akt på en mann før han må møte for Guds dom.
24 Bez saslušanja on satire jake i stavlja druge na njihovo mjesto.
Han knuser de mektige uten å granske deres sak og setter så andre i deres sted.
25 TÓa odveć dobro poznaje im djela! Sred noći on ih obara i gazi.
Ja, han kjenner deres gjerninger, og han slår dem ned om natten så de går til grunne.
26 Ćuškom ih bije zbog zloće njihove na mjestu gdje ih svi vidjeti mogu.
Han tukter dem som ugjerningsmenn, på et sted hvor alle kan se det;
27 Jer prestadoše za njime hoditi, zanemariše putove njegove
for derfor vek de bort fra ham og aktet ikke på nogen av hans veier,
28 goneć uboge da vape do njega i potlačene da k njemu leleču.
forat de skulde la de fattiges skrik komme for ham, forat han skulde høre de undertryktes rop.
29 Al' miruje li, tko da njega gane? Zastre li lice, tko ga vidjet' može?
Lar han være å skride inn, hvem tør da fordømme ham? Skjuler han sitt åsyn, hvem får da se ham? Både med et folk og med et enkelt menneske gjør han jo således,
30 Nad pucima bdi k'o i nad čovjekom da ne zavlada tko narod zavodi.
forat et gudløst menneske ikke skal herske, forat det ikke skal være snarer for folket.
31 Kada bezbožnik Bogu svome kaže: 'Zavedoše me, više griješit neću.
For har vel et slikt menneske nogensinne sagt til Gud: Jeg har vært overmodig, jeg vil herefter ikke gjøre det som ondt er;
32 Ne uviđam li, ti me sad pouči, i ako sam kad nepravdu činio, ubuduće ja činiti je neću!'
det jeg ikke ser, det må du lære mig; har jeg gjort urett, så vil jeg ikke gjøre det mere?
33 Misliš da Bog mora njega kazniti, dok ti zamisli njegove prezireš? Al' kada ti odlučuješ, a ne ja, mudrost nam svoju istresi dÓe sada!
Skulde han vel gjengjelde efter ditt tykke? Du har jo klandret ham. Så må du velge og ikke jeg, og hvad du vet, får du si.
34 Svi ljudi umni sa mnom će se složit' i svatko razuman koji čuje mene:
Forstandige menn vil si til mig, ja hver vismann som hører på mig:
35 Nepromišljeno Job je govorio, u riječima mu neima mudrosti.
Job taler uten skjønnsomhet, og hans ord er ikke forstandige.
36 Stoga, nek' se Job dokraja iskuša, jer odgovara poput zlikovaca;
Gid Job måtte bli prøvd uavlatelig, fordi han har svart på onde menneskers vis!
37 a svom grijehu još pobunu domeće, među nama on plješće dlanovima i hule svoje na Boga gomila.”
For til sin synd legger han brøde; her iblandt oss klapper han i hendene og bruker mange ord om Gud.
