< Yohana 19 >

1 Nipele, che Pilato ŵalamwile kuti Che Yesu ajigalikwe, aputikwe mbokola.
Da ga Pilatus befaling til at Jesus skulle bli pisket.
2 Ŵangondo nombe ŵakolosisye chindu mpela singwa ja miiŵa, ŵambwasisye Che Yesu mu ntwe wao ni kuntakusya mwinjilo wa chimwenye.
Soldatene laget en krone av tornekratt og satte den på hodet hans og kledde på ham en høyrød kappe.
3 Ŵaliji nkwaichilila ni kuti, “Tukunkomasya, Mwenye jwa Ŵayahudi!” Nipele ŵamputile majanda.
De gikk fram til ham og sa:”Leve jødenes konge”, og så slo de ham i ansiktet.
4 Che Pilato ŵakopweche sooni paasa ni kwasalila Ŵayahudi, “Nnole, ngunyikanawo paasa, mmanyilile kuti uneji nganinansimana ni magambo gagaligose ga kunlamula mundu ju.”
Senere gikk Pilatus igjen ut og sa til folket:”Nå sender jeg ham ut til dere, slik at dere skal forstå at jeg ikke finner ham skyldig i noe.”
5 Nipele Che Yesu ŵakopweche paasa ali awasile chindu mpela singwa ja miiŵa mu ntwe mwao ni mwinjilo wa chimwenye. Che Pilato ŵasalile Ŵayahudi, “Nnole mundu nsyene ni aju.”
Da Jesus kom ut med tornekronen og den mørkerøde kappen på seg, sa Pilatus:”Her er mannen!”
6 Achakulu ŵambopesi ni ŵakulindilila Nyuumba ja Akunnungu paŵambweni Che Yesu ŵanyanyisye, “Mwaŵambe pansalaba! Mwaŵambe pansalaba!” Che Pilato ŵaasalile, “Munjigale mwachinsyene nkaŵambe pansalaba, pakuŵa uneji ngangugawona magambo gagaligose gakunlamula mundu ju.”
Da øversteprestene og tempelvaktene fikk se ha, begynte de å rope:”La ham spikres fast på et kors, spikre ham fast på et kors!” Pilatus sa:”Dere får selv ta ham og spikre ham fast. Jeg finner han ikke skyldig i noe.”
7 Ŵayahudi ŵajanjile, “Uweji tukwete malajisyo ni kwa malajisyo go ikusachilwa aweje, ligongo alitesile kuŵa Mwana jwa Akunnungu.”
Men de religiøse lederne svarte:”I følge vår lov skal han dø, for han har gitt seg ut for å være Guds sønn.”
8 Che Pilato paŵagapilikene maloŵe go ŵapundile kogopa.
Da Pilatus hørte dette, ble han virkelig redd.
9 Nipele ŵajinjile sooni mu nyuumba jakwe, ŵambusisye Che Yesu, “Ana mmweji nkutyochela kwapi?” Nambo Che Yesu ngananjanga chachili chose.
Han førte Jesus inn i huset på nytt og spurte ham:”Hvor kommer du fra?” Men Jesus svarte ham ikke.
10 Che Pilato ŵansalile, “Ana ngankusaka kuŵecheta ni une? Ana ngankumanyilila kuti ngwete ulamusi wa kungopola pane kummamba pansalaba?”
”Vil du ikke svare meg?” spurte Pilatus.”Vet du ikke at jeg har makt både til å gi deg fri og til å la deg blir spikret fast på et kors?”
11 Che Yesu ŵanjanjile, “Ngankakole ulamusi wauli wose kwa uneji ngankapegwe ni Akunnungu. Kwa ligongo lyo mundu jwambeleche uneji kukwenu jwelejo apundile kuŵa ni sambi syejinji.”
Jesus svarte:”Du ville ikke ha noen som helst makt over meg om du ikke hadde fått den av Gud. Derfor har de som overlot meg til deg, gjort seg skyldige i en større synd.”
12 Chitandile pelepo, che Pilato ŵasosile litala lya kwalechelela Che Yesu. Nambo Ŵayahudi ŵanyanyisye, “Mwannechelelaga mundu ju, mmwejo nganimma mbusanga jwa mwenye jwa ku Loma, pakuŵa mundu jwalijose jwakulitenda mwenye akunkanila mwenye jwankulu jwa ku Loma!”
Da forsøkte Pilatus å finne en måte å frigi Jesus på, men folket ropte:”Dersom du setter han fri, er du ikke keiserens venn. Den som gjør seg til konge, gjør egentlig opprør mot keiseren.”
13 Nipele che Pilato paŵagapilikene maloŵe go ŵanyichenawo Che Yesu paasa, ni nsyene ŵatemi pa chitengu cha kulamula, pelepo pakuŵilanjikwa, “Luŵala lwa Maganga.” Mchiebulania, Gabata.
Da Pilatus hørte det de sa, førte han Jesus ut til dem på nytt og satte seg på dommersete på det stedet som ble kalt Steingården, og som på arameisk heter”Gabbata”.
14 Lyuŵa lyaliji pamtwe, lyuŵa lyakuŵichila chile Pasaka. Che Pilato ŵaasalile Ŵayahudi, “Mwenye jwenu aju!”
Klokken var nå rundt tolv på dagen, og det var fredag, som kalles forberedelsesdagen før påskehøytiden. Pilatus sa til jødene:”Her har dere kongen deres.”
15 Ŵanyawo ŵanyanyisye, “Mwaulaje! Mwaulaje! Mwaŵambe pansalaba!” Che Pilato ŵausisye, “Uli, nammambe mwenye jwenu?” Achakulu ŵambopesi ŵajanjile, “Uweji nganitukola mwenye jwine ikaŵe mwenye jwa ku Loma pe!”
Folket skrek:”Bort med ham. La ham spikres fast på et kors!” Da spurte Pilatus:”Skal jeg virkelig henrette kongen deres på et kors?” Men øversteprestene svarte:”Vi har ingen annen konge enn keiseren.”
16 Pelepo che Pilato ŵampeleche Che Yesu mmakono mwa ŵangondo kuti akaaŵambe pansalaba. Nipele, ŵangondo ŵanjigele Che Yesu.
Da resignerte Pilatus og overlot Jesus til soldatene for at de skulle føre ham bort og la ham spikres fast på et kors. Soldatene tok ham med seg.
17 Che Yesu ŵakopweche ali ajigele nsalaba wakwe kwaula kwiuto kwakukuŵilanjikwa, “Chikalakasa cha Ntwe”, Mchiebulania pakuŵilanjikwa Goligota.
Jesus ble tvunget til selv å bære korset sitt til det stedet som ble kalt Hodeskallen, som på arameisk heter”Golgata”.
18 Pelepo ni paŵaŵambile Che Yesu, ni ŵandu ŵane ŵaŵili pamo nawo, jwine kunchiji ni jwine kundyo kwao ni Che Yesu pambindikati.
Der spikret de ham og to andre menn fast på hvert sitt kors. Jesus hengte de i midten og de to andre på hver sin side av ham.
19 Che Pilato ŵalembile chimanyisyo ni ŵachiŵisile pachanya nsalaba. Ni chimanyisyo cho chalembekwe yelei, “Che Yesu jwa ku Nasaleti, Mwenye jwa Ŵayahudi.”
Pilatus hadde fått skrevet en plakat som ble satt opp på korset. Der sto det:”Jesus fra Nasaret, jødenes konge”.
20 Nipele Ŵayahudi ŵajinji ŵachisyomile chimanyisyo cho pakuŵa paŵaŵambile Che Yesu pala paliji chiŵandi ni musi. Sooni chimanyisyo cho chalembekwe Mchiebulania ni Chilatini ni Chigiliki.
Teksten var skrevet både på arameisk, latin og gresk. Etter som stedet der Jesus ble henrettet, lå nær byen, var det mange som leste plakaten.
21 Nipele achakulu ŵambopesi ŵa Ŵayahudi ŵaasalile che Pilato kuti, “Nkalemba, ‘Mwenye jwa Ŵayahudi,’ nambo mundu ju ŵatite, ‘Uneji ndili Mwenye jwa Ŵayahudi.’”
Øversteprestene gikk da til Pilatus og forlangte:”Få endret teksten fra dette med’Jødenes konge’ til’Han har sagt: Jeg er jødenes konge.’”
22 Che Pilato ŵaasalile, “Chilembile, nembile!”
Men Pilatus svarte:”Det jeg skrev, det skrev jeg! Ikke noe som helst skal bli endret.”
23 Ŵangondo paŵamasile kwaŵamba Che Yesu pansalaba, ŵajigele iwalo yao ni ŵagaŵenye maunjili ncheche, jwangondo jwalijose liunjili limo. Sooni ŵajigele mwinjilo wakwe, wanganiukola papatotekwe, waliji chipande chimo chachiluchikwe kutyochela mwinani mpaka paasi.
Da soldatene hadde spikret Jesus fast på korset, tok de klærne hans og delte i fire hauger, en for hver av vaktene. Men da de kom til kjortelen, viste det seg at den var vevd i et sammenhengende stykke uten sømmer.
24 Nipele ŵangondo wo ŵasalilene, “Tunapapulanye nambo tutende gudugudu kuti uwe wacheni.” Yeleyo yatendekwe kuti gamalile Malembelo ga Akunnungu gagakuti, “Ŵagaŵene iwalo yangu, ni mwinjilo wangu ŵatendele gudugudu.” Yeleyo ni yatite pakupanganya ŵangondo wo.
Derfor sa de:”Det er dumt å skjære den i stykker. Vi kaster heller lodd om hvem som skal få den.” Gjennom dette ble det som Gud hadde forutsagt i Skriften, til virkelighet:”De delte mine klær mellom seg og kastet lodd om min klesdrakt.” Ja, det var nøyaktig det soldatene gjorde.
25 Pachiŵandi ni nsalaba u Che Yesu ŵajimi achikulugwe Che Yesu ni apwao achikulugwe ni che Maliamu ŵankwawo che Kileopa ni che Maliamu jwa musi wa ku Magidala.
Nær korset der Jesus hang, sto moren hans. Tanten hans, som var gift med Klopas og het Maria, var også sammen med Maria Magdalena.
26 Che Yesu paŵambweni achikulugwe ni jwakulijiganya juŵannonyele nnope jula ajimi kuŵandikana ni pepala, ŵaasalile achikulugwe, “Amao, jwelejo ni mwanagwenu.”
Da Jesus så moren sin stå der ved siden den disippelen som han elsket, sa han til henne:”Mor, la ham være som sønnen din.”
27 Sooni ŵansalile jwakulijiganya jula kuti, “Nnole, jwelejo ni achikulu ŵenu.” Ni kutandila lyuŵa lyo jwakulijiganya jo ŵanjigele che Maliamu kuti akatame nawo kumangwakwe.
Så sa han til disippelen:”La henne være som moren din!” Fra den dagen av lot disippelen henne bo hjemme hos seg.
28 Che Yesu ŵaimanyilile kuti yose yaliji imalile, ni Malembelo ga Akunnungu kuti gamalile, ŵatite, “Jingwete njota.”
Jesus visste at oppdraget hans nå var sluttført. For at det som Gud hadde forutsagt i Skriften skulle bli virkelighet, sa han:”Jeg er tørst.”
29 Chapali kweleko chiŵiga chigumbele divai jakuipa. Nipele, ŵajigele chindu mpela lidodoki ni ŵatoŵele mu divai mo ni kutaŵilila pachitela chachikuŵilanjikwa esopo ni kuchiŵika pakang'wa pa Che Yesu.
Noen dyppet da en svamp i en krukke fylt med sur vin som sto der. De festet den på en stilk fra isopplanten og rakte den opp til munnen hans.
30 Che Yesu paŵamasile kupegwa divai jo, ŵatite, “Yose imalile!” Ni ŵakotamisye ntwe wao ni kwasika.
Da Jesus hadde smakt på vinen, sa han:”Det er fullbrakt.” Så bøyde han hodet og sluttet å puste.
31 Lyaliji lyuŵa lya kuŵichila chile kwa kupumulila likanaŵe Lyuŵa lya Pasaka. Nipele achakulu ŵa Ŵayahudi nganasaka iilu itaame pa nsalaba pa Lyuŵa lya Kupumulila ligongo Lyuŵa lya Kupumulila lyaliji lyuŵa lyajikape. Kwapele ŵaŵendile che Pilato apokosole makongolo ga ŵele ŵaŵaŵambikwe pa nsalaba ni kuitulusya iilu yao.
Jødene ville ikke at de døde kroppene skulle henge på korset til neste dag som var hviledagen. Dessuten var det en spesiell merkedag siden det var påske. Derfor ba de Pilatus om å gi befaling til at de skulle knuse skjelettene på dem som var spikret fast på korsene. Da kunne kroppene bli tatt ned.
32 Nipele ŵangondo ŵajawile ni kugapokosola makongolo ga mundu jwaandanda ni jwaaŵili ŵaŵaliji aŵambikwe pansalaba pamo ni Che Yesu.
Soldatene kom og knuste skjelettet på de to mennene som hadde blitt spikret opp på sine kors samtidig som Jesus. Først den ene mannen sine bein, så den andre.
33 Nambo paŵaichilile Che Yesu, ŵaiweni kuti awile, kwapele nganagapokosola makongolo gao.
Men da de kom fram til Jesus, så de at han allerede var død. Derfor knuste de ikke noen ben i kroppen hans.
34 Nambo jwangondo jumo ŵansomile Che Yesu mpaamba pa luŵalati, ni papopo jakopweche miasi ni meesi.
En av soldatene nøyde seg i stedet med å stikke et spyd opp i siden hans. Da rant det blod og vann ut.
35 Nombe juŵaiweni yeleyo ilinkutendekwa aŵalasile umboni melepe ni ŵanyamwe nkombole kukulupilila. Ni umboni wasasile uli usyene, sooni jwelejo akumanyilila kuti akusala usyene.
Det finnes en som kan stå fram som vitne om dette, etter som han så det med egne øyne. Han vet at det han sier er sant, og han har fortalt dette for at dere skal tro.
36 Yelei yatendekwe kuti gamalile Malembelo ga Akunnungu gagakuti, “Ngapagwa liupa lyao lichilipokoswe.”
Dette skjedde for at det som Gud hadde forutsagt i Skriften, skulle bli virkelighet:”Ikke et eneste ben i kroppen hans skal bli knust.”
37 Nipele Malembelo ga Akunnungu gakusala sooni, “Chiŵalole ŵeŵala ŵaŵansomile.”
På et annet stedet har Gud sagt:”De skal se opp til han som de har gjennomstukket”.
38 Payamasile yeleyo che Yusufu jwa ku Alimataya, ŵaŵendile che Pilato kuti achitulusye chiilu chi Che Yesu pa nsalaba. Che Yusufu ŵaliji jwakulijiganya jwao Che Yesu, nambo nganalilosyaga, pakuŵa ŵajogopaga achakulu ŵa Ŵayahudi. Nipele che Pilato ŵajitichisye. Che Yusufu ŵajawile ni kuchijigala chiilu chi Che Yesu.
Josef fra Arimatea, en som av frykt for de religiøse lederne hadde vært en hemmelig disippel av Jesus, ba Pilatus om å få ta ned kroppen til Jesus. Pilatus lot ham få gjøre det, og Josef gikk da og tok kroppen ned.
39 Che Yusufu ŵalongene ni che Nikodemu, che Nikodemu ju ni jwejula juŵajaulile Che Yesu chilo kundanda ko, ŵaiche ali ajigele mauta gakununjila yambone ga manemane kuwanganya ni ubani, mpela mbiisi saba ni ibaba iŵili.
Nikodemus, den mannen som først hadde kommet til Jesus om natten, var også med. Han hadde med seg en blanding av myrra og aloe som veide omkring 30 kilo.
40 Nipele ŵachijigele chiilu chi Che Yesu ni kuchiŵijilila mu nguo jeswela pamo ni yakununjila mpela chisyoŵelo cha Ŵayahudi katema ka kusika.
De to mennene svøpte kroppen til Jesus inn i tøy av lin sammen med den aromatisk blandingen. Dette var slik som de brukte å gjøre ved jødiske begravelser.
41 Nambo peuto paŵaŵambikwe Che Yesu pala wapali ngunda wa mwana, ni mu ngunda mo mwaliji mwana lilembe lya sambano mwakanaŵichikwa mundu jwalijose.
Plassen der Jesus ble spikret fast på korset, lå nær en hage. Der var det en ny grav som aldri hadde vært brukt.
42 Nipele ligongo lyaliji lyuŵa lya Ŵayahudi kuliŵika chile kupumulila, ni sooni pakuŵa lilembe lyo lyaliji pachiŵandi, ŵachiŵisile chiilu chi Che Yesu mwelemo.
Etter som hviledagen snart skulle begynne, og graven lå så nær, la de Jesus i den.

< Yohana 19 >