< 詩篇 49 >
1 可拉後裔的詩,交與伶長。 萬民哪,你們都當聽這話! 世上一切的居民,
Til songmeisteren; av Korahs born; ein salme. Høyr dette, alle folk, vend øyra til, alle de som bur i verdi,
både låge og høge, rik og fatig, alle saman!
Min munn skal tala visdom, og det som mitt hjarta tenkjer upp, er vit.
Eg vil bøygja mitt øyra til fyndord, eg vil lata upp mi gåta til harpeljod.
5 在患難的日子,奸惡隨我腳跟,四面環繞我, 我何必懼怕?
Kvi skal eg ottast i dei vonde dagar, når vondskap av mine forfylgjarar kringset meg,
dei som set si lit til sitt gods og rosar seg av sin store rikdom?
7 一個也無法贖自己的弟兄, 也不能替他將贖價給上帝,
Ein mann kann ikkje løysa ut ein bror, kann ikkje gjeva Gud løysepengar for honom
8 叫他長遠活着,不見朽壞; 因為贖他生命的價值極貴, 只可永遠罷休。
- utløysingi av deira liv er for dyr, og han let det vera til æveleg tid -
so han skulde halda ved å liva for alltid og ikkje sjå gravi.
10 他必見智慧人死, 又見愚頑人和畜類人一同滅亡, 將他們的財貨留給別人。
Nei, han må sjå: Vismenner døyr, dåre og fåviting gjeng burt alle saman og let sitt gods etter seg til andre.
11 他們心裏思想: 他們的家室必永存, 住宅必留到萬代; 他們以自己的名稱自己的地。
Deira inste tanke er at deira hus skal standa æveleg, deira bustader frå ætt til ætt; dei kallar sin jorder etter sine namn.
12 但人居尊貴中不能長久, 如同死亡的畜類一樣。
Men eit menneskje i høg vyrdnad vert ikkje verande; han er lik dyri, dei må tagna.
13 他們行的這道本為自己的愚昧; 但他們以後的人還佩服他們的話語。 (細拉)
So gjeng det deim som er fulle av tru til seg sjølve, og etter deim fylgjer dei som likar deira tale. (Sela)
14 他們如同羊群派定下陰間; 死亡必作他們的牧者。 到了早晨,正直人必管轄他們; 他們的美容必被陰間所滅,以致無處可存。 (Sheol )
Som sauer vert dei førde ned i helheimen, dauden gjæter deim, og dei trurøkne tred deim ned, når morgonen renn; og deira skapnad vert øydelagd av helheimen, so dei hev ingen heimstad lenger. (Sheol )
15 只是上帝必救贖我的靈魂脫離陰間的權柄, 因他必收納我。 (細拉) (Sheol )
Men Gud skal løysa ut mi sjæl or handi på helheimen; for han skal taka meg til seg. (Sela) (Sheol )
Ottast ikkje når ein mann vert rik, når hans hus kjem til stor æra!
17 因為,他死的時候甚麼也不能帶去; 他的榮耀不能隨他下去。
For han skal ingen ting taka med seg når han døyr; hans æra skal ikkje fara ned etter honom.
18 他活着的時候,雖然自誇為有福 (你若利己,人必誇獎你);
Um han og velsignar si sjæl i si livstid, og dei prisar deg for di du gjer deg gode dagar,
so skal du då koma til di fedreætt, dei som ikkje ser ljoset i all æva.
Eit menneskje i høg vyrdnad, som ikkje hev vit, vert lik dyri; dei må tagna.