< 約伯記 6 >
Då tok Job til ords og svara:
2 惟願我的煩惱稱一稱, 我一切的災害放在天平裏;
«Um dei mitt mismod vega vilde og få ulukka mi på vegti,
det tyngjer meir enn havsens sand; difor var ordi mine ville.
4 因全能者的箭射入我身; 其毒,我的靈喝盡了; 上帝的驚嚇擺陣攻擊我。
For Allvalds pilar sit i meg, mi ånd lyt suga deira gift; Guds rædslor reiser seg til åtak.
Skrik asnet vel i grøne eng? Og rautar uksen ved sitt for?
Kven et det smerne utan salt? Kven finn vel smak i eggjekvite?
Det byd meg mot å røra slikt, det er som min utskjemde mat.
Å, fekk eg uppfyllt bøni mi! Gav Gud meg det eg vonar på!
Ja, vild’ han berre knusa meg, med hand si min livstråd slita!
10 我因沒有違棄那聖者的言語, 就仍以此為安慰, 在不止息的痛苦中還可踴躍。
Då hadde endå eg mi trøyst; trass pina skulde glad eg hoppa! - Den Heilage sitt ord eg held på.
11 我有甚麼氣力使我等候? 我有甚麼結局使我忍耐?
Kva er mi kraft, at eg skuld’ vona? Mi framtid, at eg skulde tola?
12 我的氣力豈是石頭的氣力? 我的肉身豈是銅的呢?
Er krafti mi som steinen sterk? Er kanskje kroppen min av kopar?
13 在我豈不是毫無幫助嗎? 智慧豈不是從我心中趕出淨盡嗎?
Mi hjelp hev heilt forlate meg; all kvart stydjepunkt er frå meg teke.
14 那將要灰心、離棄全能者、 不敬畏上帝的人, 他的朋友當以慈愛待他。
Ein rådlaus treng av venen kjærleik, um enn han ottast Allvald ei.
15 我的弟兄詭詐,好像溪水, 又像溪水流乾的河道。
Som bekken brørne mine sveik, lik bekkjefar som turkar ut.
Fyrst gruggast dei av bråna is, og snø som blandar seg uti,
17 天氣漸暖就隨時消化, 日頭炎熱便從原處乾涸。
men minkar so i sumarsoli, og kverv til slutt burt i sumarhiten.
18 結伴的客旅離棄大道, 順河偏行,到荒野之地死亡。
Vegfarande vik av til deim, men kjem til øydemark og døyr.
Kjøpmenn frå Tema skoda dit, flokkar frå Saba vonar trygt;
men svikne vert dei i si von; dei narra vert når dei kjem fram.
So hev de vorte reint til inkjes, de rædsla såg, og rædde vart!
22 我豈說:請你們供給我, 從你們的財物中送禮物給我?
Hev eg då bede dykk um noko? Bad eg dykk løysa meg med gods?
23 豈說:拯救我脫離敵人的手嗎? 救贖我脫離強暴人的手嗎?
og frelsa meg frå fiendvald og kjøpa meg frå røvarar?
24 請你們教導我,我便不作聲; 使我明白在何事上有錯。
Gjev meg eit svar, so skal eg tegja; seg meg kva eg hev synda med!
25 正直的言語力量何其大! 但你們責備是責備甚麼呢?
Eit rettvis ord er lækjebot; men last frå dykk er inkje verdt.
26 絕望人的講論既然如風, 你們還想要駁正言語嗎?
Du lastar meg for ordi mine; men vonlaus mann so mangt kann segja.
De kastar lut um farlaust barn, og handel driv um dykkar ven.
Vilde de berre sjå på meg! Trur de eg lyg dykk upp i augo?
29 請你們轉意,不要不公; 請再轉意,我的事有理。
Vend um, lat ikkje urett skje! Vend um, enn hev eg rett i dette.
30 我的舌上豈有不義嗎? 我的口裏豈不辨奸惡嗎?
Finst det vel fals på tunga mi? Kann ei min gom ulukka smaka?