< 箴言 14 >

1 智慧妇人建立家室; 愚妄妇人亲手拆毁。
Kvinnevisdom byggjer huset sitt, men dårskap riv det ned med henderne.
2 行动正直的,敬畏耶和华; 行事乖僻的,却藐视他。
Den som ottast Herren, fer ærleg fram, men krokvegar gjeng den som vanvyrder honom.
3 愚妄人口中骄傲,如杖责打己身; 智慧人的嘴必保守自己。
I narrens munn er ovmods ris, men dei vise hev lipporne sine til vern.
4 家里无牛,槽头干净; 土产加多乃凭牛力。
Utan uksar er krubba tom, men når stuten er sterk, vert innkoma stor.
5 诚实见证人不说谎话; 假见证人吐出谎言。
Ikkje lyg eit ærlegt vitne, men det falske vitne andar lygn.
6 亵慢人寻智慧,却寻不着; 聪明人易得知识。
Spottaren søkjer visdom, men fåfengt, men lett finn den skynsame kunnskap.
7 到愚昧人面前, 不见他嘴中有知识。
Gakk burt frå ein dåre, ei fekk du der merka lippor med kunnskap.
8 通达人的智慧在乎明白己道; 愚昧人的愚妄乃是诡诈。
Klok manns visdom er: han skynar vegen sin, men dåre-narreskapen er: dei svik seg sjølv.
9 愚妄人犯罪,以为戏耍; 正直人互相喜悦。
Dårar fær spott av sitt eige skuldoffer, men millom ærlege folk er godhug.
10 心中的苦楚,自己知道; 心里的喜乐,外人无干。
Hjarta kjenner si eigi sorg, og gleda legg ingen framand seg uppi.
11 奸恶人的房屋必倾倒; 正直人的帐棚必兴盛。
Gudlause folk fær sitt hus lagt i øyde, men ærlege folk ser tjeldet sitt bløma.
12 有一条路,人以为正, 至终成为死亡之路。
Mang ein veg tykkjer folk er rett, men enden på honom er vegar til dauden.
13 人在喜笑中,心也忧愁; 快乐至极就生愁苦。
Jamvel midt i låtten kjenner hjarta vondt, og enden på gleda er sorg.
14 心中背道的,必满得自己的结果; 善人必从自己的行为得以知足。
Av åtferdi si skal den fråfalne mettast, og ein god mann held seg burte frå han.
15 愚蒙人是话都信; 通达人步步谨慎。
Den einfalde trur kvart ordet, men den kloke agtar på sine stig.
16 智慧人惧怕,就远离恶事; 愚妄人却狂傲自恃。
Den vise ottast og held seg frå vondt, men dåren er brålyndt og trygg.
17 轻易发怒的,行事愚妄; 设立诡计的,被人恨恶。
Bråsinna mann gjer narreverk, og meinsløg mann vert hata.
18 愚蒙人得愚昧为产业; 通达人得知识为冠冕。
Einfalde erver dårskap, men dei kloke fær kunnskap til krans.
19 坏人俯伏在善人面前; 恶人俯伏在义人门口。
Vonde skal bøygja seg for dei gode, og gudlause ved portarne til den rettferdige.
20 贫穷人连邻舍也恨他; 富足人朋友最多。
Ein fatig vert hata av venen sin jamvel, men ein rik vert elska av mange.
21 藐视邻舍的,这人有罪; 怜悯贫穷的,这人有福。
Vanvyrder du næsten din, syndar du, men sæl den som ynkast yver armingar.
22 谋恶的,岂非走入迷途吗? 谋善的,必得慈爱和诚实。
Skal ikkje dei fara vilt som finn på vondt, og miskunn og truskap timast deim som finn på godt?
23 诸般勤劳都有益处; 嘴上多言乃致穷乏。
Alt stræv fører vinning med seg, men tome ord gjev berre tap.
24 智慧人的财为自己的冠冕; 愚妄人的愚昧终是愚昧。
Rikdomen er for dei vise ei krans, men narreskapen hjå dårar er narreskap.
25 作真见证的,救人性命; 吐出谎言的,施行诡诈。
Eit sanningsvitne bergar liv, men den som andar lygn, er full av svik.
26 敬畏耶和华的,大有倚靠; 他的儿女也有避难所。
Den som ottast Herren, hev ei borg so fast, og for hans born det finnast skal ei livd.
27 敬畏耶和华就是生命的泉源, 可以使人离开死亡的网罗。
Otte for Herren er livsens kjelda, so ein slepp undan daudesnaror.
28 帝王荣耀在乎民多; 君王衰败在乎民少。
Mykje folk er konungs prydnad, men folkemink er hovdings fall.
29 不轻易发怒的,大有聪明; 性情暴躁的,大显愚妄。
Langmodig mann hev mykje vit, men bråhuga mann syner narreskap.
30 心中安静是肉体的生命; 嫉妒是骨中的朽烂。
Spaklyndt hjarta er likamens liv, men ilska er ròt i beini.
31 欺压贫寒的,是辱没造他的主; 怜悯穷乏的,乃是尊敬主。
Trykkjer du armingen, spottar du skaparen hans, men du ærar skaparen når du er mild mot fatigmann.
32 恶人在所行的恶上必被推倒; 义人临死,有所投靠。
I ulukka si lyt den gudlause stupa, men den rettferdige hev trygd når han skal døy.
33 智慧存在聪明人心中; 愚昧人心里所存的,显而易见。
I hjarta på den vituge held visdomen seg still, men hjå dårar ter han seg fram.
34 公义使邦国高举; 罪恶是人民的羞辱。
Rettferd upphøgjer eit folk, men syndi er skam for folki.
35 智慧的臣子蒙王恩惠; 贻羞的仆人遭其震怒。
Kongen likar godt den kloke tenar, men harmast på den som skjemmer seg ut.

< 箴言 14 >