< 传道书 1 >
Ord av Preikaren, son åt David, konge i Jerusalem.
2 传道者说:虚空的虚空, 虚空的虚空,凡事都是虚空。
Fåfengt, fåfengt! segjer Preikaren, fåfengt, fåfengt! Alt er fåfengt.
3 人一切的劳碌, 就是他在日光之下的劳碌,有什么益处呢?
Kva vinning hev mannen av alt si møda som han møder seg med under soli?
Ætt gjeng, og ætt kjem, medan jordi æveleg stend.
Og soli renn, og soli glar, og ho skundar seg att til staden sin der som ho plar renna.
6 风往南刮,又向北转, 不住地旋转,而且返回转行原道。
Vinden gjeng imot sud og snur seg mot nord, han snur seg og snur seg og kjem attende til kringlaupet sitt.
7 江河都往海里流,海却不满; 江河从何处流,仍归还何处。
Alle elvar renn ut i havet, men havet vert ikkje fullt, dit som elvarne fyrr hev runne, held dei alltid på å renna.
8 万事令人厌烦, 人不能说尽。 眼看,看不饱; 耳听,听不足。
Allting strevar so ingen det ut kann segja, ikkje vert auga mett av å sjå, og ikkje vert øyra fyllt av å høyra.
9 已有的事后必再有; 已行的事后必再行。 日光之下并无新事。
Det som hev vore, er det som skal vera, og det som hev hendt, er det som skal henda; det finst inkje nytt under soli.
10 岂有一件事人能指着说这是新的? 哪知,在我们以前的世代早已有了。
Skulde dei segja um noko: «Sjå, dette er nytt!» - so hev det longe vore til i fordums tider som var fyre oss.
11 已过的世代,无人记念; 将来的世代,后来的人也不记念。
Me hev inkje minne um deim som fyrr hev livt, og dei som sidan skal koma, vil ikkje heller liva i minnet hjå deim som etterpå kjem.
Eg, Preikaren, var konge yver Israel i Jerusalem.
13 我专心用智慧寻求、查究天下所做的一切事,乃知 神叫世人所经练的是极重的劳苦。
Eg lagde hugen på å granska og å ransaka med visdom alt det som hender under himmelen. Det er ei leid plåga som Gud hev gjeve mannsborni å plågast med.
14 我见日光之下所做的一切事,都是虚空,都是捕风。
Eg såg på alt det som hender under soli, og so var det fåfengt alt i hop og jag etter vind.
Det bogne kann ikkje beinkast, og det vantande kann ikkje reknast.
16 我心里议论说:我得了大智慧,胜过我以前在耶路撒冷的众人,而且我心中多经历智慧和知识的事。
Eg tenkte med meg sjølv: «Sjå no hev eg vunne meg større og rikare visdom enn alle dei som hev rådt yver Jerusalem fyre meg, og hjarta mitt hev set visdom og kunnskap i rikt mål.»
17 我又专心察明智慧、狂妄,和愚昧,乃知这也是捕风。
Eg lagde hugen på å skyna visdomen og skyna vitløysa og dårskap. Men eg skyna at det var jag etter vind det og.
18 因为多有智慧,就多有愁烦; 加增知识的,就加增忧伤。
For med mykje visdom du mykje gremmest, og aukar du kunnskap, so aukar du kvida.