< 传道书 6 >
Det er en ulykke som jeg har sett under solen, og som hviler tungt på mennesket:
2 就是人蒙 神赐他资财、丰富、尊荣,以致他心里所愿的一样都不缺,只是 神使他不能吃用,反有外人来吃用。这是虚空,也是祸患。
Når Gud gir en mann rikdom og skatter og ære, så han for sin del ikke fattes noget som han attrår, men Gud ikke setter ham i stand til å nyte godt av det, men en fremmed mann får nyte det, så er det tomhet og en ond lidelse.
3 人若生一百个儿子,活许多岁数,以致他的年日甚多,心里却不得满享福乐,又不得埋葬;据我说,那不到期而落的胎比他倒好。
Om en mann får hundre barn og lever i mange år, så tallet på hans levedager blir stort, men hans sjel ikke mettes av det gode, og han heller ikke får nogen jordeferd, da sier jeg: Et ufullbåret foster er bedre faren enn han.
For som et intet kom det til verden, og i mørke går det bort, og med mørke blir dets navn skjult,
5 并且没有见过天日,也毫无知觉;这胎,比那人倒享安息。
og det har hverken sett eller kjent solen; det har mere ro enn han.
6 那人虽然活千年,再活千年,却不享福,众人岂不都归一个地方去吗?
Og om han så hadde levd tusen år to ganger, men ikke nytt noget godt - går ikke alt til ett sted?
Alt menneskets strev er for hans munn, og allikevel blir hans attrå aldri tilfredsstilt;
8 这样看来,智慧人比愚昧人有什么长处呢?穷人在众人面前知道如何行,有什么长处呢?
for hvad fortrin har den vise fremfor dåren? Hvad fortrin har den fattige som vet å skikke sig blandt de levende?
9 眼睛所看的比心里妄想的倒好。这也是虚空,也是捕风。
Bedre er det at øinene dveler ved det en har, enn at sjelen farer urolig om; også det er tomhet og jag efter vind.
10 先前所有的,早已起了名,并知道何为人,他也不能与那比自己力大的相争。
Hvad der er blitt til, er for lenge siden nevnt med navn, og det er kjent hvad et menneske skal bli; han kan ikke gå i rette med den som er sterkere enn han;
for der er mange ord som bare øker tomheten - hvad gagn har mennesket av det?
12 人一生虚度的日子,就如影儿经过,谁知道什么与他有益呢?谁能告诉他身后在日光之下有什么事呢?
For hvem vet hvad som gagner et menneske i livet, i alle hans tomme levedager, dem han tilbringer som en skygge? For hvem kan si et menneske hvad som skal hende under solen efter hans tid?