< 箴言 14 >

1 智慧的婦女,足以興家;愚昧的婦女,親手將家拆毀。
Kvinnevisdom byggjer huset sitt, men dårskap riv det ned med henderne.
2 履行正路的人,敬畏上主;愛走曲徑的人,輕視上主。
Den som ottast Herren, fer ærleg fram, men krokvegar gjeng den som vanvyrder honom.
3 愚昧人口中,有傲慢的根苗;智慧人的唇舌,是自己的保障。
I narrens munn er ovmods ris, men dei vise hev lipporne sine til vern.
4 沒有耕牛,沒有五穀;耕牛愈雄壯,收穫愈豐富。
Utan uksar er krubba tom, men når stuten er sterk, vert innkoma stor.
5 忠實的證人,決不說謊;虛偽的證人,謊言連篇。
Ikkje lyg eit ærlegt vitne, men det falske vitne andar lygn.
6 輕狂人求智,只屬徒然;明智人求知,卻很容易。
Spottaren søkjer visdom, men fåfengt, men lett finn den skynsame kunnskap.
7 你應遠離愚昧的人,由他口中決得不到明哲。
Gakk burt frå ein dåre, ei fekk du der merka lippor med kunnskap.
8 明智人的智慧,在於審察自己的行徑;愚昧人的昏愚,在於自欺欺人。
Klok manns visdom er: han skynar vegen sin, men dåre-narreskapen er: dei svik seg sjølv.
9 罪孽住在愚昧人中,恩愛與正直人為伍。
Dårar fær spott av sitt eige skuldoffer, men millom ærlege folk er godhug.
10 心頭的愁苦,唯有自己知;心中的喜樂,他人無分享。
Hjarta kjenner si eigi sorg, og gleda legg ingen framand seg uppi.
11 邪僻人的家庭,必遭破壞;正直人的帳幕,卻要興隆。
Gudlause folk fær sitt hus lagt i øyde, men ærlege folk ser tjeldet sitt bløma.
12 有些道路,看來正直;走到盡頭,卻是死路。
Mang ein veg tykkjer folk er rett, men enden på honom er vegar til dauden.
13 連在歡笑中,心亦有感傷;歡笑的結局,往往是痛苦。
Jamvel midt i låtten kjenner hjarta vondt, og enden på gleda er sorg.
14 變心的人,必自嘗其果;良善的人,必得其善報。
Av åtferdi si skal den fråfalne mettast, og ein god mann held seg burte frå han.
15 幼稚的人,有話必信;明智的人,步步謹慎。
Den einfalde trur kvart ordet, men den kloke agtar på sine stig.
16 智慧人戒避邪惡,愚昧人驕矜自負。
Den vise ottast og held seg frå vondt, men dåren er brålyndt og trygg.
17 易怒的人,做事昏愚;慎思的人,事事含忍。
Bråsinna mann gjer narreverk, og meinsløg mann vert hata.
18 愚昧的人,以愚昧為基業;明智的人,以知識為冠冕。
Einfalde erver dårskap, men dei kloke fær kunnskap til krans.
19 歹徒將伏在善人面前,惡人將跪在義人門前。
Vonde skal bøygja seg for dei gode, og gudlause ved portarne til den rettferdige.
20 貧窮的人,為親朋所厭;富貴的人,則高朋滿座。
Ein fatig vert hata av venen sin jamvel, men ein rik vert elska av mange.
21 藐視近人,便是犯罪;憐憫苦人,纔是有福。
Vanvyrder du næsten din, syndar du, men sæl den som ynkast yver armingar.
22 陰謀邪惡的人,豈非走入歧途﹖策劃行善的人,必獲慈惠忠誠。
Skal ikkje dei fara vilt som finn på vondt, og miskunn og truskap timast deim som finn på godt?
23 一切勞苦皆有利益;只有閒談,引人貧窮。
Alt stræv fører vinning med seg, men tome ord gjev berre tap.
24 智慧人的冠冕,是他們的機智;愚昧人的冠冕,是他們的糊塗。
Rikdomen er for dei vise ei krans, men narreskapen hjå dårar er narreskap.
25 忠實的見證,救人性命;作假證的人,危害他人。
Eit sanningsvitne bergar liv, men den som andar lygn, er full av svik.
26 敬畏上主,是穩固的靠山;為他的子孫,也是個避難所。
Den som ottast Herren, hev ei borg so fast, og for hans born det finnast skal ei livd.
27 敬畏上主,是生命的泉源,使人脫免死亡的羅網。
Otte for Herren er livsens kjelda, so ein slepp undan daudesnaror.
28 人民眾多,是君王的光榮;庶民缺少,是王侯的沒落。
Mykje folk er konungs prydnad, men folkemink er hovdings fall.
29 緩於發怒的人,必甚有見識;脾氣暴躁的人,必大顯愚昧。
Langmodig mann hev mykje vit, men bråhuga mann syner narreskap.
30 心平氣和,使身體康健;心懷嫉忌,使骨骸腐蝕。
Spaklyndt hjarta er likamens liv, men ilska er ròt i beini.
31 欺壓窮人的,就是凌辱他的造主;憐恤苦人的,就是尊敬他的造主。
Trykkjer du armingen, spottar du skaparen hans, men du ærar skaparen når du er mild mot fatigmann.
32 惡人因自己的邪惡,必被毀滅;義人因自己的正義,有所憑藉。
I ulukka si lyt den gudlause stupa, men den rettferdige hev trygd når han skal døy.
33 智慧居於哲人的心中,愚人的懷中一無所見。
I hjarta på den vituge held visdomen seg still, men hjå dårar ter han seg fram.
34 正義能以興邦立國,罪惡卻使人民衰落。
Rettferd upphøgjer eit folk, men syndi er skam for folki.
35 明哲的臣僕,蒙受君王的寵幸;無用的臣僕,必遭君王的盛怒。
Kongen likar godt den kloke tenar, men harmast på den som skjemmer seg ut.

< 箴言 14 >