< 箴言 12 >
1 喜愛受教的人,必喜愛智慧;憎恨規勸的人,真是糊塗。
Den som elskar age, elskar kunnskap, men den som hatar refsing, han er fåvis.
2 善心的人,必得上主喜悅;心術邪惡的人,必受降罰。
Den gode vinn seg hugnad hjå Herren, men den meinsløge fordømer han.
Ingen mann vert stød av gudløysa, men roti åt rettferdige kann ingen rikka.
4 賢能的妻子,是她丈夫的冠冕;無恥的妻子,宛如丈夫骨中的腐蝕。
Ei fagna kona er ein krans for mannen sin, eit skjemda ting er fæl som ròt i beini hans.
Tankar hjå rettferdige tenkjer er det som rett er, dei råder som ugudlege legg upp, er svik.
6 惡人的言談,是流血的陷阱;義人的口舌,設法搭救他人。
Ordi hjå ugudlege gjeng ut på luring etter blod, men ærlege vert berga ved sin munn.
7 惡人一旦傾覆,便不復存在;義人的家室,卻得以久存。
Ugudlege vert kasta i koll, og so er det ute med deim, men rettferdige folks hus stend fast.
8 人憑自己的識見,獲得讚美;但心地邪僻的人,必受輕視。
Ein mann fær ros alt etter som vitet hans er, men den ranglyndte kjem i vanvyrdnad.
9 一個自給自足的平民,比愛排場而缺食的人,更為可貴。
Betre småmann med ein tenar enn låst vera storkar og ikkje ha mat.
Den rettferdige veit korleis buskapen har det, men hardt er hjarta hjå ugudlege folk.
11 自耕其地的人,必得飽食;追求虛幻的人,實屬愚昧。
Den som dyrkar si jord, fær mette av brød, den som fer etter fåfengde ting, er fåvis.
12 邪惡的想望,是惡人的羅網;義人的根基,卻永不動搖。
Ein gudlaus hev hug til vonde folks garn, men roti åt rettferdige gjev frukt.
Lippe-synd er snara vond, men den rettferdige slepp ut or trengsla.
14 人必飽嘗自己口舌的果實,必按自己的行為獲得報應。
Av sin munns frukt fær ein mann sin gode mette, og eit menneskje fær att det han hev gjort med sine hender.
15 愚昧的人,常以為自己的道路正直;但明智的人,卻常聽從勸告。
Uvitingen held sin eigen veg for den rette, men den vise høyrer på råd.
16 愚昧的人,立時顯出自己的憤怒;機智的人,卻忍辱而不外露。
Når uvitingen er vreid, vert det kjent same dagen, men den kloke løyner skjemsla.
17 吐露真情,是彰顯正義;作假見證,是自欺欺人。
Den som andar ærlegskap, segjer det som rett er, men det falske vitnet talar svik.
18 出言不慎,有如利刃傷人;智者的口,卻常療愈他人。
Mang ein fer med svall som sverdstyng; men tunga åt dei vise, ho er lækjedom.
19 講實話的唇舌,永垂不朽;說謊話的舌頭,瞬息即逝。
Sanningslippa held seg æveleg, men falske tunga berre i ein augneblink.
20 圖謀惡事的,心懷欺詐;策劃和平的,必得喜樂。
Svik er i deira hjarta som smider vondt i hop, men dei som rå’r til fred, hev gleda.
Inkje vondt den rettferdige råkar, men gudlause fær ulukka i fullaste mål.
22 欺詐的唇舌,為上主所深惡;行事誠實的,纔為他所中悅。
Ei stygja for Herren er ljugarlippor, men han likar deim som fer fram med truskap.
23 機智的人,使自己的才學深藏不露;心中愚昧的人,只會彰顯自己的愚蠢。
Ein klok mann løynar kunnskap, men dåre-hjarta ropar ut vitløysa.
Strævsam hand kjem upp til herrevelde, men leta fører til trældom.
Sorg i mannens hjarta bøygjer det ned, men eit godt ord gjev det gleda.
26 義人給自己的友伴指示道路,惡人的行動卻引人誤入歧途。
Den rettferdige rettleider næsten sin, men vegen åt gudlause fører deim vilt.
Letingen steikjer ikkje si veidn, men annsemd er rikdom so dyr for menneskja.
På rettferds stig er liv, og gonga på vegen gjeng ikkje til dauden.