< 約伯記 27 >
Job heldt fram med talen sin og sagde:
2 我指著那剝奪我權利的天主起誓,指著使我心靈苦痛的全能者起誓:
«So sant Gud liver, som meg sveik, og Allvalds som meg volde sorg
- for endå eg min ande dreg; i nosi mi er guddomspust -:
Urett ligg ei på mine lippor; mi tunga talar ikkje svik.
5 若叫我說你們有理,那決辨不到;到我斷氣,我決不放棄我的純正。
D’er langt frå meg å gje’ dykk rett, mi uskyld held eg fast til dauden.
6 我堅持我的正義,決不罷休;對於已往的生活,我問心無愧。
Mi rettferd held eg fast uskjepla, eg ingen dag treng skjemmast ved.
7 惟願恨我的人,遭惡人的命運;起來攻擊我的人,遭罪犯的處分。
Min fiend’ skal seg syna gudlaus, min motstandar som urettferdig.
8 惡人呼籲時,有何期待﹖當他向天主舉起靈魂時,有何希望﹖
Kva von hev en gudlaus att, når Gud vil sjæli or han draga?
Vil Gud vel høyra skriket hans, når trengsla bryt innyver honom?
Kann han i Allvald vel seg gleda? Kann han kvar tid påkalla Gud?
11 我要將天主的作為教導你們;對全能者的意旨,我決不隱瞞。
Eg um Guds hand vil læra dykk; kva Allvald vil, det dyl eg ikkje.
Sjå dette hev det alle set; kvi talar de då tome ord?
13 納阿瑪人左法爾就說:這是天主給惡人定的命運,是強暴者由全能者所承受的產業:
Den lut fær gudlause av Gud, den arven valdsmann fær av Allvald.
14 他的子女雖眾多,都必死於刀下;他的後代子孫,不得飽食。
Til sverdet veks hans søner upp; hans avkom mettast ei med brød;
15 剩餘的人,為瘟疫所葬送;他們的遺孀,不舉喪哀弔。
dei siste legst i grav ved pest, og enkjorne held ingi klaga.
16 他們雖積蓄銀子,多如塵沙;備製衣服,多如土堆;
Og um han dyngjer sylv som dust og samlar klæde liksom leir:
17 他們固然預備,但義人來穿,無辜者要分取他們的金銀。
Den rettvise tek klædi på; skuldlause skifter sylvet hans.
18 他們建造的房屋有如蛛網,又如守望者搭的茅舍。
Han byggjer huset sitt som molen, likt hytta vaktmannen set upp.
19 他們睡眠時,雖稱富足,但睜開眼時,已一無所有。
Rik legg han seg - men aldri meir; han opnar augo - og er burte.
Som vatsflaum rædsla honom tek, ved natt riv stormen honom burt.
Han driv av stad for austanvind, som blæs han frå hans heimstad burt.
22 他們成了眾人毫不憐憫的箭靶,他們沒法逃避恐嚇的手。
Han utan miskunn på han skyt; frå handi hans han røma må.
Med hender klappar dei åt han og pip han frå hans heimstad burt.