< Zephaniah 1 >
1 Judah siangpahrang Amon e a capa Josiah ni a uk navah, Hezekiah, Amariah, Gedaliah tinaw e ca catoun lah kaawm e Kushi capa Zephaniah koe ka tho e Cathut e lawk teh,
Dette er Herrens ord som kom til Sefanias, sønn av Kusi, sønn av Gedalja, sønn av Amarja, sønn av Esekias, i de dager da Josias, Amons sønn, var konge i Juda.
2 ram dawk kaawm e naw abuemlah he ka raphoe han telah Cathut ni a dei.
Bort, bort vil jeg ta alt av jorden, sier Herren.
3 Tami hoi saringnaw pueng ka raphoe han, kahlun e tava hoi tui dawk e tanga pueng hai thoseh, Tami kahawihoeh hoi, hawihoehnae pueng hai raphoe lah ao han. Talaivan kaawm e tami puenghai raphoe lah ao han telah Cathut ni a ti.
Jeg vil ta bort mennesker og dyr, ta bort himmelens fugler og havets fisker og alt det som volder anstøt, sammen med de ugudelige, og jeg vil utrydde menneskene av jorden, sier Herren.
4 Judah tami, Jerusalem kho e taminaw hah kai ni ka tuk vaiteh kacawirae Baal hnukkâbang e hoi vaihmanaw pueng hai ka raphoe han.
Jeg vil rekke min hånd ut mot Juda og mot alle Jerusalems innbyggere, og jeg vil utrydde av dette sted alt som er igjen av Ba'al, avgudsprestenes navn sammen med prestene
5 Kalvan e hnonaw hah lemphu hoi ka bawk e naw, cathut hoi Molek cathut lawkkam laihoi ka bawk e naw hai thoseh,
og dem som på takene tilbeder himmelens hær, og dem som tilbeder Herren og sverger ham troskap, men på samme tid sverger ved sin konge,
6 Cathut hnukkâbang laipalah hnuk kamlang e tami, Cathut tawng hoeh, ka pacei hoeh e taminaw puenghai ka raphoe han.
og dem som har vendt sig bort fra Herren, og som ikke har søkt Herren og ikke spurt efter ham.
7 Bawipa Jehovah e hmalah sairasuep lah awm awh haw, BAWIPA e hnin teh a hnai toe. BAWIPA ni amae thuengnae hah rakueng vaiteh hote pawi thung kâen e pueng teh thoungsak lah ao han.
Vær stille for Herren, Israels Gud! For Herrens dag er nær; Herren har stelt til en offerslaktning, han har innvidd sine gjester.
8 BAWIPA e thuengnae hnin navah siangpahrangnaw, hoi a miphunnaw hoi ka talue lah kamthoupnaw pueng hah a rek han.
Og på Herrens offerslaktnings dag vil jeg hjemsøke høvdingene og kongens sønner og alle som klær sig i utenlandske klær.
9 Ayâ e im longkha ka tapuet ni teh ayâ ka hnephnap e, ayâ dumyen laihoi hmu e hnopai hoi a bawipa e im kakawi sak e tami puenghai hote hnin navah lawk ka ceng han.
Og jeg vil på den dag hjemsøke hver den som hopper over dørtreskelen, dem som fyller sin Herres hus med vold og svik.
10 BAWIPA ni a dei e teh, hote hnin navah tanga longkha koevah hramnae lawk thoseh, apâhni e khopui dawk khuikanae lawk thoseh, monrui dawk puenghoi raphoenae lawk thoseh ka thai.
På den dag, sier Herren, skal det lyde skrik fra Fiskeporten og hyl fra stadens andre del og stort brak fra haugene.
11 Maktesh taminaw, khuikap awh haw. Hnopai kayawtnaw pueng teh awm hoeh toe. Tangka kasinnaw pueng teh koung a due awh toe.
Hyl, I som bor i Morteren! For hele kana'anitterfolket er utslettet; alle de som slepte på masser av sølv, er utryddet.
12 Hatnae tueng nah, kai ni hmaiim ka sin vaiteh Jerusalem hah lawk ka ceng han. BAWIPA ni hawinae sak hoeh, yon hai na pen hoeh telah a pouk awh teh, amae thoe hoi hawi a sak awh e patetlah lawk a ceng han.
Og på den samme tid vil jeg ransake Jerusalem med lykter, og jeg vil hjemsøke de folk som ligger på sin berme og sier i sitt hjerte: Herren gjør hverken godt eller ondt.
13 Ahnimae hno teh ayâ ni a lawp vaiteh, a onae hmuen dawk tami kingdi han. Im a sak awh han, hatei awm awh nah mahoeh. Misur a ung awh han, hatei misur net awh mahoeh.
Og deres gods skal bli til rov, og deres hus ødelegges; de skal bygge hus, men ikke bo i dem, og plante vingårder, men ikke drikke vin fra dem.
14 BAWIPA e hnin pui teh a hnai toe. A hnai toe. Karang lah ka tho han BAWIPA e hnin kamthang teh hnâ dawkvah akha. hote hnin navah, athakaawme tami ni a hram han.
Nær er Herrens dag, den store; den er nær og kommer med stor hast. Hør! Det er Herrens dag! Full av angst skriker da kjempen.
15 Hote hnin teh lungkhueknae hnin, lungpuen tâsuenae kâhmonae hnin, rawkphainae hnin, angnae a kahma teh hmonae hnin, khopâui teh tâmai muen a tabonae hnin,
En vredes dag er den dag, en dag med nød og trengsel, en dag med omstyrtelse og ødeleggelse, en dag med mørke og mulm, en dag med skyer og skodde,
16 Kacake khopui hoi karasang e imrasangnaw koe lah mongka kâhruetcuetnae ueng teh hramnae hnin lah ao han.
en dag med basunklang og hærskrik mot de faste byer og de høie murtinder.
17 Ahnimouh ni BAWIPA koe a yon awh dawkvah, kai ni ahnimouh ka rektap vaiteh tami a mit ka dawn e patetlah a cei awh han. Ahnimae a thi teh vaiphu patetlah rabawk awh vaiteh a moi hai ei patetlah a pouk awh han.
Da vil jeg sette slik angst i menneskene at de går der som blinde, fordi de har syndet mot Herren; og deres blod skal utøses som støv, og deres kjøtt som møkk.
18 BAWIPA e lungkhueknae hnin navah, ahnimae sui ngun ni hai rungngang thai awh mahoeh. A lungkhueknae hmai ni ram abuemlah a kak han. Khocanaw puenghai karanglah lawkceng vaiteh koung a pâmit han.
Hverken deres sølv eller deres gull skal kunne berge dem på Herrens vredes dag; ved hans nidkjærhets ild skal hele jorden bli fortært; for han vil gjøre ende, ja brått gjøre ende på alle dem som bor på jorden.