< Zekhariah 1 >

1 Darius siangpahrang uknae, a kum pahni, thapa yung taroe nah, Iddo e capa Berekhiah capa profet Zekhariah koe BAWIPA ni a dei pouh e lawk teh,
I den åttende måned i Darius' annet år kom Herrens ord til profeten Sakarias, sønn av Berekias, sønn av Iddo, og det lød så:
2 BAWIPA teh nangmae na mintoenaw koe a lungkhuek poung toe.
Stor var Herrens vrede mot eders fedre.
3 Hateiteh, ransahu BAWIPA ni ahnimouh hanlah kâ a poe e teh, Kai koevah bout ban awh leih, Kai hai nangmouh koe ka ban han telah a ti.
Og du skal si til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend om til mig, sier Herren, hærskarenes Gud, så vil jeg vende om til eder, sier Herren, hærskarenes Gud.
4 Ayan e profetnaw ni nangmae kahawihoehe lam, kahawihoehe nuencangnaw atuvah roun awh, telah ransahu BAWIPA ni a dei e pathang nakunghai, na thai awh hoeh, kaie lawk hai na ngai awh hoeh. Na mintoenaw patetlah awm awh hanh, sak awh hanh telah BAWIPA ni a ti.
Vær ikke lik eders fedre, som de forrige profeter formante med disse ord: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend om fra eders onde veier og eders onde gjerninger! Men de hørte ikke og aktet ikke på mig, sier Herren.
5 Mintoe naw na maw ao awh. Profetnaw yungyoe a hring a maw.
Eders fedre, hvor er de? Og profetene, kan de leve til evig tid?
6 Ka san profetnaw koe lawk ka thui e kaie kâlawknaw teh, nangmae mintoenaw ni hai a kei awh nahoehmaw. Ahnimouh ni mae tawksak e patetlah ransahu BAWIPA ni lawk na ceng han telah a pouk awh e patetlah, lawk na ceng toe telah a dei awh nahoehmaw telah a ti.
Men mine ord og mine råd, som jeg bød mine tjenere profetene å forkynne, har ikke de nådd eders fedre, så de vendte om og sa: Som Herren, hærskarenes Gud, hadde i sinne å gjøre med oss efter våre veier og våre gjerninger, således har han gjort med oss?
7 Darius siangpahrang a bawinae kum pahni, Adar thapa yung hlaibun nah, Shebat thapa hnin 24 nah, Iddo capa, Berekhiah capa Zekhariah koe ka tho e BAWIPA e lawk teh,
På den fire og tyvende dag i den ellevte måned, det er måneden sebat, i Darius' annet år, kom Herrens ord til profeten Sakarias, sønn av Berekias, sønn av Iddo, og det lød så:
8 Karum vah ka hmu e vision teh marang paling kâcui e tami buet touh a kamnue teh ayawn kaawm e tuihan hmang um vah a kangdue. Ahnie a hnukkhu lah ka paling e marang, opaou e marang hoi marang pangaw ao.
Jeg hadde et syn om natten: Jeg så en mann som red på en rød hest, og han holdt stille blandt myrtetrærne i dalbunnen; og bak ham var det røde, blakke og hvite hester.
9 Kai niyah, Oe BAWIPA hotnaw hah apinaw maw telah ka pacei teh, kai hoi kâpan e kalvantami ni hotnaw teh apine tie na patue vai ati teh,
Da sa jeg: Hvad er dette, herre? Og engelen som talte med mig, sa til mig: Jeg vil la dig se hvad dette er.
10 Tuihan hmang um kangdout e tami ni ahnimanaw teh talai van dawk kâhei hanlah BAWIPA ni a patoun e naw doeh telah a ti.
Da tok mannen som holdt stille blandt myrtetrærne, til orde og sa: Dette er de som Herren har sendt ut for å fare omkring på jorden.
11 Ahnimanaw nihaiyah kaimanaw teh talai van pueng koung katin awh toe. Talai pueng lungmawngcalah ao telah tuihan hmang um ka kangdout e BAWIPA e kalvantami koe atipouh.
Og de svarte Herrens engel, som holdt stille blandt myrtetrærne, og sa: Vi har faret omkring på jorden og sett at hele jorden er rolig og stille.
12 Hathnukkhu, BAWIPA e kalvantami ni Oe, ransahu BAWIPA nang ni a kum 70 totouh na lungkhuek sin e Jerusalem kho hoi Judahnaw hah na tueng totouh maw pahren laipalah na o han telah a pacei navah,
Da tok Herrens engel til orde og sa: Herre, hærskarenes Gud! Hvor lenge skal det vare før du forbarmer dig over Jerusalem og Judas byer, som du har vært vred på nu i sytti år?
13 Kai hoi ka pato roi e kalvantami hanelah BAWIPA ni lawk kahawi, lungpahawinae lawk bout a dei pouh.
Og Herren svarte engelen som talte med mig, gode og trøstefulle ord.
14 Kai hoi ka pato roi e kalvantami nihaiyah ransahu BAWIPA e kâlawk patuen a dei vaiteh a hramkhai hane teh, kai teh Jerusalem hoi Zion mon hanelah puenghoi lungpatawnae ka tawn.
Og engelen som talte med mig, sa til mig: Rop ut disse ord: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg er såre nidkjær for Jerusalem og Sion,
15 Lung awpawp kamawng lah kaawm e alouke miphunnaw koe ka lungphuen poung. Bangkongtetpawiteh, Jerusalem hah ka lung youn touh ka khuek sin navah, ahnimouh ni a ven awh teh a rektap awh.
og såre vred er jeg på de trygge hedningefolk; for jeg var bare litt vred, men de hjalp med til ulykken.
16 Hatdawkvah, BAWIPA ni a dei e teh, lungmanae lungthin hoi Jerusalem kho vah bout ka tho toe. Hete khopui dawk kamae im ka sak han. Khopui hmuen hai ka bangnue han telah ransahu BAWIPA ni a ti.
Derfor sier Herren så: Jeg vender mig atter til Jerusalem med miskunnhet; mitt hus skal bygges der, sier Herren, hærskarenes Gud, og målesnoren skal strekkes ut over Jerusalem.
17 Hahoi, ransahu BAWIPA ni kâ a poe e bout hramkhai hane teh, kaie khopui teh avoivang lah akaw vaiteh ahawi han. BAWIPA ni hai Zion khocanaw a lung bout a pahawi han. Jerusalem khocanaw teh bout ka rawi vaiteh ka khetyawt han a ti.
Rop atter og si: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Ennu en gang skal mine byer flyte over av det som godt er, og Herren skal ennu en gang trøste Sion og ennu en gang utvelge Jerusalem.
18 Hathnukkhu, ka khet navah ki pali touh ka hmu.
Og jeg løftet mine øine op og fikk se fire horn.
19 Kai hoi ka pan roi e kalvantami hanelah, hote a kinaw teh bang ti ngainae maw telah ka pacei navah, hote a kinaw teh Judah ram, Isarel ram, Jerusalem khopuinaw pheng kampek sak e ki doeh telah a dei.
Da spurte jeg engelen som talte med mig: Hvad er dette? Og han sa til mig: Dette er de horn som har adspredt Juda, Israel og Jerusalem.
20 BAWIPA ni hai lettama pali touh na patue.
Så lot Herren mig se fire smeder.
21 Kai ni hetnaw heh bang sak hanelah maw a tho ti ka pacei navah, a kinaw hah apinihai a khet ngam hoeh nahanelah, Judahnaw kampek sak e a kinaw doeh. Hete lettamanaw ni Judah ram kampek sak hanelah ka tuk e a kinaw hah pâlei vaiteh, Jentelnaw e a kinaw hah ka dudam e naw doeh telah a ti.
Da spurte jeg: Hvad kommer disse her for? Han svarte: Hornene har adspredt Juda, således at ingen vågde å løfte sitt hode, og nu er disse kommet for å forferde dem og slå av hornene på de hedningefolk som har løftet horn mot Juda land for å adsprede det.

< Zekhariah 1 >