Rom 9
1 Kai teh Khrih dawk laithout laipalah lawkkatang ka dei han. Kaie thoehawi panuenae teh Kathoung Muitha lahoi kai hoi cungtalah kampangkhai teh,
Det jeg nå vil si, understreker jeg sannheten av. Jeg lyver ikke, etter som jeg har fellesskap med Kristus. Nei, både min egen samvittighet og Guds Hellige Ånd forsikrer at sannheten er denne:
2 Kai dawk puenghoi lungmathoenae hoi ka lungthung vah lungpuennae pou ka tawn.
Mitt hjerte er fylt av sorg og vedvarende angst.
3 Bangkongtetpawiteh, takthai lahoi ka miphun lah kaawm e ka hmaunawnghanaw hanelah kama roeroe Khrih hoi kampek vaiteh thoebonae khang han totouh ngainae ka tawn.
Jeg føler slik når jeg tenker på mitt eget folk, mine jødiske brødre og søstrer. Ja, jeg skulle heller ønske at jeg selv gikk evig fortapt og ble skilt fra Kristus, om det bare kunne frelse de andre.
4 Ahnimouh teh Isarel miphun lah ao teh cacoungnae, bawilennae, lawkkamnae, kâlawk poenae, bawknae teh ahnimouh hoi ka kâkuen e lah ao.
Folket mitt er israelitter, og Gud så seg ut at de skulle være barna hans og få del i herligheten. Han inngikk en pakt med jødene og ga dem Moseloven. Videre lærte han dem å tilbe på den rette måten og ga løftene om frelse.
5 Mintoenaw teh ahnimouh hoi a kâkuet teh, Khrih hai tami lahoi teh ahnimouh thung hoi a tâco. Hote Bawipa teh bangpuengpa e lathueng vah ao teh, a yungyoe yawhawinae Cathut lah ao. Amen. (aiōn g165)
De er etterkommere av forfedrene våre, Abraham, Isak og Jakob. Kristus selv tilhørte som menneske dette folket. Kristus er Gud over alle ting og verd å bli hyllet for evig. Ja, dette er sant! (aiōn g165)
6 Bangtelah nakunghai thoseh, Cathut lawkkam teh raphoe e lah awmhoeh. Bangkongtetpawiteh Isarel catoun lah kaawm e pueng Isarel miphun lah awm awh hoeh.
Har da Gud mislyktes med å innfri løftet sitt til israelittene? Nei, slett ikke. Løftet om å bli Guds eget folk gjelder nemlig dem som er sanne israelitter, ikke dem som i fysisk betydning er Israels etterkommere.
7 Abraham e catoun lah kaawm e pueng Abram e ca katang lah koung awmhoeh. Isak koehoi e catoun doeh nange catoun lah kaw han tie lah ao.
På samme måten er ikke alle som i fysisk betydning er Abrahams etterkommere, blitt de barna som Gud lovet Abraham. Gud sier i Skriften:”Det er etterkommerne av Isak som skal bli regnet for det folket jeg lovet deg,”
8 A deingainae teh takthai lahoi khe lah kaawm e taminaw teh Cathut e ca lah awmhoeh, lawkkam dawk hoi khe e tami dueng doeh a miphun lah a khoe.
Dette til tross for at Abraham hadde flere barn. Det er med andre ord ikke de barna som blir født etter naturens fysiske lover, som får være Guds eget folk, men bare de som er født som et resultat av Guds løfte.
9 Bangkongtetpawiteh lawkkam dawkvah het patet e tueng a pha navah, bout ka tho han. Sarah haiyah capa a khe han telah ati.
Isak ble jo til som et resultat av løftet som Gud ga:”Neste år på samme tid kommer jeg tilbake igjen, og da skal Sara ha en sønn.”
10 Hot dueng nahoeh, Rebekah hai maimae mintoe Isak hoi yuvâ lah ao teh camo a vawn navah,
Det samme skjedde også med vår stamfar Isak sine to tvillinggutter, som hans kone Rebekka fikk.
11 A ca khe hoehnahlan, a canaw ni a thoehawi banghai a panue awh hoehnahlan hoiyah, Cathut ni a rawinae lah kaawm e a pouk tangcoung e hah, thaw tawknae lahoi laipalah, a kawnae lahoi caksak nahanlah,
Før de ble født, ja, før de hadde gjort godt eller ondt, sa Gud til Rebekka:”Den eldste gutten skal tjene den yngste.” Gud sier også i Skriften:”Jeg elsket Jakob, men forkastet Esau.” Dette viser at Gud har sin egen plan for å velge ut mennesker. Han velger ikke ut på grunn av deres gode gjerninger, men gjennom å innby for å tilhøre ham.
12 Ca kacue e teh kanaw koe san lah ao han telah sut a dei pouh toe.
13 Jakop teh ka lungpataw, Esaw teh ka hmuhma telah Cakathoung dawk thut e patetlah doeh ao.
14 Telah boipawiteh maimouh ni bangtelamaw dei han toung. Cathut teh lanhoehnae lah maw ao toung. Khoeroe awmhoeh.
Hva betyr dette? Er Gud urettferdig? Nei, naturligvis ikke!
15 Bangkongtetpawiteh Cathut ni Mosi koe, lungma han ka ngai e tami hah ka lungma teh, pahren han ka ngai e tami hah ka pahren han telah ati.
Gud sa til Moses:”Jeg viser nåde mot den jeg vil, og jeg viser medfølelse mot den jeg vil.”
16 Hatdawkvah het hateh, tami e ngainae hoi kâyawmnae dawk tho hoeh, lungpatawkung Cathut kâ lah doeh ao.
Dersom Gud altså er god mot noen, er det ikke fordi den personen ville det eller gjorde noe helt spesielt. Nei, Gud bestemte seg bare for å vise denne personen medfølelse. Derfor kan vi heller ikke anklage Gud for å ha behandlet oss urettferdig.
17 Cakathoung dawk Faro siangpahrang koe nang hah kai ni na tawmnae teh, nang koe kama e bahu ka kamnue sak vaiteh, talai van pueng dawk ka min kamthang sak nahane doeh telah ati.
Det står for eksempel i Skriften at Gud sa til farao:”Jeg har latt deg bli konge for at jeg skal kunne vise min makt gjennom det jeg gjør med deg, og for at alle folk skal høre om meg.”
18 Hatdawkvah, Cathut ni a pahren ngai e hah a pahren teh, a lungpata sak hanlah a ngai e hah a lungpata sak.
Gud er altså god mot hvem han vil, og han gjør hjertet hardt hos den han måtte ønske.
19 Hatnavah nang ni, telah pawiteh Cathut ni bangkongmaw taminaw hah yon a pen vaw. Apini maw Cathut ngainae teh a taran thai han vaw telah na pacei han.
Nå vil kanskje noen si: Hvorfor anklager Gud oss når vi gjør galt? Det er jo hans vilje som styrer oss mennesker.
20 Hatei, oe nange tami, nang teh banglah maw na o teh Cathut hah bout na pato ngam vaw. Sak e hno ni kasakkung koe bangkongmaw hettelah na sak atipouh thai han maw.
Si meg, hvem tror du at du er? Forsøker du å kritisere Gud? Det som er skapt, kan vel ikke si til han som har skapt det:”Hvorfor gjorde du meg slik som jeg er?”
21 Hlaam kasakkung ni amhru dawk kâ tawn hoeh na maw. Hote amhru hah hlaam bari kaawm hoi bari kaawm hoeh e sak thainae kâ tawn hoeh na maw.
Når en pottemaker finner fram sin leire, har han ikke da rett til å forme en vakker krukke som er til pynt, og en annen gjenstand som dere kan bruke til å kaste søppel i av den samme leirklumpen?
22 Hatei, Cathut ni a lungkhueknae a kamnue sak hane hoi amae bahu panue sak hanelah, a ngainae ao nahlangva vah, raphoe hanlah ta e, lungkhueknae hlaamnaw hah, lungsaw poung lahoi panguep pawiteh, bangtelamaw.
På samme måten har Gud rett til å gjøre det han vil med oss mennesker. Han vil vise sitt sinne og sin makt på onde mennesker ved til å la dem gå evig fortapt. Han har også rett til å ha tålmodighet med dem til tiden er ute.
23 Hathloilah, a lentoe nahanlah sut rakueng e, lungmanae hlaamnaw dawkvah, amae bawilennae hah panue sak nahanelah sak pawiteh bangtelane.
Samtidig har han rett til å gi av sin herlige rikdom til dem han i forveien hadde bestemt skulle få del i alt godt, og motta medfølelsen fra han.
24 Cathut ni maimanaw teh hote lungmanae hlaamnaw lah, Judahnaw thung dueng laipalah, Jentelnaw pueng koe haiyah na kaw e lah o toe.
De som får nyte godt av hans rikdom, er vi som har takket ja til innbydelsen om å tilhøre ham, både blant jøder og andre folk.
25 Hosi cauk thungvah, Cathut ni ka tami lah kaawm hoeh e hah, ka tami telah ka kaw han, ka pahren hoeh e napui hah ka pahren telah ka kaw han ati.
Gud uttaler seg om de folkene som ikke er jøder, når han sier ved profeten Hosea:”De som ikke var mitt folk, skal jeg nå kalle for mitt folk, og de som jeg før ikke elsket, de skal jeg nå elske.”
26 Nangmanaw teh ka tami nahoeh telah tinae hmuen koe nangmouh teh ka hring Cathut e a canaw telah na kaw awh han telah ati e patetlah ao.
Og:”På det stedet der jeg sa til dem:’Dere er ikke mitt folk’, der skal de nå bli kalt’barna til den Gud som lever’.”
27 Isaiah nihai, Isarelnaw kong dawk a dei e teh, Isarel canaw teh tuipui rai e sadi yit touh ka phat nakunghai kacawie dueng rungngang lah ao han.
Gjennom profeten Jesaja roper Gud ut til Israels folk:”Selv om israelittene teller like mange som sandkornene på havets strand, så skal bare en brøkdel av dem bli frelst.
28 Bangkongtetpawiteh Cathut ni a thaw teh cum hoeh roukrak tawk vaiteh, lannae hoi a tawk han. Bawipa ni talai van a thaw teh a kuep sak vaiteh kâhat laipalah ka tawk han telah a hramkhai.
Herren skal dømme alle mennesker, raskt og en gang for alle.”
29 Hothloilah Isaiah ni, kalvan ransabawi yungyoe kahring e Cathut ni maimouh hanlah catoun pek hoehpawiteh, Sodom hoi Gomorrah khopui hoi doeh kâvan awh ti telah sut a dei e patetlah ao.
Jesaja sier også på et annet sted:”Dersom Herren Gud, han som har all makt, ikke hadde reddet noen fra vårt folk, da hadde vi blitt tilintetgjort akkurat som Sodoma og Gomorra.”
30 Telah pawiteh, maimouh bangtelamaw dei awh han toung. Lannae ka pâlei hoeh e Jentelnaw ni lannae teh a coe awh toe. Hothateh, yuemnae lahoi coe e lannae lah ao.
Hva skal vi da si til dette? Jo, at mennesker fra andre folk som ikke en gang forsøkte å bli skyldfri innfor Gud, nå har blitt skyldfri innfor ham ved å tro på Jesus Kristus.
31 Lannae hoi kâkuen e phung coe hanelah ka pâlei e Isarel miphun naw teh hote phung hah phat thai awh hoeh.
Men Israels folk, som forsøkte å bli skyldfri innfor Gud ved å være lydige mot hele Moseloven, de ble mislykket i sine anstrengelser.
32 Bangkongmaw a pha thai awh hoeh. Yuemnae hoi laipalah tawksaknae dawk hoi kâyawm e lah ao dawk doeh. Ahnimouh teh talung dawk kamthui teh a tâlaw awh toe.
Hvorfor? Jo, fordi de forsøkte å bli skyldfrie gjennom sine gode gjerninger, og ikke ved å stole på Gud. De har snublet mot den anstøtssteinen,
33 Khenhaw! Zion vah tâlawnae lungsong, payonsakkung talung hah kai ni ka hruek. Apihai ama ka yuem e tami pueng teh kayak mahoeh telah Cakathoung dawk thut e patetlah ao.
som Gud omtaler i Skriften når han sier:”Lytt! Jeg legger i Jerusalem en stein som de snubler mot, en stein som de faller over. Men den som tror på ham skal ikke bli skuffet.”
