Sam 95
1 Kasakkung: panuekhoeh Oe, tho awh haw, BAWIPA koe la sak awh sei. Maimae rungngangnae lungsong hah pholen laihoi lunghawi hoi hram awh sei.
Kom, la oss juble for Herren, la oss rope med fryd for vår frelses klippe!
2 Lunghawilawkdeinae lahoi a hmalah cet awh sei. Lunghawinae la hoi ama koe hram awh sei.
La oss trede frem for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer!
3 BAWIPA teh ka lentoe e Cathut lah ao, cathut pueng e Siangpahrang kalen lah ao.
For Herren er en stor Gud og en stor konge over alle guder,
4 Talai a dungpoungnae teh a kut dawk ao teh, mon karasangnaw hai amae doeh.
han som har jordens dyp i sin hånd og fjellenes høider i eie,
5 Talîpui hai a sak teh, amae doeh. Talai hai a kutsak doeh.
han som eier havet, for han har skapt det, og hans hender har gjort det tørre land.
6 Tho awh, tabo laihoi bawk awh sei. BAWIPA na kasakkung hmalah khokcuengkhuem awh sei.
Kom, la oss kaste oss ned og bøie kne, la oss knele for Herrens, vår skapers åsyn!
7 Ama teh maimae Cathut doeh. Maimouh hai ama koe ka pawngpa e a kut rahim e tuhu lah o awh.
For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Vilde I dog idag høre hans røst!
8 Sahnin vah nangmouh teh a lawk na thai awh nahlangva na lungpatak sak hanh awh.
Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen,
9 Nangmae mintoenaw ni kum 40 touh thung, kai hah aphunphun lah na tanouk awh teh, kaie thaw a hmunae kahrawngum vah, kai na taran awh teh, na tanouk awh e patetlah awm awh hanh leih.
hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning.
10 Hote miphunnaw hah kai ni ka panuet teh, a lungthin lam pou ka payon e lah ao awh. Kaie lamthung hah panuek thai awh hoeh.
Firti år vemmedes jeg ved den slekt, og jeg sa: De er et folk med forvillet hjerte, og de kjenner ikke mine veier.
11 Hatdawkvah, ka lungkhuek teh, kaie kâhatnae hmuen koe na kâen awh mahoeh, telah thoe ka bo.
Så svor jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.
