Sam 94
1 Kasakkung: Panuekhoeh Oe BAWIPA Cathut, moipathungnae katawnkung, Oe Cathut moipathungnae katawnkung, ang haw.
Du hevnens Gud, Herre, du hevnens Gud, åpenbar dig i herlighet!
2 Talai taminaw lawkcengkung, thaw haw, ka kâoupnaw hah moipathung haw.
Reis dig, du jordens dommer, la gjengjeldelse komme over de overmodige!
3 Oe BAWIPA, tamikathoutnaw teh nâtotouh ne, nâtotouh ne a lunghawi awh han vai.
Hvor lenge skal de ugudelige, Herre, hvor lenge skal de ugudelige fryde sig?
4 A ngai patetlah lawk a dei awh teh, a lawk a hram awh teh, nâtotouh ne a kâoup awh han vai.
De utgyder en strøm av ord, de fører frekk tale; alle de som gjør urett, taler store ord.
5 Oe BAWIPA, na taminaw hah a pacekpahlek awh teh, nange râw hah a rektap awh.
Ditt folk, Herre, knuser de, og din arv plager de.
6 Lahmainu hoi imyinnaw hah a thei awh teh, na pa kaawm hoeh e naw hah ouk a thei awh.
Enken og den fremmede slår de ihjel, og farløse myrder de.
7 BAWIPA ni hmawt mahoeh, Jakop Cathut ni hai panuek mahoeh ati awh.
Og de sier: Herren ser ikke, og Jakobs Gud gir ikke akt.
8 Maya thung dawk e tamipathunaw, panuek awh haw, Nâtuek maw na lungang awh han vai.
Gi dog akt, I ufornuftige blandt folket, og I dårer, når vil I bli kloke?
9 Thainae hnâ kasakkung ni thai mahoeh ou. Mit kasakkung ni hmawt mahoeh ou.
Mon han som planter øret, ikke skulde høre? Mon han som skaper øiet, ikke skulde se?
10 Miphunnaw kacangkhaikung hoi panuenae kacangkhaikung ni panuek mahoeh ou.
Mon han som refser hedningene, ikke skulde straffe, han som gir menneskene forstand?
11 BAWIPA ni taminaw e pouknae banghai bang hoeh e hah a panue.
Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de er tomhet.
12 Oe BAWIPA, na kâlawk dawk hoi na cangkhai teh, na yue e naw teh a yawkahawi e lah ao.
Salig er den mann som du, Herre, refser og gir lærdom av din lov
13 Tamikathout hanelah tangkom tai hoehroukrak, runae dawk hoi na kâhat sak thai mahoeh.
for å gi ham ro for onde dager, inntil det blir gravd en grav for den ugudelige.
14 Bangkongtetpawiteh, BAWIPA ni a taminaw hah hnoun mahoeh, a râw takhoe mahoeh.
For Herren skal ikke forkaste sitt folk og ikke forlate sin arv;
15 Hatei, tamikalan koe lawkcengnae ban vaiteh, a lungthin kalan e pueng ni a tarawi awh han.
for dommen skal vende tilbake til rettferdighet, og alle de opriktige av hjertet skal gi den medhold.
16 Yonnae kasaknaw taran hanelah apimouh kai hanlah ka thaw han. Payonnae kasaknaw taran hanelah apimaw kai yueng lah kangdout han.
Hvem reiser sig for mig imot de onde? Hvem stiller sig frem for mig imot dem som gjør urett?
17 BAWIPA teh kabawmkung lah awm hoeh pawiteh, duem onae koe ka hringnae yout kahmat han doeh toe.
Dersom ikke Herren var min hjelp, vilde min sjel snart bo i dødsrikets stillhet.
18 Kangduenae hawihoeh ka tet pawiteh, Oe BAWIPA, na lungmanae ni na kuet han.
Når jeg sier: Min fot vakler, da holder din miskunnhet mig oppe, Herre!
19 Ka lung mak pathu navah, lung na pahawinae ni ka lung ahawi sak.
Når mine urolige tanker i mitt hjerte blir mange, da husvaler din trøst min sjel.
20 Payonnae bawitungkhung, hawihoehnae phung hai a sak awh e teh, nang hoi kâhuiko thai han vaimoe.
Har vel fordervelsens domstol noget samfund med dig, der hvor de skaper urett under skinn av rett?
21 Ayânaw hringnae taranlahoi a kâhmo teh, yonnae ka tawn hoeh naw hah yon a pen awh.
De slår sig skarevis sammen imot den rettferdiges sjel, og uskyldig blod dømmer de skyldig.
22 Hatei, BAWIPA teh ka kânguenae doeh. Ka Cathut teh ka lungsong doeh.
Da blir Herren mig en borg, og min Gud min tilflukts klippe.
23 A payonnae hah amamouh lathueng phat sak nateh, hawihoehnae a sak awh lahun nah koung a tâtueng awh han. BAWIPA maimae Cathut ni koung a tâtueng awh han.
Og han lar deres urett komme tilbake over dem, og for deres ondskaps skyld skal han utrydde dem; ja, Herren vår Gud skal utrydde dem.
