Sam 44
1 Kathutkung: Korah capanaw Oe Cathut, ayan vah mintoenaw se nah na sak e hah, a dei awh teh ka hnâ ni a thai.
Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme. Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.
2 Na kut hoi miphunlouknaw hah na pâlei. Hatei, mintoenaw hah a hmuen na poe, ayânaw hah runae na poe teh na pâlei.
Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.
3 Bangkongtetpawiteh, ram teh tahloi hno lahoi a la awh e nahoeh. A kut hoi kârungngang awh e hai tho hoeh. Hatei, na thaonae kut hoi na minhmai angnae lahoi ram a la awh e doeh.
For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.
4 Oe Cathut, nang teh kaie Siangpahrang doeh. Jakop hanelah tânae kâ poe haw.
Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!
5 Nang pawlawk lahoi ka taran hah ka tâ awh han. Na min lahoi ka tarannaw hah rep ka coungroe awh han.
Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.
6 Bangkongtetpawiteh, kaie licung hah ka kâuep mahoeh. Kaie senehmaica ni na rungngang mahoeh.
For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,
7 Hatei, ka taran thung hoi na rungngang teh, na kahmuhmanaw hah yeiraipo hoi na o sak.
men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.
8 Hnintangkuem Cathut dawk ka kâoup teh, a min hah pou ka pholen.
Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. (Sela)
9 Hatei atu teh hnam na thun takhai teh, yeiraipo hoi na o sak. Kaimae ransanaw koe bout na cet boihoeh.
Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.
10 Taran hmalah na yawng sak teh, na ka tarannaw ni a ngai patetlah na lawp awh.
Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.
11 Tu thei hane patetlah na ceikhai teh, miphun pueng koe koung na kathek awh.
Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.
12 Na taminaw hah banghai bang hoeh lah na yo teh, aphu teh na bawi khai kalawn hoeh.
Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.
13 Imrinaw lungkuep nahane hoi, tengpam e taminaw ni dudam e hoi, panuikhai hanelah na coung sak awh toe.
Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.
14 Miphunlouknaw ni lairui lah rui hane hoi, taminaw ni lûsaling sin hanelah na coung sak awh toe.
Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.
15 Na kapathoenaw hoi na kahmuhmanaw e lawk kecu hoi, tarannaw hoi moi ka pathungnaw kecu dawk,
Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,
16 kayanae teh ka hmalah pout laipalah ao teh, ka kayanae ni ka minhmai a ramuk.
når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.
17 Hotnaw pueng ni na bo sin. Hatei, na pahnim boihoeh. Na lawkkam hai ka tapoe boihoeh.
Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.
18 Kaimae lungthin hnuk kâhnawn hoeh niteh, na lamthung hai ka phen boi awh hoeh.
Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,
19 Hatei nang ni kahrawnguinaw onae koe koung na phi teh, kaimouh lathueng duenae tâhlip hoi na ramuk awh.
så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.
20 Kaimouh ni, kamamae Cathut min ka pahnim awh teh, ramlouk cathut koe ka kut ka dâw awh pawiteh,
Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,
21 Cathut ni tang panuek mahoeh maw. Bangkongtetpawiteh, lungthin e arulawk hai kapanuekkung doeh.
skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.
22 Nang hanelah hnintangkuem thei lah ka o awh. A thei hane tu patetlah doeh na pouk awh.
Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.
23 Kâhlaw haw, Oe BAWIPA, bangkongmaw muet na i. Thaw nateh hnamthun takhai hanh leih.
Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!
24 Bangkongmaw na minhmai pou na hro teh, runae hoi kapahuipalamnaw kâhmo awh e heh ouk na pahnim.
Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?
25 Talai dawk minhmai rekkâbet lah ka tabut teh, vaiphu dawk ka tabo.
For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.
26 Na kabawmkung hanelah tho haw, na lungmanae lahoi na ratang haw.
Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!
