Sam 31
1 Kathutkung: Devit Oe BAWIPA, nang doeh na kâuep. Kaya hoi na awm sak hanh. Na lannae hoi na rungngang haw.
Til sangmesteren; en salme av David. Til dig, Herre, tar jeg min tilflukt. La mig aldri i evighet bli til skamme, frels mig ved din rettferdighet!
2 Kai koelah na hnâpakeng nateh, karanglah na rungngang haw. Ka kâhronae lungsong hoi rungngang nahanlah ngangnae rapan lah awm haw.
Bøi ditt øre til mig, skynd dig og redd mig, vær mig et klippevern, en borg til å frelse mig!
3 Bangkongtetpawiteh, nang teh ka lungsong hoi ka kâhronae lah na o. Hatdawkvah, na min kecu dawk na hrawi nateh, na patue haw.
For du er min klippe og min borg, og for ditt navns skyld vil du føre og lede mig.
4 Kai hanlah, arulahoi a phai awh e tamlawk dawk hoi na rasat haw. Bangkongtetpawiteh, nang teh ka thaonae doeh.
Du vil føre mig ut av garnet som de lønnlig har lagt for mig; for du er mitt vern.
5 Oe BAWIPA, lawkkatang Cathut, na kut dawk ka muitha ka hruek.
I din hånd overgir jeg min ånd; du forløser mig, Herre, du trofaste Gud.
6 Cungkeihoehe meikaphawk alawkpui lah kahruengnaw hah ka hmuhma. Hatei, kai teh BAWIPA ka kâuep.
Jeg hater dem som akter på tomme avguder, men jeg, jeg setter min lit til Herren.
7 Na pahrennae lahoi, ka konawm vaiteh, ka lung pou ahawi han. Bangkongtetpawiteh, ka runae hah ouk na hmu pouh. Runae thung ka hringnae hah na panue.
Jeg vil fryde og glede mig over din miskunnhet, at du har sett min elendighet, aktet på min sjels trengsler;
8 Taran kut dawk na poe laipalah, A hmuen kawnae koe ka khok hah ouk na hruek.
du har ikke overgitt mig i fiendehånd, du har satt mine føtter på et rummelig sted.
9 Oe BAWIPA, na pahren haw. Bangkongtetpawiteh, runae thungvah ka o. Ka lungmathoe lawi ka mit koung a ro toe. Bokheiyah, ka muitha hoi ka takthai totouh a ro toe.
Vær mig nådig, Herre! for jeg er i trengsel; borttæret av sorg er mitt øie, min sjel og mitt legeme.
10 Bangkongtetpawiteh, ka hringnae heh lungmathoenae hoi koung ka hno toe. Kum moikasawlah ka cingou. Ka payonnae ni ka thaonae a baw sak. Ka hru hai koung a hmawn toe.
For mitt liv svinner bort med sorg, og mine år med sukk; min kraft er brutt for min misgjernings skyld, og mine ben er uttæret.
11 Ka tarannaw ni pathoe hanelah doeh ka o. A lawkpui lah, ka imrinaw hanelah hoe ka o. Ka hui kahawi ni na panuet teh, lam dawk na ka hmawt e ni na yawng takhai.
For alle mine fienders skyld er jeg blitt til stor spott for mine naboer og til en skrekk for mine kjenninger; de som ser mig på gaten, flyr for mig.
12 Tami kadout patetlah pahnim lah ka o teh, ampaikei patetlah ka o.
Jeg er glemt og ute av hjertet som en død, jeg er blitt som et ødelagt kar.
13 Bangkongtetpawiteh, tami moikapap ni a dei awh e ka thai. A hmuen tangkuem takinae ao. Ka hringnae la hanelah kâcai laihoi a kamkhueng awh teh, kho a khan awh.
For jeg hører baktalelse av mange, redsel fra alle kanter, idet de rådslår sammen imot mig; de lurer på å ta mitt liv.
14 Hatei, Oe BAWIPA, kai ni teh nang doeh na kâuep. Ka Cathut doeh ka ti.
Men jeg, jeg setter min lit til dig, Herre! Jeg sier: Du er min Gud.
15 Kaie tuengnaw teh na kut dawk ao. Ka tarannaw kut dawk hoi, na kapahuipalamnaw kut dawk hoi, na rungngang haw.
I din hånd er mine tider; redd mig av mine fienders hånd og fra mine forfølgere!
16 Na san koe na mei ang naseh. Na pahrennae lahoi na rungngang lawiseh.
La ditt åsyn lyse over din tjener, frels mig ved din miskunnhet!
17 Oe BAWIPA, kaya hoi na awm sak hanh. Bangkongtetpawiteh, nang teh na kaw toe. Tamikathoutnaw teh, kaya laihoi phuen vah duem awm awh naseh. (Sheol h7585)
Herre, la mig ikke bli til skamme! for jeg kaller på dig. La de ugudelige bli til skamme, bli tause i dødsriket! (Sheol h7585)
18 Tamikalannaw taran lahoi, kâoupnae, hoi matheng laihoi laithoe deinae pahni teh, lawkkamuem lah o sak lah awm seh.
La løgnens leber bli målløse, som taler frekt imot den rettferdige med overmot og forakt!
19 Oe nang kataketnaw hanelah, na pâkhueng e hoi tami capanaw mithmu vah, nang kâuepnaw hanelah, na noe e na hawinae hah banghloimaw a bawilen.
Hvor stor din godhet er, som du har gjemt for dem som frykter dig, som du har vist mot dem som tar sin tilflukt til dig, for menneskenes barns øine!
20 Taminaw e arulahoi khokhangnae thung hoi, hlout sak nahanelah, ahnimanaw teh, na onae koe na hmalah na hro han. Tamthoe kadeinaw e lai dawk hoi na rungngang vaiteh, na rim dawk na hro han.
Du skjuler dem i ditt åsyns skjul for menneskers sammensvergelser, du gjemmer dem i en hytte for tungers kiv.
21 BAWIPA teh pholen lah awm seh. Bangkongtetpawiteh, kângairu a pahrennae teh, kacakpounge khopui dawk na hmu sak.
Lovet være Herren! for han har underlig vist sin miskunnhet imot mig i en fast by.
22 Bangkongtetpawiteh, kai teh na mithmu vah, tâkhawng lah yo ka o toe telah tang ka dei. Hatei, ka hram teh pahrennae ka hei e lawk hah na thai.
Og jeg, jeg sa i min angst: Jeg er revet bort fra dine øine. Dog hørte du mine inderlige bønners røst, da jeg ropte til dig.
23 Oe tamikathoungnaw pueng, BAWIPA teh lungpataw awh. Bangkongtetpawiteh, BAWIPA ni yuemkamcu e hah a khetyawt teh, kâoupnaw hah moi a pathung.
Elsk Herren, alle I hans fromme! Herren vokter de trofaste og gjengjelder rikelig den som farer overmodig frem.
24 BAWIPA kâuepnaw pueng, tarankahawi lah awm awh, na lungthin a thao sak han.
Vær ved godt mot, og eders hjerte være sterkt, alle I som venter på Herren!
