Sam 18
1 Kathutkung: Devit, Bawipa e san, Devit ni Sawl koehoi taran kut dawk hoi, hloutsaknae hawinae coe torei teh, BAWIPA hmalah sak e la Oe ka thaonae BAWIPA, nang teh na lungpataw han.
Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd. Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!
2 BAWIPA teh kaie lungsong, kaie rapan, kaie rungngangkung lah ao. Kaie Cathut, ka thaonae, ka kâuep e bahling hoi ka rungngangnae ki hoi ka rapanim lah ao.
Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.
3 Pholen kamcu BAWIPA teh ka kaw vaiteh, ka tarannaw um hoi rungngang lah ka o han.
Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
4 Due patawnae ni na kalup, Cathut takihoehnae tuikalen ni na taki sak.
Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig.
Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig. (Sheol h7585)
6 Kângairu kecu dawk BAWIPA ka kaw teh, ka Cathut koe ka hram. A Bawkim koehoi na thai pouh teh, a hmalah ka hramnae hah a hnâ koe a pha.
I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.
7 Hottelah, talai a kâhuet teh a pâyaw. A lungkhuek dawkvah, mondunaw totouh a pâyaw teh, a kâhuet awh.
Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt.
8 A hnawng dawk hoi hmaikhu a luen takhang teh, a pahni dawk hoi ka tâcawt e hmai ni, koung a kak awh teh, hote e niyah hmaisaan a kaman sak.
Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
9 Ama ni kalvan a kamkuisak teh, a kum cathuk. A khok rahim vah hmonae teh ao.
Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
10 Cherub a kâcui teh a kamleng. Kahlî rathei van vah a kamleng.
Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger.
11 Hmonae teh ka dungpoung e hmuen lah a coung sak. Tui hmonae hoi kathapoung e kalvan tâmai hah ama kangangkung lah ao.
Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer.
12 A hmalae angnae ni, kathapoung e tâmai a kâhin sak teh, roun hoi hmaisaan a bo.
Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull.
13 BAWIPA ni kalvan hoi khoparit sak, A Lathueng Poung Cathut ni a lawk a tâcosak.
Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull.
14 A lipala hah a pathui teh, a taran hah a pâyaw sak. Sumpa a palik sak teh, koung a tâ.
Og han utsendte sine piler og spredte dem omkring - lyn i mengde og forvirret dem.
15 Oe BAWIPA, na yuenae hoi na hnawng dawk e kâha ni a hmu dawkvah, talî laheipadin teh koung a kamnue teh, talaivan e dunaw teh a kamnue awh.
Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust.
16 Lathueng hoi na kut na dâw teh, moikapap e tui thung hoi na rasa toe.
Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
17 A thakaawmpounge ka taran kut dawk hoi na rungngang teh, na ka hmuhma ni teh athakaawmpounge naw koehoi haiyah na rungngang.
Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
18 Ahnimouh ni runae ka kâhmo navah, na kangdue sin awh. Hatei, BAWIPA teh ka kâuep e doeh.
De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
19 A hmuen kaw poung koe kai hah na thak. Kai dawk a lunghawi dawkvah, na rungngang.
Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
20 BAWIPA ni, ka lannae patetlah aphu na poe. Ka kut a thoung e patetlah na patho toe.
Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
21 Bangkongtetpawiteh, BAWIPA e lamthung hah ka pâkuem teh, ka Cathut teh kahawihoeh lahoi ka cettakhai boihoeh.
For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.
22 Bangkongtetpawiteh, a lawkcengnae pueng teh ka hmalah ao teh, a coungnae hah ka tâkhawng boihoeh.
For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig.
23 A hmaitung toun awm laipalah ka o teh, payonnae hah ka roun.
Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
24 Hatdawkvah, BAWIPA ni ka lannae patetlah na patho. A mithmu ka thoungnae patetlah na patho.
Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine.
25 Tami ka pahren e koe pahrennae na kamnue sak vaiteh, tamikalan koe lannae hah na kamnue sak han.
Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis,
26 Tami kathoung koe na thoungnae na kamnue sak vaiteh, tami ka taran e koe tarannae hah na kamnue sak han.
mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
27 Bangkongtetpawiteh, kârahnoumnaw hah, na rungngang teh, kâoupnaw hah na pabo han.
For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine.
28 Ka hmaiim hah na ang sak teh, BAWIPA ka Cathut ni kaie hmonae hah a ang sak han.
For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke.
29 Nang pawlawk lahoi ransahu hah ka raphoe han. Ka Cathut pawlawk lahoi khorapan ka kawi thai han.
For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.
30 Cathut e lamthung teh a kuep. BAWIPA e lawk teh a thoung dawkvah, Ama kâuep e tami pueng hanelah bahling lah ao.
Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
31 Bangkongtetpawiteh, BAWIPA laipateh, bangpatet e Cathut alouke maw kaawm.
For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud?
32 Thaonae hoi na kapathoupkung teh Cathut doeh. Ka lamthung hai a kuep sak.
Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt,
33 Ama ni ka khok heh sayuk khok patetlah a sak teh, a hmuen rasangnae koe na o sak.
som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider,
34 Ka kut heh tarantuknae a cangkhai. Hatdawkvah, ka kut ni rahum licung patenghai a sawn thai.
som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
35 Na rungngangnae bahling hai na poe toe. Aranglae kut hoi na kuet, na panguepnae ni na tawmdawm.
Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.
36 Ka ceinae lamthung na kaw sak dawkvah, tâlaw laipalah ka o.
Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
37 Ka taran ka pâlei teh ka pha. Koung ka raphoe hoehroukrak ka ban takhai boihoeh.
Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
38 Bout a thaw thai hoeh nahanelah, hmâ ka paca teh, ka khok rahim koung a rawp awh.
Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter.
39 Tarantuk hanelah na pathoup toung dawkvah, na katarankung teh ka rahim vah tâ lah ao.
Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
40 Ka taran teh na yawng sak. Hottelah na kahmuhmanaw heh ka raphoe.
Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg.
41 Ahnimouh teh a hram awh. Hatei, ahnimouh rungngangkung awm hoeh. BAWIPA koe a hram awh ei, pato hoeh.
De roper, men der er ingen frelser - til Herren, men han svarer dem ikke.
42 Hottelah, vaiphu kahlî ni a palek e patetlah dikkaneng lah ka nep teh, lamthung dawk e songnawng patetlah ka tâkhawng.
Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene.
43 Ka yonnaw thung hoi na rungngang teh, miphunnaw e lû lah na coung sak. Ka panue hoeh e naw ni ka thaw a tawk awh han.
Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig.
44 Ka lawk a thai awh tahma vah, a tarawi awh teh, ramlouk taminaw hai kai koe a kâhei awh.
Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig.
45 Ramlouk taminaw teh koung a yawng awh teh, a kâhronae hmuen koehoi, taki laihoi a tâco awh.
Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
46 BAWIPA teh a hring. Kaie lungsong teh pholen lah awm seh. Kaie rungngangnae Cathut teh tawm lah awm seh.
Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud,
47 Cathut teh moipathung pouh kung lah ao teh, ka rahim e taminaw katâkung lah ao.
den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
48 Ka tarannaw koehoi na rungngang teh, na katarankungnaw lathueng vah, na tawm. Rektapnaw kut dawk hoi na rungngang.
som frir mig ut fra mine fiender; ja, over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
49 Hatdawkvah BAWIPA, Jentelnaw rahak vah, nang koe lunghawilawk ka dei vaiteh, na min pholen hoi la ka sak han.
Derfor vil jeg prise dig iblandt hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn.
50 A siangpahrang koevah, ka len e hloutnae a poe teh, satui awi e Devit hoi, a catounnaw lathueng vah, a yungyoe hoi a lungmanae a kamnue sak.
Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
