Sam 144
1 Kathutkung: Devit Kaie lungsong lah kaawm e BAWIPA teh yawhawi lah awm lawiseh. Bawipa ni kaie kut hah tarankâtuk nahanelah a cangkhai teh, ka kutdawnnaw hah kâtuk nahanelah a cangkhai.
Av David. Lovet være Herren, min klippe, han som oplærer mine hender til strid, mine fingrer til krig,
2 Bawipa teh kai lung na kapatawkung, kaie rapan, kai karasang e imrasang, kai na ka rungngangkung, kaie bahling lah ao. Kai teh ahni a ka kângue. Bawipa ni ka miphunnaw hah ka kut dawk a pha sak.
min miskunn og min festning, min borg og min redningsmann, mitt skjold og den jeg tar min tilflukt til, den som tvinger mitt folk under mig.
3 Oe BAWIPA, tami hah banglamouh ao teh, khuet na pouk va. Tami capa teh banglamouh ao teh, alawkpui lah khuet na ta va.
Herre, hvad er et menneske, at du kjenner ham, et menneskebarn, at du akter på ham!
4 Tami teh kâha patetlah doeh ao. Ahnie a hninnaw haiyah tang kaloum e tâhlip patetlah doeh ao.
Et menneske er lik et åndepust, hans dager er som en skygge som farer forbi.
5 Oe BAWIPA, na kalvan rahnoum sak nateh, kum haw. Monnaw dawk hoi hmaikhu a tâco nahanelah kâbet haw.
Herre, bøi din himmel og far ned, rør ved fjellene så de ryker!
6 Sumpapalik sak nateh, tarannaw hah kâkapek sak haw, na pala hoi ka nateh, ahnimanaw hah raphoe haw.
La lynet lyne og spred dem, send dine piler og skrem dem!
7 Arasangnae koehoi na kut dâw haw. Moikapap e tui thung hoi thoseh, Jentelnaw e kut dawk hoi thoseh, kai hah na rungngang nateh, na hlout sak haw.
Rekk ut dine hender fra det høie, fri mig og frels mig fra store vann, fra fremmedes hånd,
8 Ahnimanaw e pahni teh laithoe hrawnghrang doeh a dei awh. Ahnimae aranglae kut hai dumyennae kut lah doeh ao.
de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd.
9 Oe Cathut, kai teh, nang koe la katha ka sak han. A rui hra touh thueng e ratoung hoi na pholen han.
Gud! En ny sang vil jeg synge dig, til tistrenget harpe vil jeg lovsynge dig,
10 Bawipa, nang ni siangpahrangnaw hah rungngangnae na poe. Nange san Devit hai tahloi dawk hoi na hlout sak.
du som gir kongene frelse, som redder David, din tjener, fra det onde sverd.
11 Jentelnaw e kut dawk hoi na rungngang nateh, na hlout sak haw. Ahnimae pahni teh laithoe hrawnghrang a dei awh. Ahnimae aranglae kut hai dumyennae kut lah a o
Frels mig og fri mig fra fremmedes hånd, de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd,
12 Kaimae capanaw teh a naw awh lahun navah a dawn ka sai lahun e patetlah awm awh naseh. Kaimae canunaw teh hak pathoup tangcoung e takinkhom patetlah awm naseh.
forat våre sønner må være som planter, høit vokset i sin ungdom, våre døtre som hjørnestolper, hugget som til et slott,
13 Kaimae capainaw teh, law dawk e a pawnaw hoi kawi lawiseh. Kaimae tunaw hai talai dawk thong touh, thong hra touh pungdaw lawiseh.
forat våre forrådshus må være fulle og gi av alle slag, at vårt småfe må øke sig i tusentall, ja i titusentall på våre gater,
14 Kaimae maitonaw teh thaw tawk hanlah a tha awm naseh. Thama lah kâennae awm hanh naseh, lawpnae awm hanh naseh. kaimae lamthung dawk khuikanae hai awm hanh naseh.
at våre kuer må ha kalv, at det ingen skade må være og intet tap og intet klageskrik på våre gater.
15 Hot patetlah e yawhawinae hah ka coe e miphun teh yawhawi ao. BAWIPA hah amae Cathut lah ka bawk e miphun teh yawhawi ao.
Salig er det folk som det går således; salig er det folk hvis Gud Herren er.
