< Sam 127 >
1 kathutkung: Solomon BAWIPA ni im sak hoeh pawiteh, ka tawk e pueng ni ayawmyin doeh a tawk awh. BAWIPA ni kho ring hoeh pawiteh, ka ring e pueng ni ayawmyin doeh a ring awh.
En sang ved festreisene; av Salomo. Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider de forgjeves som bygger på det; dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves.
2 Amom ka thaw niteh, karumsaning torei ka ip niteh, nget ka tawn lah tawk laihoi ka cat nakunghai, ayawmyin doeh. Bangkongtetpawiteh, Bawipa ni a pahren e naw koe duedue inae a poe.
Det er forgjeves at I står tidlig op, setter eder sent ned, eter møisommelighets brød; det samme gir han sin venn i søvne.
3 Khenhaw! Canu capanaw teh, BAWIPA ni na poe e râw doeh. Khe e camo teh, tawkphu doeh.
Se, barn er Herrens gave, livsfrukt er en lønn.
4 Na naw nah na khe e canu capanaw teh, athakaawme tami kut dawk e pala hoi a kâvan.
Som piler i den veldige kjempes hånd, således er ungdoms sønner.
5 Ama e palabom hah hote palasamtang hoi ka kawi sak e tami teh a yawhawi. Ahnimouh teh, kayanae awm mahoeh. Tarannaw hah longkha koe a ngang awh han.
Lykksalig er den mann som har sitt kogger fullt av dem; de blir ikke til skamme når de taler med fiender i porten.