Sam 107
1 Kasakkung: panuekhoeh Oe BAWIPA koe lunghawilawk hah dei awh. Bangkongtetpawiteh, ama teh ahawi, a lungmanae teh a yungyoe a kangning.
Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
2 BAWIPA ni a ratang tangcoung, taran kut dawk hoi a ratang e naw ni, hottelah dei awh naseh.
Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,
3 Kho tangkuem hoi, kanîtho, kanîloum, aka, atung lahoi koung a pâkhueng.
og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.
4 Thingyeium ramke lamthung dawk a kâva awh teh, o nahane kho hmawt awh hoeh.
De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.
5 Vonhlam tui kahran hoi a lung apout awh.
De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.
6 Runae koehoi BAWIPA hah a kaw awh teh, rucatnae thung hoi a rasa awh.
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,
7 Khosaknae hmuen khopui vah a cei thai awh nahanelah, lam kalan dawk a hrawi awh.
og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.
8 Oe taminaw niyah BAWIPA hawinae hoi taminaw hanelah kângairu hno a sak e naw dawkvah, lunghawilawk dei awh haw boipawiteh khe.
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
9 Bangtelah tetpawiteh, hringnae ni a rabui e hah kuep sak vaiteh, vonhlamrincinaw hah hawinae hoi a paha sak han.
for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.
10 Hmonae hoi duenae tâhlip dawk ka tahung e naw hah, runae sumrui hoi katek lah ao.
De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,
11 Bangkongtetpawiteh, Cathut lawk a oun, a taran awh teh, Lathueng Poung e pouknae hai banglah ngâi awh hoeh.
fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.
12 Hatdawkvah, ahnimae lungthin teh karanglah a tabut sak, a rawpkhai awh teh, kabawmkung apihai awm hoeh.
Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.
13 Hottelah runae koehoi BAWIPA a kaw awh teh, ahni ni amamae rucatnae thung hoi a tâco takhai.
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
14 Hmonae hoi duenae tâhlip thung hoi a rasa teh, ahnimouh kateknae sumbawtarui hah a rading pouh.
Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.
15 Oe taminaw niyah BAWIPA hawinae hoi taminaw hanelah kângairu hno a sak e naw dawkvah, lunghawilawk dei awh haw boipawiteh khe.
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
16 Ama ni rahum tho hah a raphoe teh, tarennae sumtaboung hah a raphoe.
for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.
17 Tamipathu hah kâtapoenae hoi a payonnae dawk runae khang sak lah ao.
De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;
18 A hringnae ni ca hane pueng a panuet teh, duenae tho koe a pâtam awh.
deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.
19 Hottelah runae koehoi BAWIPA a kaw awh teh, ahni ni amamae rucatnae thung hoi a tâco takhai.
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
20 A lawk patoun lahoi a dam sak teh, a kahmanae koehoi a rungngang.
Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.
21 Oe taminaw niyah BAWIPA hawinae hoi taminaw hanelah kângairu hno a sak e naw dawkvah, lunghawilawk dei awh haw boipawiteh khe.
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
22 Lunghawilawkdeinae thuengnae poe laihoi a tawk e naw hah lunghawi lahoi pâpho naseh.
og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.
23 Talîpui dawk long hoi kahlawng ka cet e, ka kaw e talîpui dawk hnopai kayawtnaw ni,
De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,
24 kadung poung e tui thung vah, kângairu hoi BAWIPA hno sak e hah ouk a hmu awh.
de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.
25 Bangkongtetpawiteh, ama ni kâ a poe teh kahlî a tho sak, hote kahlî ni tuicapa a thaw sak.
Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.
26 Kalvan totouh a luen teh, adungnae koe bout a bo awh teh, takithonae dawk a lung a pout awh.
De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.
27 Yamu ka parui e tami patetlah rawrawcu awh teh, bangtelah o nahan panuek awh hoeh.
De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.
28 Hottelah runae koehoi BAWIPA a kaw awh teh, ahni ni amamae rucatnae thung hoi a tâco takhai.
Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.
29 Kahlî a roum sak teh, tuicapa hai a roum.
Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.
30 Hottelah a roum dawkvah, a lunghawi teh, pha han ngaipoungnae hmuen koe a phakhai.
Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.
31 Oe taminaw niyah BAWIPA hawinae hoi taminaw hanelah kângairu hno a sak e naw dawkvah, lunghawilawk dei awh haw boipawiteh khe.
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn
32 Tamimaya a kamkhuengnae koehai ama teh tawm awh naseh. Kacuenaw hmalah hai pholen awh naseh.
og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.
33 Ama ni palangpui hah ayawn lah a coung sak teh, tui hah talai kaphui e lah a coung sak.
Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,
34 Bangtelah tet pawiteh, a thung kaawm e yonnae kecu dawk, ram kahawi teh palawi talai lah ouk a coung sak.
et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.
35 Ayawn hah tuikamuemnae lah a coung sak teh, ramkenaw hah tui onae hmuen lah a coung sak.
Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder.
36 Khosaknae hmuen khopui lah a kangdue thai nahan, vonkahlamnaw hah ao sak.
Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.
37 Moikapap a paw thai nahanelah, misur takha a sak awh.
Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.
38 Yawhawi a poe teh moikapap a pung sak. A paca e saringnaw kahma hane pasoung hoeh.
Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.
39 Repcoungroenae hoi runae, pankângainae kecu dawk rahnoumnae hoi, raphoe lah ao navah,
Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.
40 a tami bawinaw koe, pacekpahleknae a pha sak teh, lamthung ohoehnae kahrawngum vah, a kâva sak.
Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,
41 Hottelah hoi tami ka roedeng e hah runae tangkom dawk hoi hmuen rasangnae koe a tawm teh, saringhu patetlah imthung a sak pouh.
han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.
42 Tamikalannaw ni a hmu awh navah, a lunghawi awh. Payonnae ka sak pueng teh pahni tabuem pouh lah ao.
De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.
43 A lungkaang pueng ni hete hnonaw heh a pâkuem awh vaiteh, BAWIPA lungpatawnae hah a thai panuek awh han.
Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!
