< Sam 106 >
1 Kasakkung: panuekhoeh BAWIPA teh pholen awh. Oe BAWIPA koe lunghawilawk dei awh. Bangkongtetpawiteh, ama teh ahawi. A lungmanae teh a yungyoe a kangning.
Halleluja! Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!
2 BAWIPA ni a sak e thaonae hah apinimaw a dei thai han. Apinimaw pholennae pueng koung a pholen thai han.
Kven kann fullt ut nemna Herrens velduge verk, forkynna all hans lov?
3 Nâtuek haiyah kalan lah ka tawksak e hoi lannae kâuepkhai e teh, tami yawkahawi e lah ao.
Sæle er dei som tek vare på det som rett er, den som gjer rettferd til kvar tid!
4 Oe BAWIPA na rawi e naw e hawinae hah ka hmu thai nahanlah thoseh, na miphun lunghawinae koe ka lunghawi nahan nange râw lah kaawmnaw hoi cungtalah lunghawi nahanelah thoseh,
Herre, kom meg i hug med den godhug du hev for ditt folk, gjesta meg med di frelsa!
5 Na taminaw ni a coe awh e na ngaikhainae hah na pahnim hanh lah a. Rungngangnae hoi pâtam haw.
so eg kann skoda lukka åt dine utvalde, gleda meg med ditt folks gleda, rosa meg med din arv.
6 Mintoenaw hoi reirei ka payon awh toe. Yonnae hah ka sak awh teh, hnokathout ka sak awh toe.
Me hev synda med våre feder, me hev gjort ille, me hev vore ugudlege.
7 Mintoenaw ni Izip ram vah kângairu hno na sak e hah thaipanuek awh hoeh. na Lungmanae apapnae hai pâkuem awh hoeh. Tuipui paling teng patenghai taran a thaw awh.
Våre feder i Egyptarland agta ikkje på dine under, dei kom ikkje i hug dine mange nådegjerningar, men dei var tråssuge ved havet, ved Raudehavet.
8 Hatei, amae min thaonae bahu hoi duengdoeh na rungngang. A hnosakthainae hoi a thaonae panue sak thai nahane doeh.
Men endå frelste han deim for sitt namn skuld, av di han vilde kunngjera si magt,
9 Tuipui paling hai a yue teh rem a hak. Hottelah ka dungpoung e tui a raka awh teh, kahrawngum vah a hrawi.
og han truga Raudehavet so det vart turt, og han let deim ganga gjenom djupi som på slette marki,
10 Ama kahmuhmanaw e kut dawk hoi a rungngang teh, tarannaw kut dawk hoi a ratang.
og han frelste deim frå hans hand som hata deim, og løyste deim ut or fiendehand,
11 Tarannaw hah tui ni koung a muem teh, buet touh hai ka hring e awm hoeh.
og vatn gøymde deira motstandarar, ikkje ein vart att av deim.
12 Hottelah a lawk hah a yuem awh teh, ama pholen hoi la a sak awh.
Då trudde dei på ordi hans, då song dei hans lov.
13 A sak awh e hah tang a pahnim awh teh, a noenae hah coe ngai awh hoeh.
Men snart gløymde dei hans gjerningar, dei bia ikkje på hans råd;
14 Hatei, kahrawngum vah takthai ngainae a len dawkvah, kahrawngum vah Cathut hah a tanouk awh.
men dei fekk ein gir i seg i øydemarki, og dei freista Gud på den ubygde stad.
15 A hei awh e hah a poe. Hatei, muitha hringnae dawk kamsoenae hah a poe sin.
Då gav han deim det dei vilde hava, men sende tærande sjukdom yver deira liv.
16 A roe awhnae koe Mosi hah a ut awh teh, Oe BAWIPA tamikathoung Aron hai a ut awh.
Og dei vart ovundsjuke på Moses i lægret, på Aron, Herrens heilage.
17 Talai ni a pahni a ang teh, Dathan hah a payawp. Abiram e taminaw hah koung a ramuk.
Då opna jordi seg og slukte Datan, og ho let seg att yver flokken åt Abiram,
18 Ahnimouh koehoi hmai a tâco teh, tamikathoutnaw hmai koung a kak.
og det kveiktest eld på flokken deira, ein loge brende upp dei ugudlege.
19 Horeb vah maitoca meikaphawk hah a sak awh teh, sakhlawn meikaphawk hah a bawk awh.
Dei gjorde ein kalv ved Horeb og tilbad eit støypt bilæte,
20 Hottelah a bawilennae teh, phovai ka cat e maitotan patetlah a coung sak awh.
og dei bytte burt si æra for bilætet av ein ukse som et gras.
21 Izip vah hno kalennaw a sak e hoi,
Dei gløymde Gud, sin frelsar, som hadde gjort store ting i Egyptarland,
22 Ham vah a sak e kângairu hnonaw hoi, tuipuipaling koe e takikatho hno a sak e naw hoi ahnimouh ka rungngangkung Cathut teh a pahnim awh.
undergjerningar i Khams land, skræmelege ting ved Raudehavet.
23 Hat toteh, a rawi e Mosi ni, a lungkhueknae hah takhoe vaiteh, ahnimanaw raphoe hoeh nahanelah, raphoenae hmuen, a hmalah kangdout hoeh pawiteh, ahnimanaw raphoe han telah a kâcai.
Og han tenktest til å tyna deim, dersom ikkje Moses, hans utvalde, hadde kasta seg imillom for hans åsyn til å avvenda hans vreide, at han ikkje skulde øydeleggja.
24 Hathnukkhu, kahawi e ram teh a pacekpahlek awh teh, a lawk hah yuem ngai awh hoeh.
Og dei vanvyrde det herlege landet, dei trudde ikkje ordet hans,
25 Amamae rimnaw hah a phuenang sin awh teh, BAWIPA e lawk hah tarawi ngai awh hoeh.
og dei knurra i sine tjeld, høyrde ikkje på Herrens røyst.
26 Hatdawkvah, ahnimouh teh kahrawngum vah koung due sak hanelah thoseh,
Då lyfte han si hand imot deim til å slå deim ned i øydemarki,
27 A catounnaw hai miphunlouknaw koe tâkhawng hanelah hoi ram tangkuem kâkapek sak hane thoseh, ahnimae a vang lah thoe a bo.
og slå deira etterkomarar ned millom heidningarne og spreida deim kring i landi.
28 Ahnimouh teh Peor e Baal hoi a kâkuet awh teh, tami kadout hmalah thueng e hno hah a ca awh.
Og dei batt seg saman med Ba’al-Peor, og dei åt av offer til dei daude,
29 Hottelah a sak awh e hno ni a lungkhuek sak teh, ahnimouh koe lacik kathout hah a tha pouh.
og dei vekte harm ved si åtferd, og ei plåga braut ut millom deim.
30 Hatnavah, Phinehas a kangdue teh, lawk a ceng navah lacik teh a roum.
Då stod Pinehas fram og heldt dom, og plåga stilltest;
31 Hothateh, ama lannae lah a yungyoe hoi se pueng dawk, pouk pouh e lah ao.
og det vart rekna honom til rettferd frå ætt til ætt æveleg.
32 Meribah tui koehai a lungkhuek sak awh teh, ahnimouh kecu dawk Mosi koe totouh thoebonae teh a pha.
Og dei vekte vreide ved Meribavatnet, og det gjekk Moses ille for deira skuld;
33 Mosi e a lungthin a tarawk awh dawkvah, pouk laipalah ahni teh lawk a dei.
for dei var tråssuge mot hans ande, og han tala tankelaust med sine lippor.
34 BAWIPA ni a dei e patetlah sak hoeh. Miphunlouknaw raphoe laipalah ao awh.
Dei øydelagde ikkje dei folki som Herren hadde tala med deim um,
35 Jentelnaw hoi a kâkalawt awh teh, ahnimae hringnuen hah a kamtu awh.
men dei blanda seg med heidningarne og lærde deira gjerningar,
36 Ahnimae meikaphawk thaw hah a tawk awh. Hothateh ahnimouh hanelah karap doeh.
og dei tente deira avgudar, og desse vart deim til ei snara,
37 A capanaw hah thueng nahanelah a poe awh teh, a canunaw hah kahrai koe a poe awh.
og dei ofra sine søner og døtter til magterne,
38 Yon ka tawn hoeh e thi hah a rabawk awh teh, a capanaw hoi a canunaw e thi hoi roeroe vah, Kanaan ram meikaphawk cathut thuengnae lah a hno awh teh, hottelah thipalawng e lahoi ram a khin sak awh.
og dei rende ut skuldlaust blod, blod av sine søner og døtter som dei ofra til Kana’ans avgudar, og landet vart vanhelga med blodskuld.
39 Hottelah a sak awh e hno hoi roeroe a kâkhinsak awh, a sak awh e hoi roeroe a yon awh.
Og dei vart ureine ved sine gjerningar og dreiv hor ved si åtferd.
40 Hatdawkvah, BAWIPA lungkhueknae teh a taminaw taran lahoi a kaman teh, a râw lah kaawm e hah a panuet.
Då loga Herrens vreide upp imot hans folk, og han stygdest ved sin arv.
41 Ahnimanaw teh Jentel kut dawk a poe teh, a hmuhma e naw ni a uk awh.
Og han gav deim i handi på heidningar, og dei som hata deim, vart herrar yver deim,
42 A taran ni rep a coungroe awh teh, a kut rahim vah ao awh.
og deira fiendar trengde deim, og dei laut bøygja seg under deira hand.
43 Avai moikapap a rungngang toe. Hatei, amamouh khokhannae dawk hoi taran a thaw awh teh, amamae payonnae ni a rahnoum sak awh.
Mange gonger fria han deim ut, men dei var tråssuge og sjølvrådige, og dei kom reint i vesaldom for si misgjerning.
44 Hatei, runae a kâhmo awh toteh a hram awh e ka thai pouh teh, ahnimouh han pouk pouh laipalah awm thai hoeh.
Men han såg til deim då dei var i naud, med di han høyrde deira klagerop.
45 Ahnimouh kecu dawk a lawkkam teh pou a panue teh, a lungmanae apap dawkvah, a pahren awh.
Og han kom i hug si pakt for deim, og han ynkast etter si store miskunn.
46 San lah kahrawinaw e lungthin dawk hai ahnimouh a pahren sak.
Og han let deim finna miskunn hjå alle som hadde fanga deim.
47 Na min kathoung dawk lunghawinae lawk dei hane hoi, na pholennae dawk tânae hmu hanelah, Oe BAWIPA maimae Cathut, na rungngang haw. Jentel miphun thung hoi cungtalah bout na pâkhueng haw.
Frels oss, Herre vår Gud, og samla oss frå heidningarne, so me kann prisa ditt heilage namn, rosa oss av ditt lov!
48 Isarel BAWIPA Cathut teh, a yungyoe hoi a yungyoe totouh, pholen lah awm seh. Tami pueng ni Amen tet naseh. BAWIPA teh pholen awh.
Lova vere Herren, Israels Gud, frå æva og til æva! Og alt folket segje: Amen. Halleluja!