Sam 104
1 kasakkung: panuekhoeh Oe, ka hringnae BAWIPA teh pholen haw. Oe BAWIPA ka Cathut nang teh na lentoe tangngak. Taluenae hoi barinae hoi kamthoup e lah na o.
Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.
2 Khohna patetlah angnae na khohna teh, kalvannaw hah hni patetlah na yap.
Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,
3 Na onae im van adunaw hah tui dawk na pâhung teh, tâmai patet hah leng lah na coung sak teh kahlî rathei hoi na tho.
han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.
4 Na patounenaw hah kahlî patetlah thoseh, thaw katawknaw hah hmaito patetlah thoseh na coung sak.
Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.
5 Talai adu hah nâtuek hai a kampuen hoeh nahanlah ka caksak e lah na o
Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.
6 Talai hah hni hoi khu e patetlah tui hoi na khu teh, tui hah monsom vah a kangdue.
Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.
7 Na yue toteh, a yawng awh. Khoparit lawk a thai awh toteh karangpoung lah a yawng awh.
For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.
8 Mon lah a luen awh teh, ravonaw dawk hoi a kum awh teh ao nahane hmuen koe koung a pha awh.
De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.
9 Tuinaw bout a tho teh, talai a muem hoeh nahanlah, a tapuet thai hoeh hane khori hah a khuen pouh.
En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.
10 Ravo dawk lawng hanelah tui hah a tha teh, mon hoi a lawng cathuk awh.
Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.
11 Saring pueng ni nei hanelah a poe teh, kahrawng e lanaw ni hai tui kahran a dap sak awh.
De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.
12 Ateng vah kalvan e tavanaw tabu a tuk awh teh, thingkungnaw dawk a cai awh.
Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.
13 A im van hoi monnaw tui a awi teh, na tawk e ni talai heh ka boum lah a kawk.
Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.
14 Talai ni rawca a tâco sak nahanlah saringnaw hanlah pho a paw sak teh taminaw hanlah thingthairompo a paw sak.
Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.
15 Misur ni tami lungthin a nawm sak, satui ni mei a kâpi sak, rawca ni tha ao sak.
Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.
16 BAWIPA e thingkung lebanon mon vah a ung e sidar thingnaw hai a boum awh.
Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,
17 Hawvah, tavanaw ni a tabu a tuk awh teh, hmaica thing teh kahrawng cawmpainaw e im lah ao.
der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.
18 Lungha teh Athanaw o nahanelah ao teh, savehnaw teh talung koe a kâhro awh.
De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.
19 Ama ni thapa hah hnintha touk nahanlah a sak teh, kanî ni khup nahan tue a panue.
Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.
20 Hmonae na sak teh hothateh karum doeh. ratu thung e saring pueng a tâconae tue lah ao.
Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.
21 Sendektanca ni kei hane a tawng teh, Cathut koehoi e rawca a tawng.
De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.
22 Kanî a tâco toteh a onae a kâkhu dawk lengkaleng a tabo awh.
Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.
23 Tami teh thaw tawk hanelah a tâco teh, tangmin lah totouh a tawk.
Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.
24 Oe BAWIPA, na sak e hno teh apap poung. Lungangnae hoi na sak e seng doeh. Talai teh na tawntanae hoi akawi.
Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.
25 Hete ka kaw ni teh kalen e talîpui dawkvah, touklek thai hoeh e saring kathoung kalen a kâhlai awh.
Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.
26 Haw e hmuen koe long a cei teh, hawvah ka paitun hanelah na sak e tangapui Leviathan hai ao.
Der går skibene, Leviatan, som du skapte til å leke sig der.
27 A tue a pha toteh, rawca na poe thai nahanlah abuemlahoi nang na ring awh.
Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.
28 Na poe e pueng a la awh teh, na kut na dâw teh hno kahawi hoi a kâkawk awh.
Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.
29 Na minhmai na hro pouh toteh, a lungpuen awh. A kâha na lat pouh pawiteh a due awh teh vaiphu lah a coung awh.
Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.
30 Na Muitha na tha toteh hotnaw teh sak e lah ao. Talai meilam hai bout na katha sak.
Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.
31 BAWIPA bawilennae teh yungyoe kangning seh. BAWIPA teh a sak e dawk konawm naseh.
Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!
32 Talai a khet nah a pâyaw, mon a tek nah hmaikhu a tâco.
Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.
33 Ka hringyung thung BAWIPA koe la ka sak vaiteh, ka hringyung thung Cathut pholen hoi la ka sak han.
Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.
34 Ka khopouknae hah ahni hanelah radip naseh. BAWIPA dawk ka konawm han.
Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!
35 Tamikayon teh talai hoi raphoe lah awm naseh. Tamikathout awm hanh lawiseh. Oe kahringnae BAWIPA teh pholen haw. Hallelujah.
Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja!
