Cingthuilawk 7
1 Ka capa, ka lawk hah hringkhai nateh, kaie kâpoelawknaw hah na thung vah pâkuem haw.
Min sønn, bevar mine ord og gjem mine bud hos dig!
2 Kaie kâpoelawk hah, pâkuem nateh, hringkhai haw. Hahoi, Kaie kâpoelawknaw hah na mitmu patetlah ring haw.
Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øiesten!
3 Na kutdawnnaw dawk pâkhit nateh, na lungthin dawkvah thut haw.
Bind dem på dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle!
4 Lungangnae koevah, ka tawncanu lah na o tet nateh, thaipanueknae hah na tawncanu patetlah pouk haw.
Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning,
5 Het niyah napui kahawihoehnaw koehoi na hlout sak vaiteh, lawk radip lawk pâhnan naw koehoi na ring han.
forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.
6 Kama im e hlalangaw dawk hoi ka khet boteh,
For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,
7 Kamawngrame thung dawk, nawsai buet touh hah tanglanaw rahak vah ka hmu.
og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt,
8 Hote napui aonae lamtakin koe a pha awh toteh, ahni im lah ceinae lamtalawi hah a dawn.
som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus,
9 Tangmin karumsaning a pha toteh,
i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.
10 hawvah, hak kamthoup niteh, ka kâyawt e napui ni a kâhmo.
Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte.
11 Hote napui teh a im vah duem kaawm thai hoeh e, a lungkatang e lah ao.
Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus.
12 Lamthung hoi lam takin koe ao teh tamipueng hah ouk a pawp.
Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun.
13 A takawi teh, tang a paco Lungpuennae awm laipalah, hettelah a dei.
Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham:
14 Roum thueng hane ka tawn. Sahnin ka lawkkam ka kuep sak han.
Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter;
15 Hatdawkvah nang dawn hanelah ka tho. Na tawng teh na kâhmo toe.
derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig.
16 Ka ikhun dawk a meikahawi poung e hni Izip lukkarei a em kaawm e sut ka phai toe.
Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn.
17 Ka ikhun teh, murah hoi aloe, nakzik hmuitui hoi ka pathoup toe.
Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloë og kanel.
18 Tho haw, khodai totouh, lungpatawnae lahoi phaibongcito roi sei.
Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov!
19 Bangkongtetpawiteh, ka vâ teh im vah awm hoeh. Tangkabom a sin teh, kho hlanae koe kahlawng yo a cei toe.
For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort;
20 Thapa a kamhluem to doeh tho ti toe telah atipouh.
pengepungen tok han med sig, først ved fullmåne kommer han hjem.
21 Lawkdeithoumnae ni a tâ teh, lawk pâhnan hoi a tacuek thai
Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte leber forførte hun ham.
22 Maitotan ni moi theinae koe a pâtam e patetlah thoseh, sayuk ni a lungthin pala ni a cusin hoehnahlan karap coungroe e patetlah thoseh,
Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes,
23 Tava ni a due nahanelah patung e tangkam a panue hoeh teh, karanglah a kâen e patetlah thoseh, thoundoun teh hote napui hnuk tang a kâbang.
inntil pilen kløver hans lever - likesom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.
24 Hatdawkvah, ka capanaw, ka lawk heh tarawi awh nateh, ka dei e lawk hah kahawicalah pouk awh.
Så hør nu på mig, barn, og akt på min munns ord!
25 Na lungthin hah hote napui koelah, kamlang sak hanh, a dawn e lam dawk dawn hanh.
La ikke ditt hjerte vende sig til hennes veier, forvill dig ikke inn på hennes stier!
26 Bangkongtetpawiteh, tami moikapap hmâ a paca teh, athakaawme tami moikapap a kamlei sak toe.
For mange som har fått ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått ihjel;
