Cingthuilawk 18
1 Amadueng kaawm e ni ama ngainae dueng a tawng teh, lungangnae pueng hai a taran.
Den egensindige følger bare sin egen lyst; mot alle kloke råd viser han tenner.
2 Tamipathu ni thaipanueknae dawk konawmnae tawn laipalah a mae lungthin dueng a kamnue sak.
Dåren bryr sig ikke om å være forstandig, men vil bare vise hvad han tenker i sitt hjerte.
3 Tamikathout a tho toteh dudamnae ao, yeiraiponae hoi yuenae hai hmawi ao van.
Når den ugudelige kommer, kommer også forakt, og med skammen følger spott.
4 Tami e pahni dawk hoi ka tâcawt e lawk teh kadung e tui patetlah ao teh, lungangnae tuikhu teh ka lawng e palang patetlah ao.
Ordene i en manns munn er dype vann, visdoms kilde er en fremvellende bekk.
5 Tamikathout e minhmai khet lahoi tamikalan sung sak nahanlah lawkceng e heh hawihoeh.
Det er ille å gi den skyldige medhold, å bøie retten for den rettferdige.
6 Tamipathu e pahni dawk hoi kâyuenae lawk a tâco teh a lawk ni hemnae hah a tâcosak.
Dårens leber volder trette, og hans munn roper efter pryl.
7 Tamipathu e pahni teh ama rawknae lah ao teh, a pahni teh ama hanelah karap lah ao.
Dårens munn er til ulykke for ham selv, og hans leber er en snare for hans liv.
8 Tamcueklawk teh katuipounge rawca patetlah ao teh, von thung a thung totouh a kâen.
En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.
9 A thaw dawk ka pangak e teh karaphoekung e hmaunawngha lah ao.
Den som er lat i sin gjerning, er også en bror til ødeleggeren.
10 BAWIPA e min teh kacake imrasang lah ao, tamikalan ni a kâen teh roumnae a hmu.
Herrens navn er et fast tårn; til det løper den rettferdige og blir berget.
11 Tami katawntanaw e tawntanae teh, amamouh pouknae dawkvah, kacake khopui, karasang e rapan lah a o.
Den rikes gods er hans festning og som en høi mur i hans egen tanke.
12 Rawknae kâhmo hoehnahlan tami lungpouk a rasang teh, barinae ao hoehnahlan kârahnoumnae ouk ao.
Forut for fall ophøier en manns hjerte sig, men ydmykhet går forut for ære.
13 Thai hoehnahlan lawk pathung e teh pathunae hoi yeiraiponae doeh.
Når en svarer før han hører, da blir det til dårskap og skam for ham.
14 Tami e muitha ni a patawnae hah a khang thai, hatei muitha rek e teh apinimaw a khang thai han.
En manns mot kan holde ham oppe i hans sykdom; men et nedslått mot - hvem kan bære det?
15 Kho ka pouk e lungthin ni panuenae hah a pang teh, tamilungkaang e hnâ ni panuenae hah a tawng.
Den forstandiges hjerte kjøper kunnskap, og de vises øre søker kunnskap.
16 Poehno poe e ni lam a kâko sak teh, kacuenaw hmalah na phakhai.
Et menneskes gave gir ham rum og fører ham frem for store herrer.
17 Amahoima hmaloe ka kâdei e teh tamikalan lah pouk e lah ao eiteh, a imri ni akung ouk a khei.
Den som taler først i en rettsstrid, synes å ha rett; men så kommer motparten og gransker hans ord.
18 Cungpam rayunae ni kâounnae a roum sak teh athakaawmnaw hah a roum sak.
Loddet gjør ende på tretter og skiller mellem de mektige.
19 Hmaunawngha lungkuep sak hoeh e teh khopui tâ e hlak aruhnawn, lawk kâounnae teh sum hoi kâtaren e patetlah ao.
En bror som en har gjort urett mot, er vanskeligere å vinne enn en festning, og trette med ham er som en bom for en borg.
20 A pahni dawk hoi ka tâcawt e a paw hoi a von a paha vaiteh, a pahni paw hoi a lung a kuep han.
Ved frukten av en manns munn mettes hans buk; med sine lebers grøde blir han mettet.
21 Hringnae hoi duenae teh lai bahu dawk ao teh, lai ka lungpataw e ni laipaw a ca han.
Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt.
22 Yu kahmawt e ni hnokahawi a hmu teh, BAWIPA koehoi ngaikhainae ka pang e tami doeh.
Den som har funnet en hustru, har funnet lykke og fått en nådegave av Herren.
23 Tamimathoe ni teh a kâhei, hatei ka tawnta e niteh lawk kahram lah ouk a dei.
I ydmyke bønner taler den fattige, men den rike svarer med hårde ord.
24 Hui kapap ka tawn e teh hui kahawi lah ao van hanelah ao, hatei hmaunawngha hlak kahnai e huiko hai ao.
En mann med mange venner går det ille; men der er venner som henger fastere ved en enn en bror.
