Cingthuilawk 16
1 Lungthin hoi pouknae teh tami e doeh, hatei laihoi bout deinae teh BAWIPA koehoi e doeh.
Hjertets råd hører mennesket til, men fra Herren får tungen sitt svar.
2 Tami hmunae pueng heh ama ni hmunae lahoi teh a thoung, hatei BAWIPA ni muitha hah yawcu dawk a khing.
Alle en manns veier er rene i hans egne øine, men Herren veier åndene.
3 Na thaw teh BAWIPA dawk poe haw na pouknae caksak lah ao han.
Legg dine gjerninger på Herren, så skal dine råd ha fremgang.
4 BAWIPA ni bangpueng hai ama hanelah a sak. Tamikathoutnaw haiyah thoenae kâhmo hnin hanelah sak e lah ao.
Herren har gjort hver ting til dens øiemed, også den ugudelige til straffens dag.
5 A lungthin hoi kâoup e tami teh BAWIPA han lah panuet a tho, a lung kânging awh nakunghai, rek lah ao mingming han.
Enhver overmodig er en vederstyggelighet for Herren; visselig, en slik mann blir ikke ustraffet.
6 Lungmanae hoi yonthanae lawkkatang teh BAWIPA takinae lahoi tami ni yonnae ouk a ceitakhai.
Ved kjærlighet og trofasthet utsones misgjerning, og den som frykter Herren, holder sig fra det onde.
7 Tami e hringnuen ni BAWIPA a lungyouk torei teh, a taran hoi patenghai a kâpo sak.
Når Herren har behag i en manns ferd, da gjør han at endog hans fiender holder fred med ham.
8 Kamsoumhoehe lahoi moikapap tawn e hlak teh, lannae lahoi yitca tawn e ahawihnawn.
Bedre er lite med rettferdighet enn stor vinning med urett.
9 Tami e lungthin ni amae lamthung ouk a pouk, hatei BAWIPA ni teh a khoktakan hah ouk a hrawi.
Menneskets hjerte tenker ut sin vei, men Herren styrer hans gang.
10 Siangpahrang pahni dawk Cathut lawk pâpho hane ao, lawkcengnae koe a pahni a payon sak hanelah awm hoeh.
Guddoms-ord er på kongens leber; hans munn skal ikke forsynde sig når han dømmer.
11 Kânging e yawcu hoi khinglung teh BAWIPA e doeh, congko dawk e khinglung puenghai a kut thawtawknae doeh.
Rett vekt og rette vektskåler hører Herren til; alle vektstener i pungen er hans verk.
12 Thoenae lahoi sak e heh siangpahrang hanelah teh panuet a tho, bangkongtetpawiteh, bawitungkhung teh lannae lahoi caksak lah ao.
Ugudelige gjerninger er en vederstyggelighet for konger; for ved rettferdighet blir tronen trygget.
13 Lannae pahni teh siangpahrang hanelah konawmnae lah ao teh, lawkkatang kadeinaw hah a lungpataw.
Rettferdige leber er til velbehag for konger, og den som taler det som rett er, elsker de.
14 Siangpahrang lungkhueknae teh duenae patounenaw patetlah ao, hatei tamilungkaang ni teh a roum sak han.
En konges vrede er dødens bud, men en vis mann stiller vreden.
15 Siangpahrang mithmaiang dawk hringnae ao, a ngaikhainae teh a hnukteng e kho tâmai patetlah ao.
I lyset fra kongens åsyn er det liv, og hans nåde er som en sky med vårregn.
16 Sui hlak hai lungangnae tawn e heh banghloimaw ahawi, hahoi ngun hlak hai thaipanueknae heh kârawi hanelah ao.
Å vinne visdom - hvor meget bedre er det ikke enn gull! Og å vinne forstand er mere verdt enn sølv.
17 Tamikalannaw e lamthung teh yonnae ceitakhai e hah doeh, a lamthung ka ring e ni a hringnae a ring.
De opriktiges vei er å holde sig fra det onde; den som akter på sin vei, bevarer sitt liv.
18 Rawk hoehnahlan kâoupnae ao teh, rawp hoehnahlan lunglennae muitha ao.
Forut for undergang går overmot, og forut for fall stolt mot.
19 Kâoupnae lahoi lawphno kârei hlak teh, kârahnoumnae hoi ka rahnoumcalah o e ahawihnawn.
Det er bedre å være ydmyk sammen med dem som er i nød, enn å dele bytte med de overmodige.
20 Kâhruetcuetcalah hoi lawk ka tarawi e ni hnokahawi a hmu vaiteh, BAWIPA ka kâuep e teh tami yawkahawi e doeh.
Den som akter på ordet, skal finne lykke, og den som setter sin lit til Herren, er salig.
21 Lungthin hoi a lungkaang e teh kho ka pouk e doeh tie lah ao vaiteh, lawkradip ni thoumthainae a pung sak.
Den som er vis i hjertet, blir kalt forstandig, og lebers sødme fremmer lærdom.
22 Thaipanueknae heh ka tawn hanelah teh hringnae tuiphuek lah ao teh, tamipathunaw e cangkhainae teh pathunae doeh.
Klokskap er en livsens kilde for dem som eier den, men dårers straff er deres egen dårskap.
23 Tamilungkaang ni teh a pahni hah a cangkhai teh, a pahni hoi thoumthainae hah ouk a kâthap.
Den vises hjerte gjør hans munn forstandig og legger mere og mere lærdom på hans leber.
24 Lawkkahawi teh khoipha patetlah ao, hring nahanelah a radip teh hru hanelah damnae lah ao.
Milde ord er kostelig honning, søt for sjelen og en lægedom for kroppen.
25 Tami pouknae lateh lamkalan lah a kamcu ei, apoutnae koe teh duenae lamthung doeh.
Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
26 Thaw ka tawk e teh ama hanelah doeh a tawk, bangkongtetpawiteh a vonhlamnae pahni ni a patoun e doeh.
Arbeiderens sult arbeider for ham; for hans munn driver ham frem.
27 Cathut ka taket hoeh e ni thoenae tangkom a tai teh, a pahni teh hmaisaan patetlah ao.
En niding graver en ulykkesgrav, og på hans leber er det likesom en fortærende ild.
28 Lungthin longkawi ni kâyuenae cati a kahei teh, tamcueklawk ka dei e ni hai huiko a kapek.
En falsk mann volder trette, og en øretuter skiller venn fra venn.
29 Kaisue e ni a imri a pasawtpanep teh, hawihoehnae lamthung dawk ouk a hrawi.
En voldsmann forlokker sin næste og fører ham inn på en vei som ikke er god.
30 A mitmasip teh kahawihoehe dueng doeh a pouk, a pahni a kâroe sak teh thoenae dueng doeh a tâco sak.
Den som lukker sine øine for å tenke på svik, og den som kniper sine leber sammen, han har allerede fullført det onde.
31 Lannae lamthung dawk hmu e lah awm pawiteh, sampo teh bawilennae bawilakhung doeh.
Grå hår er en fager krone; den finnes på rettferdighets vei.
32 Athakaawme tami hlak a lungkasaw e tami ahawihnawn, a hringnae kâcakuep thai e kaukkung teh khopui ka lawm e hlak ahawihnawn.
Den langmodige er bedre enn en veldig helt, og den som styrer sitt sinn, er bedre enn den som inntar en by.
33 Congko dawk cungpam teh rayu lah ao, hatei laideitâtuengnae pueng teh BAWIPA e doeh.
I kappens fold rystes loddet, men avgjørelsen kommer alltid fra Herren.
