Milu Pareinae 20
1 Hahoi Isarel catounnaw pueng teh, thapa yung pasuek dawkvah, Zin kahrawngum dawkvah a kâen awh. Taminaw pueng teh, Kadesh vah a hnin ao awh. Hawvah, Miriam a due teh hawvah a pakawp awh.
I den første måned kom Israels barn, hele menigheten, til ørkenen Sin, og folket blev nogen tid i Kades; der døde Mirjam, og der blev hun begravet;
2 Hahoi taminaw pueng hanlah tui nei han awm hoeh toe. Hat toteh, haw vah Mosi hoi Aron taran lahoi a kamkhuengsin awh.
Men menigheten hadde ikke vann; da samlet de sig mot Moses og Aron.
3 Taminaw pueng ni BAWIPA hmalah hmaunawnghanaw a due nah dout ngala boipawiteh,
Og folket kivedes med Moses og sa: Å, at vi var omkommet dengang våre brødre omkom for Herrens åsyn!
4 bangkongmaw BAWIPA e taminaw hete kahrawngum vah kamamanaw hoi saringnaw abuemlah due hanlah na ceikhai.
Hvorfor har I ført Herrens menighet inn i denne ørken, så vi må dø her, både vi og vår buskap?
5 Bangkongmaw het patet kahawihoehe ram dawkvah kâenkhai hanlah Izip ram hoi na tâcokhai. Tâsong, thaibunglung kung, misurkung, tale paw hai o hoeh nah koe, tui boehai nei hane ao hoeh nah koe, telah ati awh.
Og hvorfor har I ført oss op fra Egypten, så vi er kommet til dette onde sted, hvor det hverken vokser korn eller fiken eller vintrær eller granatepler, og hvor det ikke finnes vann å drikke?
6 Mosi hoi Aron teh tamimaya koehoi kamkhuengnae lukkareiim takhang koe a cei roi teh, a tabo roi. Hahoi ahnimouh roi koe BAWIPA bawilennae a kamnue.
Men Moses og Aron gikk bort fra folket, til inngangen til sammenkomstens telt, og falt ned på sitt ansikt; da åpenbarte Herrens herlighet sig for dem.
7 BAWIPA ni Mosi a pato teh,
Og Herren talte til Moses og sa:
8 sonron lat nateh, nang hoi na hmau Aron ni taminaw pâkhueng awh. Ahnimae mithmu vah lungsongpui koe lawk dei pouh. Tui a tâcosak han. Hot patetlah hoiyah, lungsongpui dawk hoi tui na tâcosak vaiteh, taminaw pueng hoi saringnaw hah na nei sak han telah ati.
Ta staven og kall menigheten sammen, du og Aron, din bror, og I skal tale til klippen midt for deres øine, så skal den gi vann fra sig; således skal du la vann strømme ut av klippen for dem og gi både menigheten og dens buskap å drikke.
9 Hot patetlah Mosi ni BAWIPA hmalah sonron hah kâ a poe e patetlah a la.
Da tok Moses staven som lå foran Herrens åsyn, således som Herren hadde befalt ham.
10 Mosi hoi Aron ni taminaw pueng hah lungsongpui teng a pâkhueng teh, ahnimouh koe, taran ouk ka thaw e taminaw, atu thai awh haw! hete lungsong dawk hoi nangmouh han tui ka tâcosak roeroe han maw telah atipouh.
Og Moses og Aron kalte menigheten sammen foran klippen, og han sa til dem: Nu, I gjenstridige! Mon vi kan la vann strømme frem for eder av denne klippe?
11 Hahoi teh Mosi ni a kut a dâw teh, a sonron hoi lungsongpui hah vai hni touh a hem, hat toteh, tui kapap poung lah a tâco. Taminaw pueng hoi saringnaw ni a nei awh.
Så løftet Moses sin hånd og slo med sin stav to ganger på klippen; da strømmet der meget vann ut, så både menigheten og dens buskap fikk drikke.
12 BAWIPA ni Mosi hoi Aron koe kai na yuem hoeh teh, Isarel catounnaw mithmu vah, kai na barilawa hoeh dawkvah, hete taminaw pueng teh kai ni na poe awh e ram dawk na kâenkhai mahoeh, telah atipouh.
Men Herren sa til Moses og Aron: Fordi I ikke trodde på mig og ikke helliget mig for Israels barns øine, derfor skal I ikke føre dette folk inn i det land jeg har gitt dem.
13 Isarel catounnaw ni BAWIPA rek a cusin awh teh ahnimouh thung vah ama barilawa hanlah ao dawk hote tui teh Meribah ati awh.
Dette var Meribas vann, hvor Israels barn kivedes med Herren, og han helliget sig på dem.
14 Hahoi Mosi ni Kadesh hoi Edom siangpahrang koevah, patounenaw a patoun. Na hmaunawngha Isarel ni hettelah a dei. Maimouh koe ka phat e runae kathonaw pueng,
Fra Kades sendte Moses bud til Edoms konge og lot si: Så sier din bror Israel: Du vet hvor meget ondt vi har lidt.
15 mintoenaw Izip ram a cei awh teh, moikasaw lah Izip ram vah ka o awh teh, Izipnaw ni kai koe hoi mintoenaw totouh rucatnae na poe e hah na panue.
Våre fedre drog ned til Egypten, og vi bodde i Egypten i lang tid, og egypterne fór ille med oss og våre fedre.
16 BAWIPA koe ka hram awh e lawk hah a thai teh, kalvantaminaw a patoun teh, Izip ram hoi na tâco sak. Khenhaw, na ram hoi ka hnai poung lah, Kadesh khopui dawkvah ka o awh.
Da ropte vi til Herren, og han hørte vår bønn og sendte en engel og førte oss ut av Egypten. Og nu er vi her i byen Kades like ved grensen av ditt land.
17 Pahren lahoi na ram thung pou na rakan sak haw. Law thoseh, misur takha thoseh, ka coungroe awh mahoeh. tuikhu dawk e tui hai ka net mahoeh. Siangpahrang lamthungpui dawk doeh ka cei awh han, na ram ka tapoung hoeh roukrak avoilah aranglah hai kampuen awh mahoeh, telah ati.
Kjære, la oss få dra gjennem ditt land! Vi skal hverken gå gjennem åker eller vingård, heller ikke drikke vann av nogen brønn; efter kongeveien vil vi dra og ikke bøie av hverken til høire eller til venstre, før vi er kommet gjennem ditt land.
18 Edom ni kai ka ram dawk na cet awh mahoeh, telah hoehpawiteh, nangmouh tuk hanelah tahloi hoi kamthaw awh han, telah ati.
Men Edom svarte: Du må ikke dra gjennem mitt land, ellers drar jeg ut mot dig med sverd.
19 Isarel catounnaw ni lamthungpui dawk hoi ka cei awh vaiteh kamamouh hoi ka saringnaw ni na tui ka net awh pawiteh, aphu na poe awh han, hno alouke banghai sak laipalah, raka lah doeh pou ka raka awh ti telah atipouh awh.
Da sa Israels barn til ham: Vi skal følge landeveien, og dersom vi eller vår buskap drikker av ditt vann, så vil jeg gi dig vederlag for det. Det er ikke stort jeg ber om; jeg vil bare dra igjennem på min fot.
20 Ahni ni na raka awh mahoeh atipouh. Hahoi teh, Edom teh tami moikapap hoi tami athakaawme taminaw hoi ahnimouh tuk hanlah a kamthaw awh.
Men han sa: Du må ikke dra igjennem her. Og Edom drog ut mot ham med en mengde folk og med væbnet hånd.
21 Hot patetlah Isarel catounnaw teh Edom ni a ram dawk dei hanlah pasoung awh hoeh. Hahoi Isarel teh ahnimouh koehoi a kamlang takhai awh.
Således nektet Edom Israel å dra gjennem sitt land; og Israel bøide til side for ham.
22 Hothloilah Isarelnaw pueng teh Kadesh hoi a kamthaw awh teh, Hor mon koe a pha awh.
Så brøt de op fra Kades, og Israels barn, hele menigheten, kom til fjellet Hor.
23 BAWIPA ni Mosi hoi Aron teh Edom khori koe Hor mon hoi a pato teh,
Og Herren sa til Moses og Aron ved fjellet Hor, på grensen av Edoms land:
24 Aron teh a taminaw koe ceikhai han toe. Bangtelah tetpawiteh, Isarel catounnaw koe ka poe e ram dawk kâen mahoeh. Bangkongtetpawiteh, Meribah tui koe ka lawk taran lahoi taran a thaw awh.
Aron skal samles til sine fedre; han skal ikke komme inn i det land jeg har gitt Israels barn, fordi I var gjenstridige mot mitt ord ved Meribas vann.
25 Aron hoi a capa Eleazar hah Hor mon koe a luenkhai awh.
Ta Aron og Eleasar, hans sønn, og før dem op på fjellet Hor,
26 Aron e khohna rading awh nateh, a capa Eleazar kâkhu sak awh. Bangkongtetpawiteh, Aron teh a taminaw koe ceikhai vaiteh, haw vah a due han telah ati.
og ta av Aron hans klær og la Eleasar, hans sønn, ta dem på; så skal Aron samles til sine fedre og dø der.
27 Mosi ni BAWIPA kâ poe e patetlah a sak teh, taminaw pueng e mithmu vah Hor mon vah a luen awh.
Og Moses gjorde som Herren hadde befalt. De gikk op på fjellet Hor for hele menighetens øine,
28 Mosi ni Aron e khohna a rading pouh teh, Eleazar a kho sak teh, Aron teh monsom vah a due. Hottelah Mosi hoi Eleazar teh monsom hoi a kum roi.
og Moses tok av Aron hans klær og lot Eleasar, hans sønn, ta dem på, og Aron døde der på toppen av fjellet; men Moses og Eleasar steg ned fra fjellet.
29 Taminaw pueng ni Aron a due tie a thai awh toteh, Isarelnaw pueng ni Aron teh hnin 30 touh a khui awh.
Og da hele menigheten så at Aron var død, gråt hele Israels hus over Aron i tretti dager.
