< Mark 14 >

1 Hahoi hnin hni touh a loum hnukkhu, ceitakhai pawi hoi tonphuenhoehe pawi ao hanelah ao. Vaihma bawinaw hoi cakathutkungnaw niyah Jisuh hah huenghai hoi bangtelah ne dum vaiteh thei han tie a lamthung hah a tawng awh.
Men to Dage derefter var det Paaske og de usyrede Brøds Højtid. Og Ypperstepræsterne og de skriftkloge søgte, hvorledes de med List kunde gribe og ihjelslaa ham.
2 Hateiteh, taminaw ruengrueng tet vaih ati awh dawkvah, pawi hnin nah teh duem tat ei sei a kâti awh.
Thi de sagde: „Ikke paa Højtiden, for at der ikke skal blive Oprør iblandt Folket.”
3 Bethani khovah, ka hrikbei e Simon im vah Jisuh teh caboi koe a tahung navah, napui buet touh ni aphu kaawm poung e hmuitui, talungpangaw bom dawk hoi e hah a sin. Talungpangaw bom hah rek a hem teh, Jisuh e a lû dawk a awi pouh.
Og da han var i Bethania, i Simon den spedalskes Hus, kom der, medens han sad til Bords, en Kvinde, som havde en Alabastkrukke med ægte, saare kostbar Nardussalve; og hun sønderbrød Alabastkrukken og udgød den paa hans Hoved.
4 Tami tangawn ni a lungkhuek awh teh bangkongmaw hote hmuitui hah ayawmyin lah a rabawk vaw,
Men der var nogle, som bleve vrede hos sig selv og sagde: „Hvortil er denne Spilde af Salven sket?
5 Tangka cumthum touh lah yo vaiteh karoedengnaw kabawp thai nahoehmaw ati awh teh hote napui hah a pathoe awh.
Denne Salve kunde jo være solgt for mere end tre Hundrede Denarer og være given til de fattige.” Og de overfusede hende.
6 Jisuh ni, Hote napui hah pathoe awh hanh. Ahni ni kai dawk hnokahawi a sak toe.
Men Jesus sagde: „Lader hende være, hvorfor volde I hende Fortrædeligheder? Hun har gjort en god Gerning imod mig.
7 Karoedengnaw teh nangmouh koe doeh pou ao. Na ngai awh e patetlah na kabawp thai awh. Kai teh nangmouh koe pou kaawm mahoeh.
De fattige have I jo altid hos eder, og naar I ville, kunne I gøre vel imod dem; men mig have I ikke altid.
8 Hete napui ni ama tithai totouh hno a sak toe. Kaie ro pakawp lah ao han tinae lah hmuitui hoi ka tak hah sut a hluk toe.
Hun gjorde, hvad hun kunde; hun salvede forud mit Legeme til Begravelsen.
9 Atangcalah na dei pouh awh. Talaivan kamthang kahawi deinae hmuen pueng koe hete napui pahnim hoeh nahanelah, ahni ni a sak e hete hno hah dei lah ao han.
Sandelig, siger jeg eder, hvor som helst i hele Verden Evangeliet bliver prædiket, skal ogsaa det, som hun har gjort, omtales til hendes Ihukommelse.”
10 Hahoi a hnukkâbangnaw hlaikahni touh dawk e Judah Isakarot teh Jisuh pahnawt hanelah, vaihma bawinaw koevah a cei.
Og Judas Iskariot, en af de tolv, gik hen til Ypperstepræsterne for at forraade ham til dem.
11 Vaihma kacuenaw ni a thai awh navah, a lunghawi awh teh tangka na poe han atipouh awh. Hahoi teh a kâvoenae tueng dawkvah, bangtelah hoi maw Jisuh pahnawt thai han tie atueng hah a pawp awh.
Men da de hørte det, bleve de glade og de lovede at give ham Penge; og han søgte, hvorledes han kunde faa Lejlighed til at forraade ham.
12 Tonphuenhoehe vaiyei canae pawi apasuek hnin, ceitakhai pawi tuca theinae hnin navah, a hnukkâbangnaw ni Jisuh koe a tho awh teh, ceitakhai pawi canei nahane hmuen hah, nâ e hmuen koe maw rakueng sak hanelah na ngai telah a pacei awh.
Og paa de usyrede Brøds første Dag, da man slagtede Paaskelammet, sige hans Disciple til ham: „Hvor vil du, at vi skulle gaa hen og træffe Forberedelse til, at du kan spise Paaskelammet?”
13 Jisuh ni, a hnukkâbang kahni touh roi koe, kho thungvah cet roi nateh, hawvah tuium ka sin e tongpa buet touh hah na hmu roi han.
Og han sender to af sine Disciple og siger til dem: „Gaar ind i Staden, saa skal der møde eder en Mand, som bærer en Vandkrukke; følger ham;
14 Ahnie a hnukkâbang roi teh, ka hnukkâbangnaw hoi cungtalah ceitakhai pawi ca nahane hmuen teh, na maw ao telah saya ni na pacei sak, tet pouh roi lah a.
og hvor han gaar ind, der skulle I sige til Husbonden: Mesteren siger: Hvor er mit Herberge, hvor jeg kan spise Paaskelammet med mine Disciple?
15 Ahni ni imvan coungkacoe rakueng tangcoung e hmuen pui hah na patue han, hawvah mamouh hanelah coungkacoe rakueng awh lah a, telah atipouh.
Og han skal vise eder en stor Sal, opdækket og rede; og der skulle I berede det for os.”
16 A hnukkâbang roi ni kho thung a cei roi teh, lawk a thui e patetlah a hmu roi. Hawvah ceitakhai pawiteh a rakueng roi.
Og hans Disciple gik bort og kom ind i Staden og fandt det, saaledes som han havde sagt dem; og de beredte Paaskelammet.
17 Tangduem a pha toteh, a hnukkâbangnaw hlaikahni touh hoi Jisuh teh a tho roi.
Og da det var blevet Aften, kommer han med de tolv.
18 Cungtalah reirei a ca a nei awh navah, Jisuh ni, atangcalah, na dei pouh awh. Kai hoi rei ka cat ka net e nangmouh thung dawk e buet touh ni kai teh na pahnawt han, atipouh.
Og medens de sade til Bords og spiste, sagde Jesus: „Sandelig siger jeg eder, en af eder, som spiser med mig, vil forraade mig.”
19 A hnukkâbangnaw teh a lungmathoe awh, buet touh hnukkhu buet touh ‘Kai ni maw Bawipa, telah lengkaleng a pacei awh.
De begyndte at bedrøves og at sige til ham, en efter en: „Det er dog vel ikke mig?”
20 Jisuh ni, nangmouh hlaikahni touh thung dawk e kai hoi ailo dawk rei ka tapu e ni kai teh na yo han.
Men han sagde til dem: „En af de tolv, den, som dypper med mig i Fadet.
21 Cakathoung ni a dei e teh, tami Capa teh a cei han. Hatei, tami Capa ka pahnawt e teh, a yawthoe. Ahni teh a manu e von thung hoi khe hoehpawiteh ahawihnawn telah a ti.
Thi Menneskesønnen gaar vel bort, som der er skrevet om ham; men ve det Menneske, ved hvem Menneskesønnen bliver forraadt! Det var godt for det Menneske, om han ikke var født.”
22 Hottelah a ca awh lahun nah, Jisuh ni vaiyei hah a la teh lunghawi lawk a dei hnukkhu, vaiyei hah a raen teh, hete vaiyei teh kaie ka tak doeh. Lat nateh cat awh, ati teh a hnukkâbangnaw hah a rei.
Og medens de spiste, tog han Brød, velsignede og brød det og gav dem det og sagde: „Tager det; dette er mit Legeme.”
23 Manang hai a la teh lunghawi lawk a dei hnukkhu, ahnimanaw hah a rei teh ahnimouh ni a nei awh.
Og han tog en Kalk, takkede og gav dem den; og de drak alle deraf.
24 Jisuh ni hete manang teh lawkkam katha hoi kâkuen e taminaw hanelah ka rabawk e ka thi doeh.
Og han sagde til dem: „Dette er mit Blod, Pagtens, hvilket udgydes for mange.
25 Atangcalah na dei pouh awh. Hete misurtui patet e a katha e hah, Cathut uknaeram dawk bout ka nei hoehroukrak atu hoi bout ka net mahoeh toe atipouh.
Sandelig, siger jeg eder, at jeg skal ingen Sinde mere drikke af Vintræets Frugt indtil den Dag, da jeg skal drikke den ny i Guds Rige.”
26 Hathnukkhu la a sak awh teh, Olive Mon lah a cei awh.
Og da de havde sunget Lovsangen, gik de ud til Oliebjerget.
27 Hat toteh, Jisuh ni, Cakathoung dawk a thut e teh, tukhoumkung hah ka thei vaiteh, tunaw teh a kampek awh han telah thut tangcoung e patetlah sahnin tangmin vah nangmouh pueng teh kai kecu dawk na lung ka pout awh han.
Og Jesus siger til dem: „I skulle alle forarges; thi der er skrevet: Jeg vil slaa Hyrden, og Faarene skulle adspredes.
28 Hatei, kai teh bout ka thaw han. Nangmae hmalah Galilee ram lah ka cet han, atipouh.
Men efter at jeg er bleven oprejst, vil jeg gaa forud for eder til Galilæa.”
29 Piter ni, hetnaw pueng ni a lung ka pout awh nakunghai kai teh ka lungpout mahoeh a ti.
Men Peter sagde til ham: „Dersom de endog alle forarges, vil jeg dog ikke forarges.”
30 Jisuh ni, atangcalah na dei pouh. Sahnin tangmin vah ahlui vai hni touh a khawng hoehnahlan vai thum touh kai na pahnawt han atipouh.
Og Jesus siger til ham: „Sandelig siger jeg dig, i Dag, i denne Nat, førend Hanen galer to Gange, skal du fornægte mig tre Gange.”
31 Piter ni Bawipa, nang hoi reirei due hanelah kaawm nakunghai na pahnawt mahoeh bout ati. Hat toteh, alouknaw pueng ni hai hottelah rip ati awh.
Men han sagde end yderligere: „Om jeg end skulde dø med dig, vil jeg ingenlunde fornægte dig.” Men ligesaa sagde de ogsaa alle.
32 Hatnavah, Gethsemani takha koe a pha awh toteh, Jisuh ni ka ratoum navah hie hmuen koe la tahung awh telah a hnukkâbangnaw koe atipouh.
Og de komme til en Gaard, hvis Navn var Gethsemane; og han siger til sine Disciple: „Sætter eder her, imedens jeg beder.”
33 Piter, Jem, Jawhan tinaw hah a hrawi. Kângairu lungpuen hoi ao dawkvah,
Og han tager Peter og Jakob og Johannes med sig, og han begyndte at forfærdes og svarlig at ængstes.
34 due han totouh ka lungreithai poung ati teh, hi e hmuen koe la awm awh nateh na ring awh lah a atipouh.
Og han siger til dem: „Min Sjæl er dybt bedrøvet indtil Døden; bliver her og vaager!”
35 Haw hoi hrawt a cei teh, talai dawk a tabo teh, Apa Apa nang teh bangpueng na coung sak thai.
Og han gik lidt frem, kastede sig ned paa Jorden og bad om, at den Time maatte gaa ham forbi, om det var muligt.
36 Hete manang dawk hoi na hlout sak thai pawiteh na hlout sak haw. Hateiteh, kai ka ngainae patetlah tho hanh seh. Nama ngainae patetlah thoseh, titeh hote atueng hah hlout thai pawiteh, hlout thai nahanlah a ratoum.
Og han sagde: „Abba Fader! alting er dig muligt; tag denne Kalk fra mig; dog ikke hvad jeg vil, men hvad du vil.”
37 Hahoi bout a tho teh a hnukkâbangnaw teh a i lahun awh. Hottelah a i awh lahun e hah a hmu navah, Piter yout na i maw. Suimilam buet touh boehai na ring thai hoeh maw.
Og han kommer og finder dem sovende og siger til Peter: „Simon, sover du? Kunde du ikke vaage een Time?
38 Tacueknae dawk na kâen awh hoeh nahanlah ratoum hoi ring awh. Muitha ni teh a ngai ei, takthai ni khang thai hoeh, atipouh.
Vaager og beder, for at I ikke skulle falde i Fristelse; Aanden er vel redebon, men Kødet er skrøbeligt.”
39 Hahoi, bout a cei teh ahmaloe a ratoum e patetlah bout a ratoum.
Og han gik atter hen og bad og sagde det samme Ord.
40 Hahoi a hnukkâbangnaw onae koe bout a ban teh ihmu a tho awh dawkvah, bout a i awh lahun e hah a hmu. Bangtelamaw dei han toung ti hai panuek awh hoeh toe.
Og han vendte tilbage og fandt dem atter sovende; thi deres Øjne vare betyngede, og de vidste ikke, hvad de skulde svare ham.
41 Apâthum e lah ahnimouh onae koe bout a ban navah, atu sittouh na i awh rah maw, atu sittouh na kâhat awh rah maw, yit touh ma lawih. Atueng a pha toe. Khenhaw! tami Capa teh tami kayonnaw e kut dawk pahnawt nahane tueng a pha toe.
Og han kommer tredje Gang og siger til dem: „Sove I fremdeles og hvile eder? Det er nok; Timen er kommen; se, Menneskesønnen forraades i Synderes Hænder.
42 Thaw awh leih, cet awh leih sei. Kai na ka pahnawt hane tami a tho toe, atipouh.
Staar op, lader os gaa; se, han, som forraader mig, er nær.”
43 Hottelah a dei lahun nah, a hnukkâbangnaw hlaikahni touh thung dawk e Judah Isakarot hoi vaihma bawinaw, cakathutkungnaw, tami kacuenaw ni a patoun e tamimaya teh sarusarai patuep laihoi a tho awh.
Og straks, medens han endnu talte, kommer Judas, en af de tolv, og med ham en stor Skare med Sværd og Knipler fra Ypperstepræsterne og de skriftkloge og de Ældste.
44 Jisuh ka yawt hane tami ni, kai ni ka paco e teh Jisuh doeh toe, telah mitnout a poe e patetlah,
Men han, som forraadte ham, havde givet dem et aftalt Tegn og sagt: „Den, som jeg kysser, ham er det; griber ham, og fører ham sikkert bort!”
45 Judah Isakarot teh Jisuh koe rek a hnai teh, saya, saya, titeh a paco
Og da han kom, traadte han straks hen til ham og siger: „Rabbi! Rabbi!” og han kyssede ham.
46 Hatnavah ahnimanaw a tho awh teh Jisuh hah a man awh.
Men de lagde Haand paa ham og grebe ham.
47 Ateng kangdout e tami buet touh ni sarai a rasa teh vaihma kacue e a san e hnâ thouk a bouk pouh.
Men en af dem, som stode hos, drog Sværdet, slog Ypperstepræstens Tjener og afhuggede hans Øre.
48 Jisuh ni kai na man hanelah maw dingca man hane patetlah sarusarai hoi khuet na tho a vaw atipouh.
Og Jesus svarede og sagde til dem: „I ere gaaede ud som imod en Røver, med Sværd og med Knipler for at fange mig.
49 Hnintangkuem bawkim thung nangmouh rahak na cangkhai awh navah, louk na man awh hoeh vaw.
Daglig var jeg hos eder i Helligdommen og lærte, og I grebe mig ikke; men dette sker, for at Skrifterne skulle opfyldes.”
50 Hettelah Cakathoung a kuep nahane doeh telah haw e hmuen koe kaawm e taminaw koe a dei pouh.
Og de forlode ham alle og flyede.
51 Hattoteh a hnukkâbangnaw ni Bawipa teh phang a yawng takhai awh. Hni yung touh dueng kâkhu hoi a hnukkâbangnaw e thoundounca hai a yawng van.
Og en enkelt, et ungt Menneske, som havde et Linklæde over det blotte Legeme, fulgte med ham; og de gribe ham;
52 Ahni hah a man awh ei, hni vu a tâkhawng teh caici lahoi poe a yawng.
men han slap Linklædet og flygtede nøgen.
53 Ahnimouh ni Jisuh hah vaihma kacue koe a ceikhai awh. Hote bawi koevah vaihma bawinaw, tami kacuenaw, cakathutkungnaw teh a kamkhueng awh.
Og de førte Jesus hen til Ypperstepræsten; og alle Ypperstepræsterne og de Ældste og de skriftkloge komme sammen hos ham.
54 Piter hai vaihma kacue e toeim totouh Jisuh hoi kâhlat lahoi a kâbang van teh, ramvengnaw hoi hmai rei a kamben awh.
Og Peter fulgte ham i Frastand til ind i Ypperstepræstens Gaard, og han sad hos Svendene og varmede sig ved Ilden.
55 Vaihma bawinaw hoi sanhedrin lawkceng bawinaw ni Jisuh thei nahanelah kapanuekkhaikung a tawng a ei hmawt awh hoeh.
Men Ypperstepræsterne og hele Raadet søgte Vidnesbyrd imod Jesus, for at de kunde aflive ham; og de fandt intet.
56 Taminaw niyah laithoe e a kampangkhai awh ei, ahnimae kampangkhainae teh kânging awh hoeh.
Thi mange sagde falsk Vidnesbyrd imod ham, men Vidnesbyrdene stemmede ikke overens.
57 Tami tangawn ni a kangdue teh hete tami ni kut hoi sak e bawkim hah ka raphoe vaiteh,
Og nogle stode op og vidnede falsk imod ham og sagde:
58 tami ni a sak hoeh e alouke bout ka sak han telah a dei e hah ka thai telah laithoe a kampangkhai awh.
„Vi have hørt ham sige: Jeg vil nedbryde dette Tempel, som er gjort med Hænder, og i tre Dage bygge et andet, som ikke er gjort med Hænder.”
59 Hatei ahnimae kampangkhainae teh kânging hoeh.
Og end ikke saaledes stemmede deres Vidnesbyrd overens.
60 Vaihma kacue ni a lungui a kangdue teh, kam touh hai na pathung mahoeh maw. Hetnaw ni bangtelamaw a kampangkhai telah Jisuh hah a pacei.
Og Ypperstepræsten stod op midt iblandt dem og spurgte Jesus og sagde: „Svarer du slet intet paa, hvad disse vidne imod dig?”
61 Jisuh ni kam touh boehai pathung laipalah, lawkkamuem lah ao. Vaihma kacue ni nang teh ka lentoe poung e Cathut Capa Messiah maw telah bout a pacei.
Men han tav og svarede intet. Atter spurgte Ypperstepræsten ham og siger til ham: „Er du Kristus, den Højlovedes Søn?”
62 Jisuh ni, oe bokheiyah, a to hmalah tami Capa teh bahu kut aranglah a tahung teh, kalvan e tâmainaw dawk hoi a kumcathuk e hah na hmu awh han, atipouh.
Men Jesus sagde: „Jeg er det; og I skulle se Menneskesønnen sidde ved Kraftens højre Haand og komme med Himmelens Skyer.”
63 Hattoteh vaihma kacue ni a angki hah a phi teh bang patet e kapanuekkhaikung maw a panki rah,
Men Ypperstepræsten sønderrev sine Klæder og sagde: „Hvad have vi længere Vidner nødig?
64 Cathut pacekpahleknae lawk hah na thai awh toe. Bangtelamaw na pouk awh atipouh navah, Jisuh teh thei hanlah a kamcu telah tamihupui ni ati awh.
I have hørt Gudsbespottelsen; hvad tykkes eder?” Men de fældede alle den Dom over ham, at han var skyldig til Døden.
65 Hattoteh tami tangawn ni Bawipa hah tamtui hoi a tamthawi awh. A minhmai a huem pouh awh teh, a kut hoi a thaw awh. Profet lahoi pâpho haw atipouh awh. Ramvengnaw ni a ceikhai awh teh a tambei awh.
Og nogle begyndte at spytte paa ham og tilhylle hans Ansigt og give ham Næveslag og sige til ham: „Profetér!” og Svendene modtoge ham med Slag paa Kinden.
66 Piter teh toeim thongma vah ao navah, vaihma kacue e a san napuinaw ni,
Og medens Peter var nedenfor i Gaarden, kommer en af Ypperstepræstens Piger,
67 Piter hmai a kamben e a hmu nah khei a khet teh, nang haiyah Nazareth tami Jisuh e a vaica doeh, ati pouh navah,
og da hun ser Peter varme sig, ser hun paa ham og siger: „Ogsaa du var med Nazaræeren, med Jesus.”
68 Piter ni na dei e hah ka panuek hoeh, ka thaipanuek hoeh titeh a kâpapha teh imhmalah a tâco. Hatnavah ahlui a khawng.
Men han nægtede og sagde: „Jeg hverken ved eller forstaar, hvad du siger;” og han gik ud i Forgaarden, og Hanen galede.
69 Hahoi a vaica napui buet touh ni Piter hah lawt a hmu teh ateng e kangdout e naw koevah ahni heh ahnimanaw e a vaica doeh bout atipouh navah, Piter ni bout a kâpapha.
Og Pigen saa ham og begyndte atter at sige til dem, som stode hos: „Denne er en af dem.”
70 Hat hoiyah, na sittouh ao hoehnahlan tami buet touh ni nang hah, ahnimae vaica doeh nang teh, Galilee tami doeh. Na lawk hai rei a kâvan bout atipouh navah,
Men han nægtede det atter. Og lidt derefter sagde atter de, som stode hos, til Peter: „Sandelig du er en af dem; du er jo ogsaa en Galilæer.”
71 Piter ni na dei e tami hah ka panuek hoeh telah thoe a kâbo teh,
Men han begyndte at forbande sig og sværge: „Jeg kender ikke dette Menneske, om hvem I tale.”
72 Hatnah tahma vah ahlui apâhni bout a khawng. Jisuh ni ahlui vai hni touh a khawng hoehnahlan vai thum touh na pahnawt han tie lawk hah Piter ni hlawt a pouk dawkvah, hni muen a kâramuk teh a khuika.
Og straks galede Hanen anden Gang. Og Peter kom det Ord i Hu, som Jesus sagde til ham: „Førend Hanen galer to Gange, skal du fornægte mig tre Gange.” Og han brast i Graad.

< Mark 14 >