Luk 8
1 Hat hnukkhu hoi Jisuh teh kho touh hoi kho touh a cei teh Cathut uknaeram lunghawinae kamthang a pâpho.
Etter dette ga Jesus seg ut på reise til forskjellige steder og byer i Galilea. Over alt fortalte han det glade budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk. Med på reisen hadde han sine tolv nærmeste disipler,
2 A hnukkâbang hlaikahni touh ni a hnuk a kâbang awh. Patawnae hoi muitha kathoutnaw ni a tek e dawk hoi ka hlout e napuinaw hai a kâbang awh. Hote napui thung dawk kahraituilinaw sari touh ni a tâco takhai e Magdalin telah a kaw awh e Meri hoi,
og noen kvinner som hadde blitt fri fra onde ånder og sykdommer. Disse kvinnene var: Maria Magdalena, som Jesus hadde satt fri fra sju onde ånder.
3 Herod yung thaw ka tawk e Khuza e a yu Joanna hoi Shusanna hoi, a tawn e hno ka pasoung ni teh Jisuh hoi a hnukkâbangnaw ka paca, ka pânei e, alouke napuinaw hai ao awh.
Videre var det Johanna, som var kona til forvalteren Kusas hos kong Herodes, Susanna, og mange andre som støttet Jesus og disiplene med sine egne penger.
4 Tamihupui, kho avoivang lahoi Bawipa koe a tho awh teh, a kamkhueng awh navah bangnuenae lahoi a dei pouh e teh,
En dag da mye folk hadde kommet til Jesus fra de forskjellige byene, fortalte han dette bildet:
5 Cati kaheikung ni cati kahei hanelah a tâco. Cati a kahei navah a tangawn teh lam dawk a bo dawkvah, khok hoi a coungroe awh teh kalvan e tavanaw ni koung a patu.
”En bonde gikk ut på åkeren sin for å så. Da han sådde, falt noe av såkornet på veien langs åkeren. Folk trampet på det, og fuglene kom og spiste det opp.
6 Cati tangawn teh talung van vah a bo dawkvah a paw eiteh talai kahawi ao hoeh dawkvah tang a kamyai teh a ke.
Noe korn falt på den harde og steinete bakken. Det begynte å gro raskt, men visnet ganske fort etter som det ikke var nok fuktighet i jorden.
7 A tangawn teh pâkhing um a bo dawkvah, pâkhing ni a yawngyen.
Noe falt blant tistlene. Etter som tistlene vokste opp samtidig, kvalte de kornplantene.
8 A tangawn teh talai kahawi dawk a bo dawkvah, a paw teh alet cum touh totouh apung teh a paw a paw telah ati. Hottelah a dei hnukkhu vah, thainae hnâ ka tawn pueng ni thai na seh, telah a hramkhai.
Men det meste av kornet falt i den fruktbare jorden. Det vokste opp og ga 100 ganger så mye korn som den mengden som hadde blitt sådd.” Jesus ropte ut til folket:”Lytt nøye og forsøk å forstå!”
9 A hnukkâbangnaw ni hete bangnuenae teh bangmaw a dei ngai telah Bawipa a pacei awh.
Disiplene spurte Jesus hva dette bilde betydde.
10 Jisuh ni nangmouh teh Cathut uknaeram hrolawk hah panuethainae na poe awh. Alouke taminaw teh, a hmu awh ei nout thai hoeh nahanelah, a thai awh ei a panue thai hoeh nahanelah ahnimouh koe bangnuenae lahoi ka dei pouh.
Han svarte:”Dere har fått gaven til å forstå undervisningen min om hvordan Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk. De andre får bare høre disse bildene, for at’de skal se hva jeg gjør, men likevel ikke se, og høre hva jeg sier, men likevel ikke forstå.’
11 Hote bangnuenae teh hettelah ao. Cati teh Cathut e lawk doeh.
Dette er forklaringen på bildet: Sæden som bonden sår, er Guds budskap.
12 Lam dawk kabawt e cati teh, a lawk a thai eiteh, yuemnae, hloutnae dawk a pha thai hoeh nahanelah Kahraimathout ni a tho teh, a lung thung e Cathut lawk hah, oun a lawp ti dei ngainae doeh.
Den harde veien, der noe av såkornet falt, ligner hjertet hos et menneske som hører budskapet, men ikke tar det på alvor. Snart kommer djevelen og tar bort såkornet fra hjertet og hindrer personen i å tro og bli frelst.
13 Talung van ka bawt e cati dei ngainae teh, a lawk thai navah lunghawicalah hoi tang a dâw ei, a lung thung a tangpha a payang hoeh dawkvah, Cathut lawk kecu dawk, runae hoi rektapnae a kâhmo toteh tang a rawp ti ngainae doeh.
Den harde steinete bakken ligner hjertet hos et menneske som hører budskapet og tar imot det med ekte glede, men ikke har dyp jord i seg slik at røttene kan utvikle seg. Denne personen vet at det han hørte er sant, og tror en tid, men så fort han blir utsatt for prøvelser, gir han opp troen.
14 Pâkhing um ka bawt e cati, tie a dei ngainae teh Cathut lawk a thai teh, talai hno dawk lungpuennae, hnopai ni dumyennae hoi, alouke hnonaw noenae lungthin ni a katek dawkvah a paw paw thai hoeh ti ngainae doeh.
Jorden som var dekket av tistler, kan bli sammenlignet med en person som hører budskapet og tror på det, men som etter en tid lar det bli kvalt av livets bekymringer, eller av høy inntekt og stor nytelse, slik at budskapet slett ikke påvirker livsstilen.
15 Talai kahawi dawk ka bawt e cati tie a dei ngainae teh, thoungnae hoi lannae lungthin hoi Cathut lawk a thai teh lungsaw lahoi pou a hringkhai tie a dei ngainae doeh.
Men den fruktbare jorden ligner et menneske som hører budskapet og gjemmer det i et godt og ærlig hjerte. Gjennom langvarig utholdenhet lar mennesket budskapet få påvirke hele livet.
16 Hmaiim paang e teh hlaam hoi ouk ramuk boihoeh. Ikhun rahim hai tat boihoeh. Ka kâen e taminaw ni angnae a hmu thai nahanelah hmaiimkhok dawk doeh ouk paang awh.
Når noen tenner en lampe, gjemmer de den ikke under en eske eller setter den under en benk. Tvert imot så setter de lampen høyt og fritt, slik at alle som kommer inn, kan se lyset.
17 A hmonae koe kaawm e pueng koung a kamnue han, ramuk lah kaawm e naw pueng koung kamawng han.
På samme måten skal alt som nå er skjult en dag bli ført fram i lyset og bli synlig for alle.
18 Hatdawkvah nangmouh ni na thai e lawknaw kâhruetcuet awh. Ka tawn e tami teh bout poe sin lah o han. Ka mathoe e tami teh a tawn e ca patenghai la pouh lah ao han telah a ti.
Vær derfor nøye med hvordan dere hører og pass på at det budskap dere får høre, utvikler seg til handling. For den som forstår det jeg sier, skal med tiden forstå enda mer. Og den som ikke forstår, skal til slutt miste også den lille innsikten han trodde han hadde.”
19 Hatnavah a manu hoi a nawnghanaw teh Bawipa koe a tho awh. Kamkhueng e tami apap poung dawkvah Jisuh koe phat thai awh hoeh.
Mor til Jesus og brødrene hans kom en gang for å prate med ham, men de kunne ikke komme inn i huset der han underviste, etter som det var fullt av folk.
20 Tami tangawn ni na manu hoi, na nawnghanaw ni na kâhmo han na ngai awh teh alawilah a kangdue awh telah atipouh navah,
Noen sa da til ham:”Din mor og brødrene dine står utenfor og vil treffe deg.”
21 Ahni ni Cathut e lawk ka thai ni teh ka tarawi e taminaw doeh kaie ka manu, ka nawngha atipouh.
Men han svarte:”Min mor og søsknene mine, det er alle dem som hører Guds budskap og er lydige mot det.”
22 Hnin touh hnin vah, Jisuh teh a hnukkâbangnaw hoi cungtalah long dawk a luen awh teh tui namran lah cet awh sei ati awh teh a cei awh.
En dag sa Jesus til disiplene:”Kom, så drar vi over til andre siden av sjøen.” De steg i båten og ga seg av sted. Under overfarten la Jesus seg ned i båten og sovnet. Plutselig feide voldsomme stormkast ned fra høydedragene over sjøen. Båten begynte å bli fylt av vann, slik at de virkelig var ille ute.
23 Tui dawk a cei awh navah, Bawipa teh a i. Hatnavah tûilî a tho dawkvah long dawk tui yikkawi teh runae a kâhmo awh.
24 A hnukkâbangnaw ni Bawipa teh a pâhlaw hnukkhu, Bawipa, Bawipa maimanaw rawknae koe pha a han toe atipouh awh navah, ahni ni, tûilî hoi tuicapa a yue teh a roum sak.
Da gikk disiplene fram og vekket ham og begynte å rope:”Herre, Herre, vi synker!” Da Jesus våknet, ga han befaling om at vinden og bølgene skulle roe seg, og det ble blikk stille!
25 Ahni ni na yuemnae na maw na ta awh, telah a pacei navah, ahnimanaw ni hete tami teh bangpatet e tami nama aw. Tui hoi tûilî patenghai kâ a poe bo teh, ahnimouh ni a lawk a ngai pouh bo aw telah buet touh hoi buet touh a kâpankhai awh.
Jesus spurte disiplene:”Hvordan står det egentlig til med troen hos dere?” Glade og forskrekket sa de til hverandre:”Hvem er han, etter som til og med vinden og bølgene er lydige mot ham?”
26 Galilee ram tui namran lah kaawm e Kerasen ram dawk a pha awh.
Da de kom over til området rundt Gerasenerlandet, tvers over sjøen fra Galilea, la de til land.
27 Jisuh teh a oung lah a luen navah, atueng moi kasawlah kahraituilinaw ni a man e tami, angki hai kho hoeh, im dawk hai awmhoeh, phuen koe ouk kaawm e Kerasen tami buet touh ni Jisuh teh a dawn.
En mann fra byen der kom mot Jesus da han steg ut av båten. Han hadde lenge vært besatt av onde ånder og levde hjemløs og naken blant gravhulene.
28 Bawipa a hmu navah a tabo teh, Lathueng Poung Cathut Capa Jisuh, nang teh kai hoi bangmaw na kâkuet. Kai na rektap hoeh nahanlah pahrennae kahei telah a hramki laihoi a dei.
Så snart han fikk se Jesus, begynte han å skrike og kastet seg ned for ham og ropte høyt:”Gå fra meg, Jesus, du som er den høyeste Guds sønn! Jeg ber deg, du må ikke plage meg!”
29 A deingainae teh, Jisuh ni kakhine muitha tami thung hoi tâcawt telah kâ a poe toung dawk doeh. Hote tami teh kahrai ni ngailawi a tek toung dawkvah, ahni teh a khok roi dawk hlong a buet pouh awh, sumbawtarui hoi a katek awh ei soumsoum a tapo teh hlong hai rekrek a hem teh kahrawngum lah, kahrai ni ouk a hrawi.
For Jesus hadde nettopp gitt befaling om at den onde ånden skulle fare ut av mannen. Den onde ånden hadde hatt mannen i sin makt i lang tid. Familie og venner hadde forsøkt å binde ham med kjettinger, satte lenker på føttene og forsøkt å låse ham inne. Han hadde slitt seg løs fra alt og blitt drevet ut i ødemarken av den onde ånden.
30 Jisuh ni na min apimaw ti teh a pacei navah, hote tami teh kahraituilinaw ni a tek dawkvah ransahupui telah atipouh.
Jesus spurte nå:”Hva heter du?” Mannen svarte:”Legion”, for han var besatt av mange onde ånder.
31 Hathnukkhu hoi kahrainaw ni ka dungpoung e hmuen koe pâlei hane kâ a poe hoeh nahanelah a kâhei awh. (Abyssos g12)
Åndene ba Jesus om ikke å sende dem ned i avgrunnen. (Abyssos g12)
32 Hote hmuen koevah, vok moikapap teh a paca awh. Hote voknaw thungvah na kâen sak loe telah a kâhei awh navah Jisuh ni kâenh atipouh.
Samtidig som dette skjedde, gikk det en stor flokk griser og rotet etter mat på fjellet over sjøen. De onde åndene ba Jesus om å få fare inn i grisene, og Jesus tillot dem å gjøre det.
33 Hatnavah, kahraituilinaw tami thung hoi a tâco awh teh vok thung vah a kâen awh. Voknaw teh pango dawk a tâto awh teh, talî dawk a kâphum awh teh, koung a due awh.
Da forlot de onde åndene mannen og for inn i grisene. Hele griseflokken rutsjet utfor fjellskrenten og ned i sjøen og druknet.
34 Vok ka khoumnaw ni a kâhmo e hno hah khopui khote koe lah a yawng awh teh a dei awh.
Da gjeterne som passet på grisene, så det som skjedde, sprang de først til den nærmeste byen og til flere byer i nærheten og fortalte alt sammen.
35 Tami moikapap teh hote hno khet hanelah a tho awh. Jisuh koe a tho awh nah kahraituilinaw ni a man e tami teh hni a kâkhu teh lung kacaicalah hoi Jisuh e khok koe a tahung e hah a hmu awh navah a taki awh.
Folket dro da ut for å finne ut hva som egentlig hadde skjedd. Da de kom der Jesus var, fikk de se mannen som hadde vært besatt, sitte helt rolig ved føttene til Jesus, påkledd og fullstendig normal. Skrekkslått hørte de øyenvitnene fortelle om hvordan den besatte mannen hadde blitt satt fri.
36 Kahraituilinaw ni a man e tami a damnae kong hah kahmawtnaw ni alouke taminaw koe patuen a dei pouh awh.
37 Karasen ram dawk e taminaw pueng ni a taki awh dawkvah ahnimouh koehoi tâco hanelah Bawipa koe a kâhei awh. Bawipa hai long dawk a luen teh a ban.
Men det som skjedde, hadde skremt opp innbyggerne i Gerasenerlandet, og de ba at Jesus måtte forlate deres distrikt. Derfor steg han i båten og dro tilbake til den andre siden av sjøen igjen.
38 Kahraituilinaw pâlei pouh e tami ni kai hai nang koe kâbang van han telah a kâhei.
Mannen som hadde vært besatt, ba om å få å følge med Jesus, men Jesus sendte ham fra seg og sa:
39 Jisuh ni nama im cet nateh, na imthungnaw koevah, Cathut ni nang koe pahrennae a sak e hah dei loe titeh a ban sak. Ahni ni a cei teh Jisuh ni a lathueng a sak e naw pueng kho thung a dei pouh.
”Gå tilbake til din familie og fortell hvilket mirakel Gud har gjort for deg.” Da gikk mannen av sted og fortalte for alle i hele byen om det store miraklet som Jesus hadde gjort for ham.
40 Jisuh teh a ban navah, taminaw pueng ni Bawipa ngaihawi laihoi a dawn awh.
Da Jesus kom tilbake, tok folket imot ham på stranden, for alle ventet på ham.
41 Hatnavah, sinakok ka uk e Jairus tie Bawipa koe a tho teh a khok koevah a tabo.
En mann som het Jairus, kom fram og kastet seg ned for Jesus. Han var forstander for synagogen på stedet, og nå ba han Jesus om å følge med ham hjem.
42 Kum hlaikahni touh nueng ka phat e canu buet touh a tawn e meimei a due dawkvah, Jisuh a im vah tho hanelah a kaw teh a tho navah, taminaw teh Bawipa koe a kâen awh.
Hans eneste barn, en jente på tolv år, holdt på å dø. Jesus fulgte straks med Jairus, og på veien presset folket på fra alle kanter.
43 Hatnavah a kum hlaikahni touh thung thikui ni teh a hnopai pueng tâsibawi koe koung a pâbaw khai teh ka dam thai hoeh e napui buet touh teh,
I folkemassen var det en kvinne som hadde lidd av blødninger i tolv år og ikke var blitt frisk, til tross for at hun hadde brukt opp alt hun eide på legehjelp.
44 a hnuk lahoi a hnai teh a hni pawi a tek navah a tek tahma a thikuinae teh tang a dam.
Kvinnen nærmet seg nå Jesus bakfra og rørte ved dusken på kappen hans. Straks stanset blødningen!
45 Jisuh ni apimaw kai na tek, telah a pacei navah taminaw pueng ni a kâtang awh. Piter hoi a huinaw ni, Bawipa, tamihupui ni nang na kânep e hah kai apinimaw na tek khuet na ti vaw telah atipouh awh.
”Hvem rørte ved meg?” spurte Jesus. Da alle tidde, sa Peter:”Mester, det er jo så mange som dytter og presser fra alle kanter.”
46 Jisuh nihai, tami buetbuet touh ni kai na tek toe. Ka tak dawk hoi bahu a tâco e ka panue telah atipouh.
Jesus sa til ham:”Nei, det var noen som med vilje og vitende rørte ved meg, for jeg kjente at det gikk ut en kraft fra meg.”
47 Hote napui ni ka kâhrawk thai mahoeh ti a kâpanue dawkvah, a pâyaw laihoi a tho teh bang patet e kong dawk maw a tek ti hai thoseh, tang a damnae kong hai thoseh, taminaw e hmalah a tabo teh a pâpho.
Da kvinnen forsto at Jesus hadde lagt merke til det hun gjorde, kom hun skjelvende fram og falt ned for ham. Hun fortalte hvorfor hun hadde rørt ved ham og at hun straks hadde blitt frisk.
48 Jisuh ni, ka canu na lungpuen hanh. Na yuemnae ni na dam sak toe, lungmawngcalah hoi cet leih atipouh.
”Min datter”, sa han til henne,”troen din har hjulpet deg. Gå i fred.”
49 Telah atipouh navah, sinakok ka uk e im dawk hoi tami buet touh a tho teh, nange na canu a due toe. Saya teh tarawk hanh lawih atipouh.
Mens Jesus fortsatt snakket med kvinnen, kom det en utsending fra hjemmet til Jairus og meldte til faren:”Jenta di er død. Det er ingen vits i at du bryr Mesteren lenger.”
50 Jisuh ni a thai navah, taket hanh awh. Yuemnae buet touh dueng mah tawn awh. Telah na tawn awh pawiteh rucatnae dawk hoi na hlout han telah sinakok ka uk e koe atipouh.
Da Jesus hørte det som hadde skjedd, sa han til Jairus:”Vær ikke redd! Bare tro, så skal hun bli bra igjen!”
51 Im dawk a pha navah, Piter, Jawhan, Jem hoi napui ca e a manu hoi a na pa hloilah apihai a kâen hoeh nahanelah a cakâ.
Da de kom fram til huset, lot ikke Jesus andre følge med inn enn Peter, Jakob, Johannes og faren og moren til den lille jenta.
52 Taminaw pueng ni a khuikakhai awh navah, Jisuh ni kap hanh awh. Camo teh dout hoeh, ka ip e doeh, atipouh.
Innenfor var det fullt av mennesker som gråt og holdt klagesang over jenta. Jesus sa:”Ikke gråt! Hun er ikke død, hun sover bare!”
53 Napui ca a due e hah ahnimanaw ni a panue awh dawkvah, Bawipa teh a panuikhai awh.
Da begynte folket å hånle mot Jesus, for de visste jo at hun var død.
54 Hote taminaw alawilah koung a tâco sak hnukkhu, camo e a kut a kuet pouh teh, camo thaw leih telah a kaw.
Jesus tok hånden hennes og sa høyt:”Jente, stå opp!”
55 Hatnavah ahnie muitha teh a thung bout a kâen dawkvah camo teh tang a thaw. Hahoi rawca poe hanelah kâ a poe.
Straks vendte livet tilbake i henne, og hun reiste seg opp! Jesus sa at de skulle gi henne noe å spise.
56 Hattoteh a manu hoi napanaw teh a kângairu awh. Hatei, hete hnonaw heh api koehai dei hoeh hanelah lawk a thui.
Hennes foreldre ble overlykkelige, men Jesus forbød at de skulle fortelle til noen om det som hadde skjedd.
