Khuinae 5
1 Oe BAWIPA kaimanaw dawk ka phat e hno hah, pahnim hanh. Kaimae yeiraiponae hai khen nateh na panuek pouh.
Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!
2 Kaimae râw talai teh, ram louk e kut dawk, imnaw hai Jentelnaw e kut a pha toe.
Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.
3 Kaimanaw teh nara patetlah ka o toe. Na pa o hoeh dawk kaimae manunaw teh lahmai patetlah ao awh.
Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.
4 Kaimouh teh tui hai aphu hoi ka ran awh. Ka hno awh hane thing hai aphu hoi ka ran awh.
Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.
5 Kaimae hnukkhu rek na patawt dawkvah, ka patang awh. Kaimanaw teh kâhatnae na poe hoeh.
Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.
6 Kaimanaw teh rawcarawnei a khout thai nahanlah, Izip ram, Assiria ram naw e a hmalah kutdaw teh ka hei awh.
Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.
7 Kaimae mintoenaw ni a ton awh teh, a kahma awh nakunghai, kaimanaw ni ahnimae a yonnae teh ka phu awh.
Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.
8 Sannaw ni kaimouh teh na uk awh. Ahnimae kut dawk hoi apinihai na rungngang thai hoeh.
Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.
9 Kahrawngum vah, tahloi kecu dawk kaimouh teh hring nahanelah, canei hane ka panki teh ka tawng awh.
Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.
10 Takang dawk kaimae vuennaw teh takhuen patetlah a tamang toe.
Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.
11 Ahnimouh teh Zion khopui dawk kaawm e napuinaw hoi Judah khopui dawk kaawm napui tanglanaw hah a pacekpahlek awh.
Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.
12 Ahnimae kâ dawk hoi bawinaw hah lawk a ceng awh. Kacuenaw hai barilawa awh hoeh.
Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.
13 Thoundounnaw ni talungsumnaw hah a phu awh. Camonaw ni thing a hrawm thai hoeh e ngangngang a hrawm awh.
Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.
14 Kacuenaw ni kho longkha koehoi thoseh, thoundounnaw ni ahnimae tumkhawng koehoi thoseh a ceitakhai awh.
De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.
15 Kaimae lungthin dawkvah, lunghawi nawmnae a kâhat teh, lamtunae dawk hoi khuikanae koelah a coung toe.
Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.
16 Kaimae lû dawk hoi bawilakhung teh a bo toe. Kaimouh ni ka sak e yon dawkvah, kamamouh koe yawthoenae ao.
Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.
17 Hote hno dawkvah, kaimae lungthin teh tha ayounnae koe lah, a pha toe. Hote yon dawk kaimae mitnaw hai amom toe.
Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,
18 Kingkadi e Zion mon dawkvah, Asuinaw ni a paitun awh.
for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.
19 Oe BAWIPA nama teh, a yungyoe na kangning. Nama e bawitungkhung teh catounnaw e lah a yungyoe a kangning.
Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.
20 Bangkongmaw kaimanaw hah pou na pahnim vaw. Bangkongmaw atueng moikasawlah na pahnawt vaw.
Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?
21 Oe BAWIPA kaimouh teh nama koe bout na bankhai haw. Telah pawiteh, kaimouh teh bout ka tho awh han. Yampa e patetlah kaimae a hninnaw teh a katha lah na pathoup haw.
Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!
22 Hoehpawiteh, nama ni kaimanaw hah na pahnawt han na maw. Kaimanaw hah puenghoi na lungkhueksin han na maw.
For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?
