Jawhan 6
1 Hahoi Jisuh teh Galilee talî tie Taiberia talî koehoi namran lah a raka.
Senere dro Jesus over til den andre siden av Genesaretsjøen, som også blir kalt Tiberiassjøen.
2 Kapatawnaw a dam sak e mitnout hah taminaw ni a hmu awh dawkvah a hnuk a kâbang awh.
En stor folkemasse fulgte etter ham over alt der han gikk, for de hadde sett at Jesus helbredet de syke.
3 Jisuh teh mon lah a luen teh a hnukkâbangnaw hoi cungtalah a tahung awh.
Jesus gikk nå opp på et fjell og satte seg der med disiplene.
4 Hatnae tueng nah Judahnaw e ceitakhai pawi a hnai toe.
Det var dagene før påske, som er jødene sin store høytid.
5 Jisuh ni a khet navah tami moikapap ama koe ka tho e a hmu navah, hete taminaw han kakhoutlah canei hane namaw vaiyei ran han telah Filip a pacei.
Da Jesus så seg omkring og merket at mange hadde fulgt etter ham, vendte han seg til Filip og sa:”Filip, hvor kan vi kjøpe brød slik at alle disse menneskene får noe å spise?”
6 Ama ni bangtelah ka sak han tie a panue ei tanouk nahanlah Filip a pacei e doeh.
Dette sa han for å teste Filip. Selv var han helt klar over hva han ville gjøre.
7 Filip ni hai hete taminaw ni vaiyei tangen rip a dâw thai nahanlah denari cumhni phu patenghai khout mahoeh atipouh.
Filip svarte:”Det ville koste en formue og likevel vil ikke alle bli mette.”
8 Simon Piter e a nawngha Andru tie a hnukkâbang e ni,
En annen av disiplene, Andreas, som var bror til Simon Peter, sa:
9 Vaiyei panga touh hoi kathoenge tanga kahni touh ka sin e camo ao. Hatei, tami yit touh e ni hote vaiyei panga touh hoi tanga kahni touh e palek hai tet mahoeh bo atipouh.
”Det finnes en gutt her som har fem kornbrød og to fisker, men det forslår lite til så mange.”
10 Jisuh ni, taminaw pueng koung tahung sak telah atipouh. Hote hmuen koe tahung nahan marangpho moi ao. Haw kaawm e tami tongpa luelue 5,000 touh a pha.
Da sa Jesus:”Si til alle at de skal sette seg.” Det vokste mye gress der, og alle slo seg ned. Det var omkring 5 000 menn. I tillegg kom kvinner og barn.
11 Jisuh ni vaiyei a la teh lunghawi lawk a dei hnukkhu, a hnukkâbangnaw koe a rei sak, ahnimouh ni katahungnaw hah a rei awh. Hot patetvanlah tanga kahni touh e hai tami pueng kaboumlah a rei awh.
Jesus tok brødene, takket Gud og delte ut til folket. Etterpå ga han alle av fiskene, så mye de ville ha.
12 Ahnimanaw pueng ni a von paha lah a ca awh hnukkhu, Jisuh ni kacawi e pueng hah kahmat sak hanh awh, koung racawng awh atipouh.
Da alle hadde spist seg mette, sa han til disiplene:”Nå kan dere samle sammen det som er blitt til overs, slik at ikke noe går til spille.”
13 A canawi awh e kanuikapin pueng be a pâkhueng awh navah, vaiyei hoi tanga kacawie abuemlah tangthung hlaikahni touh yikkawi.
I utgangspunktet var det fem kornbrød, men etter at de hadde samlet opp restene som var til overs, ble det tolv fulle kurver!
14 Hottelah Jisuh ni a sak e mitnout hah ahnimouh ni a hmu navah ahni teh talaivan ka kum e profet katang doeh ati awh.
Da det gikk opp for folket hvilket stort mirakel som hadde skjedd, ropte de:”Han må være profeten som Gud skulle sende til verden med sitt budskap!”
15 Ahnimouh ni Bawipa teh siangpahrang lah ao sak hane a ngai awh e hah Jisuh ni a panue dawk mon lah ama dueng a luen takhai.
Da Jesus forsto at folket tenkte å tvinge ham til å følge med for at de kunne gjøre ham til konge over Israel, trakk han seg unna. Han gikk høyere opp i fjellet og søkte ensomheten der.
16 Tangmin a pha toteh, a hnukkâbangnaw teh talî koe lah a cei awh teh long thung a tahung awh. Hahoi Kapernuam kho lah a cei awh.
Om kvelden gikk disiplene ned til sjøen og ventet på ham.
17 Khohmo toung eiteh, ahnimouh koe Jisuh tho hoeh rah.
Da det ble helt mørkt og Jesus fortsatt ikke hadde kommet tilbake, steg de i en båt for å dra over til Kapernaum på den andre siden av sjøen.
18 Hatnavah tûilî a tho dawkvah tuicapa hai a thaw toe.
Det drøyde ikke lenge før det begynte blåse kraftig. Bølgene gikk høyere og høyere.
19 Lawng hoi meng hni meng thum a cei awh hoi Jisuh teh tui van a khok hoi a cei teh, ahnimouh koe hruethruet a hnai navah a taki awh.
Da de hadde rodd omkring en halv mil, fikk de plutselig se Jesus komme gående på vannet og nærme seg båten! De ble fryktelig redde.
20 Taket awh hanh, Kai kama doeh atipouh teh ama hoi lawng dawk lunghawicalah ao awh.
Jesus ropte til dem og sa:”Det er meg, vær ikke redde.”
21 Ahnimae lawng hai a pha han ngainae hmuen koe tang a pha.
Da lot de ham stige inn i båten. I samme øyeblikk var båten framme der de skulle.
22 Atangtho toteh talîpui namran lah kaawm e tamimaya ni, hote hmuen koe lawng buet touh ao e hoi Jisuh hote lawng dawk cet hoeh, a hnukkâbangnaw dueng doeh ka cet awh tie a panue awh.
Neste morgen oppdaget folket som var igjen på den andre siden av sjøen, at Jesus ikke var der lenger. De visste at det bare hadde vært en båt der og at Jesus ikke hadde fulgt med i den da disiplene dro fra stedet.
23 Taiberia hoi ka tho e longnaw teh, Bawipa ni lunghawi lawk a dei teh tami pueng ni vaiyei canae hmuen koe tui teng a pha awh.
Snart kom flere mindre båter fra byen Tiberias og la til i nærheten av det stedet der Herren Jesus hadde bedt bordbønnen, og alle hadde spist seg mette.
24 Hote hmuen koe Jisuh hoi a hnukkâbangnaw awm awh hoeh tie taminaw ni a panue dawkvah lawng a kâcui awh teh Jisuh kâhmo hanelah Kapernuam kho lah a cei awh.
Etter som folket så at verken Jesus eller disiplene var der, steg de i båtene og seilte over sjøen til Kapernaum for å lete etter ham.
25 Taminaw ni talî na ran lah Jisuh a hmu awh navah Bawipa nâtuek maw hivah na tho toung vaw titeh a pacei awh.
Da de fant ham på den andre siden av sjøen, spurte de:”Mester, når kom du hit?”
26 Jisuh ni atangcalah na dei pouh awh. Nangmouh ni mitnout na hmu awh dawk kai na tawng awh hoeh. Vaiyei kaboumlah na ca awh dawk doeh na tawng awh.
Jesus svarte:”Jeg skal si som sant er: Dere kommer ikke til meg fordi dere så meg gjøre et mirakel, men fordi jeg ga dere mat så dere ble mette.
27 Ka kamko kawi e rawcarawnei hanlah patang khang awh hanh. Hot hlak teh tami Capa ni nangmouh na poe teh yungyoe kangning e rawca hah tawng awh. Bangkongtetpawiteh Cathut ni ahni dawkvah amae lungkuepnae tacik a deng toe. (aiōnios g166)
Strev ikke bare etter den daglige maten, men strev heller for å få del i den maten som kan gi dere evig liv. Det er den maten som jeg, Menneskesønnen, kan gi dere. For Gud, Far i himmelen, har sendt meg nettopp i den hensikt.” (aiōnios g166)
28 Ahnimouh nihai, Cathut e a ngainae ka sak thai nahan bangmaw ka sak awh han titeh a pacei awh.
Da spurte de:”Hva vil Gud at vi skal gjøre?”
29 Jisuh ni, Cathut ni nangmouh sak sak han a ngai e teh, ama ni a patoun e hah yuem hane doeh atipouh.
Jesus svarte dem:”Gud vil at dere skal tro på ham som Gud har sendt til jorden.”
30 Ahnimouh nihai, kaimouh ni ka mit hoi khei ka hmu vaiteh Bawipa nang na yuem nahanelah bangpatete mitnout maw na sak han. Bangmaw na sak pouh awh han.
De svarte:”Du må vise oss et tegn dersom du vil at vi skal tro at Gud har sendt deg. Hva kan du gjøre for tegn?
31 Kaimae mintoenaw ni thingyeiyawn vah mana a ca awh. Cakathoung ni ahnimouh ni a ca awh hanelah kalvan lahoi vaiyei a poe, telah ati awh.
Ta Moses som eksempel, han ga forfedrene våre brød hver dag da de gikk i ørkenen. Det står i Skriften:’Han ga dem brød fra himmelen.’”
32 Jisuh ni hai atangcalah na dei pouh awh. Mosi ni kalvan e vaiyei nangmouh na poe hoeh, a Pa ni doeh kalvan e vaiyei katang teh na poe awh.
Men Jesus svarte:”Jeg forsikrer dere at det ikke var Moses som ga folket brødet, men min Far i himmelen. Og nå tilbyr han det sanne brødet fra himmelen til dere.
33 Cathut e vaiyei teh kalvan lahoi ka kum ni teh talaivan taminaw hringnae ka poe e doeh atipouh.
Det sanne brødet fra Gud er det som har kommet ned fra himmelen og gir evig liv til menneskene.”
34 Ahnimouh nihai, Bawipa hote vaiyei hah kaimouh pou na poe leih, atipouh awh.
”Herre”, sa de,”gi oss det brødet hver dag!”
35 Jisuh ni hai kai teh hringnae vaiyei lah ka o. Kai koe ka tho e teh nâtuek hai a vonhlam mahoeh. Kai ka yuem e pueng teh tui hai bout kahran mahoeh.
Da svarte Jesus:”Jeg er det brødet som gir evig liv. Den som kommer til meg, skal aldri mer bli sulten. Og den som tror på meg, skal aldri mer bli tørst.
36 Hatei, teh nangmouh ni laplap na hmu awh eiteh, na yuem awh hoeh telah yo ka dei toe.
Men som jeg allerede har sagt dere, så tror dere ikke på meg til tross for at dere har sett meg.
37 Apa ni na poe e tami maw pueng ni teh kai koe a tho awh han. Kai koe ka tho e naw pueng teh apihai ka hrek mahoeh.
Alle de mennesker som min Far i himmelen gir meg, de kommer til meg, og jeg vil aldri vise noen bort.
38 Bangkongtetpawiteh, kama ngainae sak hanlah kalvan hoi ka tho hoeh. Kai na kapatounkung e a lungngai sak hanelah doeh ka tho.
Jeg har ikke kommet ned fra himmelen for å gjøre min egen vilje, men for å gjøre viljen til ham som har sendt meg.
39 Kai na kapatounkung a Pa e a ngainae teh, kai koe na poe e naw thung dawk buet touh boehai kahmat laipalah a hnukteng e hnin dawk bout thaw sak hane hah doeh.
Hans vilje er at jeg ikke skal miste en eneste av dem som han har gitt meg, men at jeg skal vekke dem opp til evig liv på den dagen Gud skal dømme alle mennesker.
40 Atangcalah a Pa e ngainae teh Capa kahmawt ni teh ka yuem e pueng ni yungyoe hringnae a hmu awh hane doeh. Kai ni hai a hnukteng e hnin dawkvah hote taminaw hah ka thaw sak han ati. (aiōnios g166)
Ja, det er min Fars vilje at alle som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv. Jeg skal vekke dem opp den dagen Gud skal dømme alle mennesker.” (aiōnios g166)
41 Kai teh kalvan hoi ka kum e vaiyei doeh ati dawkvah, Judahnaw ni bangkong het patet e lawk a dei ati awh teh a phuenang awh.
Folket irriterte seg over at Jesus hadde sagt:”Jeg er det brødet som har kommet ned fra himmelen.”
42 Ahnimanaw ni, ahni teh Joseph capa, Jisuh nahoehmaw. A manu a na pa hai panue e nahoehmaw. Bangtelamaw kalvan lahoi ka tho ati vaw ati awh.
De sa:”Dette er jo bare Jesus, sønnen til Josef. Vi kjenner foreldrene hans. Hvordan kan han da påstå at han har kommet ned fra himmelen?”
43 Jisuh ni, buet touh hoi buet touh phuenang awh hanh atipouh.
Men Jesus svarte:”Det har ingen hensikt at dere irriterer dere over dette.
44 Kai na ka patounkung Pa ni sawn hoe pawiteh apihai kai koe tho thai mahoeh, ka tho e pueng teh a hnukteng e hnin dawk kai ni bout ka thaw sak awh han.
Ingen kan søke meg dersom ikke min Far i himmelen, han som har sendt meg, drar ham til meg. Men den som kommer til meg, vil jeg vekke opp til evig liv den dagen Gud skal dømme alle mennesker.
45 Cakathoung niteh, ahnimanaw teh Cathut ni a cangkhai han, ati e patetlah a Pa lawk ka thai ni teh katarawinaw pueng teh kai koe a tho awh.
Gud lot profeten Jesaja skrive:’De skal alle bli underviste av Gud.’ Den som hører til min Far i himmelen og lærer av ham han kommer til meg.
46 Hatei, tami buetbuet touh ni Cathut a hmu toe tinae nahoeh. Cathut koehoi ka tho e ni dueng doeh Pa teh a hmu toe.
Men ingen har noen gang sett Far i himmelen. Det er bare jeg som har sett ham, etter som jeg har kommet fra Gud.
Jeg forsikrer dere at den som tror på meg, har evig liv! (aiōnios g166)
48 Kai teh hringnae vaiyei doeh.
Jeg er det brød som gir liv.
49 Nangmae mintoenaw teh kahrawngum vah mana a ca awh nahlangva a due awh.
Deres forfedre spiste brød i ørkenen, og de døde som alle andre.
50 Kalvan hoi ka kum e vaiyei kacatnaw pueng teh dout mahoeh.
Det brødet som kommer ned fra himmelen, virker slik at den som spiser av det, ikke dør.
51 Kai teh kalvan lahoi ka kum e ka hring e vaiyei lah ka o. Apihai hete vaiyei ka cat e teh a yungyoe a hring han. Kai ni na poe awh hane vaiyei teh talaivan taminaw ni a hring awh nahanelah ka pasoung e ka moi doeh atipouh. (aiōn g165)
Jeg er det levende brødet som har kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, kommer til å leve i evighet. Brødet jeg skal gi dere, er kroppen min. Jeg gir den for at menneskene skal få evig liv.” (aiōn g165)
52 Judahnaw ni bangtelamaw amae a moi hah maimouh ca hanelah na poe thai han vaw ati awh.
Folket begynte da å diskutere med hverandre og sa:”Hvordan skal han kunne gi oss kroppen sin å spise?”
53 Jisuh nihai, atangcalah na dei pouh awh, tami Capa e a moi cat laipalah, a thi net laipalah nangmouh koe hringnae awmhoeh.
Jesus sa på nytt:”Jeg forsikrer dere, om dere ikke spiser av min, Menneskesønnen sin, kropp og drikker av blodet mitt, da kan dere ikke få evig liv.
54 Kaie ka moi ka cat ni teh ka thi ka net e tami pueng ni yungyoe hringnae a hmu. Ahnimouh teh a hnukteng e hnin navah bout ka thaw sak han. (aiōnios g166)
Den som spiser av kroppen min og drikker av blodet mitt, har evig liv, og jeg vil vekke ham opp den dagen Gud skal dømme alle mennesker. (aiōnios g166)
55 Kaie ka moi teh cakawi katang lah ao teh ka thi teh nei kawi katang lah ao.
For kroppen min er den sanne mat, og blodet mitt er den sanne drikke.
56 Apihai kaie ka moi ka cat niteh, ka thi ka net e pueng ni kai dawk ao teh, kai hai ahni dawk ka o van.
Den som spiser av kroppen min og drikker av blodet mitt, skal leve med meg og jeg med ham.
57 Kahring e Pa ni kai na patoun teh, Kai ni Pa e kâ lahoi kahring e patetlah Kai na kacate hai Kai lahoi a hring van han.
Min Far i himmelen har sendt meg, og jeg lever på grunn av hans livgivende kraft. På samme måten skal den som spiser av meg, få del i min livgivende kraft.
58 Hete vaiyei teh kalvan lahoi ka kum e vaiyei lah ao. Nangmae mintoenaw ni a ca awh ei, a due awh, hot patet e vaiyei nahoeh. Hete vaiyei ka cat e teh a yungyoe a hring han ati. (aiōn g165)
Jeg er det brødet som har kommet ned fra himmelen. Det er ikke likt det brødet som forfedrene spiste, for de døde som alle andre. Men den som spiser av meg, det sanne brødet, han skal leve i evighet.” (aiōn g165)
59 Kapernuam kho sinakok dawk a cangkhai navah hete kongnaw hah a dei.
Dette sa Jesus da han underviste i synagogen i Kapernaum.
60 A hnukkâbangnaw ni a thai awh navah, hote lawk teh a ru poung, apinivai a tarawi thai han ati awh.
Til og med mange av disiplene som hørte ham, sa:”Nå går han for langt! Hvem kan holde ut med å høre at han snakker på denne måten?”
61 Hete kong dawk a hnukkâbangnaw ni a phuenang awh e hah Jisuh ni a mahmawk a panue dawkvah hete lawk dawk nangmouh ni na lung apout a maw.
Jesus visste godt at disiplene irriterte seg på det han hadde sagt. Derfor sa han:”Får dette dere til å miste troen på meg?
62 Tami Capa ni ao pasueknae hmuen koe bout a cei e na hmawt awh pawiteh bangtelamaw na pouk awh han.
Hvordan skal dere da reagere når dere får se meg, Menneskesønnen, vende tilbake til himmelen?
63 Muitha ni doeh na hring sak. Takthai ni banghai hawinae na poe hoeh. Kai ni ka dei e lawknaw teh Muitha lah ao teh hringnae lahai ao.
Det er bare Guds Ånd som kan gi evig liv. Ikke noe menneske kan få til noe slikt. Det jeg nylig sa, ble formidlet ved Guds Ånd, derfor gir det dere liv.
64 Hatei, nangmouh thung dawk a tangawn ni na yuem awh hoeh atipouh awh.
Men det er noen av dere som ikke tror på meg.” Jesus visste fra begynnelsen av hvem som ikke trodde og hvem den personen var som skulle forråde ham.
65 Hatdawkvah, apa e rawinae laipalah apihai kai koe tho thai mahoeh ka ti toe. Hottelah atinae teh apimaw ka yuem hoeh, apinimaw na pahnawt han tie hah ahmaloe hoi Jisuh ni a panue toe.
Han fortsatte:”Det var derfor jeg sa at ingen kan komme til meg dersom ikke min Far i himmelen gir det som gave.”
66 Hahoi teh, a hnukkâbangnaw kapap teh Bawipa hnukkâbang laipalah hnuklah a kamlang awh.
Da Jesus hadde sagt dette, dro mange disipler seg unna ham og ville ikke lenger ha med ham å gjøre.
67 Jisuh ni a hnukkâbang hlaikahni touh e koe hai, nangmouh hai kai koehoi na cei han na ngai awh maw atipouh.
Da vendte Jesus seg til sine tolv nærmeste disipler og spurte:”Vil også dere forlate meg?”
68 Simon Piter ni, Bawipa kaimouh ni api koe maw bout ka cei awh han, yungyoe hringnae hoi kâkuen e lawk teh Bawipa nang koe dueng doeh ao. (aiōnios g166)
Simon Peter svarte:”Herre, til hvem skulle vi gå? Bare du har det budskap som gir evig liv, (aiōnios g166)
69 Bawipa nang teh Khrih lah na o. Ka hring Cathut e a Capa lah na o e kaimouh ni ka panue teh ka yuem awh atipouh.
og vi tror og vet at du er Guds hellige tjener.”
70 Jisuh ni kai ni tami hlaikahni touh na rawi awh ei, nangmouh thung dawk buet touh teh kahraimathout doeh atipouh.
Da sa Jesus:”Jeg har selv valgt ut dere tolv, og likevel er en av dere en djevel.”
71 Hottelah a dei ngainae teh, hlaikahni touh thung dawk Bawipa ka pahnawt hane Simon capa Judah Iskariot a dei ngainae doeh. Ahni teh hlaikahni touh thung dawk e buet touh lah ao teh, Jisuh yo hanlah kâcai e lah ao.
Den han siktet til, var Judas, sønn til Simon Iskariot, som seinere skulle forråde ham til tross for at han var en av de tolv nærmeste disiplene.
