Joel 1
1 Pathuel capa Joel koe ka tho e BAWIPA e a lawk teh,
Herrens ord som kom til Joel, Petuels sønn:
2 matawngnaw thai awh haw, khocaramcanaw pueng thai awh haw. Het patet e hno heh nangmae se nah ouk ao bawi ou. Mintoenaw e se nah ouk ao bawi ou.
Hør dette, I gamle! Gi akt, alle som bor i landet! Er sådant skjedd i eders dager eller i eders fedres dager?
3 Na canaw koe dei pouh awh, ahnimanaw ni hai a canaw koe patuen dei naseh. Ahnimae a canaw ni hai a catounnaw koe patuen dei naseh.
I skal fortelle om det til eders barn, og eders barn til sine barn, og deres barn til en kommende slekt.
4 Kasaimalawn ni a canawi e hah samtong kalennaw ni a ca awh. Samtong kalennaw ni a canawi e hah samtong kathoungnaw ni a ca awh. Samtong kathoungnaw ni a canawi e hah awsinaw ni a ca awh.
Hvad gnageren har levnet, har vrimleren ett, og hvad vrimleren har levnet, har slikkeren ett, og hvad slikkeren har levnet, har skaveren ett.
5 Yamuhrinaw kâhlaw awh nateh kap awh haw. Misurhrinaw misur abaw toung dawkvah khuikap awh haw.
Våkn op, I drukne, og gråt, og jamre, alle vindrikkere, fordi mosten er revet bort fra eders munn.
6 Bangkongtetpawiteh, touk thai hoeh e tami thakaawme taminaw teh maimouh ram dawk a tho awh toe. Ahnimae a nô hoi a hânaw teh sendek e a nô hoi a hâ patetlah ao.
For et folk har draget op over mitt land sterkt og talløst; dets tenner er som en løves tenner, og det har jeksler som en løvinne.
7 Kaie misurkung a raphoe teh thaibunglungnaw a rawk sak toe. Arakawknaw a tâkhawng awh teh akangnaw pangawrang lah ao.
Det har rent ødelagt mine vintrær og knekket mine fikentrær; det har gjort dem aldeles bare og kastet dem bort; deres grener er blitt hvite.
8 A kum a naw navah vâ ka sak e napui ni buri a kâmuk teh a vâ a khui e patetlah khuikap awh haw.
Klag som en jomfru som bærer sørgedrakt for sin ungdoms brudgom!
9 BAWIPA e im dawk pasoumhno, vaiyei hoi misur abaw toe. BAWIPA e thaw ka tawk e vaihmanaw phuenang awh haw.
Matoffer og drikkoffer er revet bort fra Herrens hus; prestene, Herrens tjenere, sørger.
10 Laikawknaw a rawk toe. Talainaw remke toe. Cakang hai a rawk toe. Misurtui a katha e hai abaw toe. Olive satui hai remphui toe.
Marken er ødelagt, jorden sørger; for kornet er ødelagt, mosten er tørket bort, oljen er svunnet inn.
11 Law thaw katawknaw khuikap awh haw, na a e apawhik a rawk dawkvah catun hoi catun hanlah na lungmathout awh haw. Takhakatawkkungnaw kap awh haw.
Akerdyrkerne er skuffet, vingårdsmennene jamrer sig; for hveten og bygget, markens grøde, er gått tapt.
12 Misurkung a kamyai, thaibunglung hai a ke. Talekung, ungkung, Epalkung hoi alouke thingkung pueng teh a ke toe. Taminaw e lunghawinae puenghai a ke toe.
Vintreet er tørket bort, og fikentreet er visnet; granatepletreet og palmen og epletreet, alle markens trær er tørket bort; ja, all fryd er svunnet bort fra menneskenes barn.
13 Thuengnae khoungroe koe thaw ka tawk e nangmouh vaihmanaw buri kâramuk nateh kap awh haw. Cathut e thaw katawknaw tho awh nateh buri kâramuk hoi kho pei ka dai lah ip awh haw. Bangkongtetpawiteh, nangmouh ni Bawipa e im dawk pasoumhno, misur hoi vaiyei na poe awh hoeh toe.
Klæ eder i sørgedrakt og klag, I prester! Jamre eder, I som gjør tjeneste ved alteret! Gå inn og sitt hele natten i sørgedrakt, I min Guds tjenere! For eders Guds hus må savne matoffer og drikkoffer.
14 Rawcahai nahane hnin khoe nateh pathang awh. Kamkhuengnae atueng hai pathang awh. A kum kacuenaw hoi khocaramca naw hah nangmae Cathut BAWIPA e im dawk pâkhueng awh nateh BAWIPA koe hram awh.
Tillys en hellig faste, utrop en festforsamling, samle de eldste, ja alle som bor i landet, til Herrens, eders Guds hus og rop til Herren!
15 Hote hnin dawk yawthoenae ao. Hote BAWIPA e hnin teh a hnai toe. Athakasaipounge ni raphoe e runae patetlah ka tho han.
Ve oss, for en dag! For Herrens dag er nær og kommer som en ødeleggelse fra den Allmektige.
16 Maimae mithmu roeroe vah cakawi abaw toe. Maimae Cathut e bawkim dawk lunghawinae awmhoeh toe.
Er ikke maten blitt borte for våre øine, glede og fryd fra vår Guds hus?
17 Catinaw teh patuenae koe a pawk awh. Cakang ao hoeh dawkvah capainaw a rawk toe. Hno pâtungnae im hai a rawk toe.
Sædekornene er tørket inn under mulden som dekker dem; forrådshusene er ødelagt, ladene nedbrutt, for kornet er fordervet.
18 Saringnaw teh a kamsoe awh, maitohunaw teh hrâm ca hane ao hoeh dawkvah a patang awh. Tahunaw hai a due awh.
Hvor buskapen stønner! Oksehjordene farer redde omkring, for det finnes intet beite for dem; også fårehjordene må lide.
19 Oe BAWIPA, kai ni nang na kaw. Bangkongtetpawiteh, kahrawng e hrâmnaw hoi thingkungnaw pueng teh hmai koung a kak toe.
Til dig, Herre, roper jeg; for ild har fortært ørkenens beitemarker, og luer har forbrent alle markens trær.
20 Sarangnaw ni hai nang na kaw awh. Bangkongtetpawiteh, palangnaw a hak teh kahrawng e hrâmnaw hai hmai koung a kak toe.
Endog markens dyr skriker op til dig; for bekkene er uttørket, og ild har fortært ørkenens beitemarker.
