Job 5
1 Atu kaw haw, na ka pato hane ao awh han vaimoe. Kathounge tami, nâ lah maw na kamlang han.
Rop du bare! Er det vel nogen som svarer dig? Og til hvem av de hellige vil du vende dig?
2 Bangkongtetpawiteh, lungkhueknae ni tamipathu a thei teh, utsinnae ni kamawngrame a thei.
For harme slår dåren ihjel, og vrede dreper den tåpelige.
3 Tami ni khawngyang a pabo e hah ka hmu, hateiteh kho a saknae hmuen hah thoe tangka bo.
Jeg så en dåre skyte røtter; men med ett måtte jeg rope ve over hans bolig.
4 A capanaw teh, a hlout nahane awm hoeh, longkha koe a rawp awh vaiteh, a katin awh han. Ka rungngang hane awm hoeh.
Hans barn var uten hjelp; de blev trådt ned i porten, og det var ingen som frelste dem.
5 Bangkongtetpawiteh, a von ka hlam e ni a a e cang hah be a ca pouh teh, pâkhingum e patenghai hnopainaw hah a lawp awh.
De hungrige åt op hans avling, ja, midt ut av torner hentet de den, og snaren lurte på hans gods.
6 Bangkongtetpawiteh, khangnae teh talai dawk hoi ka tho e nahoeh. Rucatnae hai talai dawk hoi ka tho e na hoeh.
For ikke skyter ulykke op av støvet, og møie spirer ikke frem av jorden;
7 Hmaitali kahlun lah a luen e patetlah, tami teh rucat hane doeh a khe.
men mennesket fødes til møie, likesom ildens gnister flyver høit i været.
8 Hateiteh, kai niteh, Cathut ka tawng vaiteh, ka rucatnae teh Cathut e hmalah ka dei pouh han.
Men jeg vilde vende mig til Gud og overlate min sak til ham,
9 A bawilennae hoi dei thai hoeh e, touk thai hoeh e, kângairunae kasakthaie koe vah.
han som gjør store, uransakelige ting, under uten tall,
10 Talai dawk kho a rak sak teh, law dawk tui a lawng sak.
som sender regn utover jorden og lar vann strømme utover markene,
11 Kangduenae hmuen ka rahnoum e hah, a rasang sak teh, lung kamathoutnaw hah, roumnae hmuen dawk a luen sak.
som ophøier de ringe og lar de sørgende nå frem til frelse,
12 Huenghai kaawmnaw khokhangnae hah a kahma sak teh, a kut hoi a noe e naw koung a raphoe pouh.
som gjør de kløktiges råd til intet, så deres hender ikke får utrettet noget som varer,
13 Tami lungkaang huenghai kaawm e hah, a thoumthainae ni a man awh teh, huenghai kaawm naw e khokhangnae hah, amamouh dawk tang a pha han.
han som fanger de vise i deres kløkt og lar de listiges råd bli forhastet;
14 Kanîthun angnae dawk hmonae hoi a kâhmo awh teh, kanî tuengtalueng thun nah tangmin e patetlah thupthup a payam awh.
om dagen støter de på mørke, og om middagen famler de som om natten.
15 Hateiteh, tahloi hoi tami ka voutthoup e hah a rungngang teh, athakaawme taminaw e apâhni hoi a kut ni a rungngang awh.
Og således frelser han den fattige fra sverdet, fra deres munn og fra den sterkes hånd,
16 Ka roedengnaw ni ngaihawinae a tawn awh teh, lanhoehnae ni a pahni a cakuep pouh.
og det blir håp for den ringe, og ondskapen må lukke sin munn.
17 Khenhaw! Cathut ni a toun e tami teh, tami a lung kahawi e doeh. Hatdawkvah Athakasaipounge ni phepnae teh, noutna laipalah awm hanh.
Ja, salig er det menneske Gud refser, og den Allmektiges tukt må du ikke akte ringe!
18 Bangkongtetpawiteh, ama ni a hem teh, a hmâ hah ama ni a kawm pouh. Ama ni a hmâ a ca sak teh, a kut hoi a dam sak.
For han sårer, og han forbinder; han slår, og hans hender læger.
19 Ama ni runae taruk touh dawk hoi a tâco sak e dueng khout laipalah, sari touh thung dawk hoi hai kahawihoehe ni tek awh mahoeh.
I seks trengsler skal han berge dig, og i den syvende skal intet ondt røre dig.
20 Ama ni takang duenae thung hoi a ratang awh vaiteh, taran um e tahloi thaonae thung hoi a ratang awh han.
I hungersnød frir han dig fra døden og i krig fra sverdets vold.
21 Lawkthoeumkha thung hoi hro lah na o vaiteh, rawkphainae a pha torei teh, na taket mahoeh.
For tungens svepe skal du være skjult, og du skal ikke frykte når ødeleggelsen kommer.
22 Rawkphainae hoi takangnae na panui sin vaiteh, talai e sarangnaw hah na taket mahoeh.
Ødeleggelse og hunger skal du le av, og for jordens ville dyr skal du ikke frykte;
23 Bangkongtetpawiteh, kahrawng e talungnaw hoi rei kambawng vaiteh, kahrawng e sarangmathengnaw hoi karoumcalah na o awh han.
for med markens stener står du i pakt, og markens ville dyr holder fred med dig.
24 Na onae rim dawk karoumcalah na o e hah na panue han. Na khosaknae hah na khet navah voutthoupnae banghai awm mahoeh.
Og du skal få se at ditt telt er trygt, og ser du over din eiendom, skal du intet savne.
25 Na ca catoun moiapap hane hah a panue vaiteh, nange na miphunnaw talai dawk phovai patetlah ao e hah na hmu han.
Og du skal få se at din ætt blir tallrik, og dine efterkommere som jordens urter.
26 Atueng pha toteh cabong taoung e patetlah na kumcue toteh, phuen koe na pha han.
Du skal i fullmoden alder gå i graven, likesom kornbånd føres inn sin tid.
27 Khenhaw! heteheh ka pakhingpalang awh teh, kalan e doeh ka tho. Thaihaw, nama hane doeh tie hah panuek, telah atipouh.
Se, dette er det vi har utgransket, og således er det. Hør det og merk dig det!
