Job 41
1 Leviathan hah hradang hoi alawilah pawk na sawn thai han namaw, rui hoi a lai hah a kam dawk na kawm thai maw.
Kan du dra Leviatan op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre?
2 A hnawng dawk hnâpacap na pacap sak teh, Tamboung dawk laikaw na buen sak han na maw.
Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?
3 Nang koe ka hei vaiteh, lawk kanemca hoi lawk a dei han na maw.
Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?
4 Nang hoi lawkkamnae sak vaiteh, yungyoe okhai hanelah na la thai han na maw.
Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?
5 Tavaca patetlah ahni hoi reirei na pai han na maw. Nama e yu lah la hanelah, na pâkhi thai han na maw.
Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker?
6 Na huikonaw ni ama hoi buvennae hah a sak vaiteh, hno kayawtnaw koe, ama teh a rei awh han namaw.
Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene?
7 Tahroe donghmo hah a vuen dawk a kawi sak vaiteh, tanga kamannaw hah tahroe hoi a lû dawk a kawi sak thai nahoehmaw.
Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner?
8 A lathueng vah a kut toung nateh, tarantuknae hah pahnim hoeh, khoeroe bout sak hanh lawi.
Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen!
9 Ama tâ hane ngaihawinae hah a hrawnghrang doeh, a mithmu vah a tâ thai hoeh e ao han namaw.
Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.
10 Ama lungtho sak hanelah apihai a lungtang mahoeh. Hottelah pawiteh, apimaw ka hmalah ka kangdout thai han.
Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?
11 Kai ni ka patho hanelah apinimaw hmaloe na poe, kalvan rahim e hnocawngca pueng hah kaie seng doeh.
Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.
12 A kut khok thoseh, athaonae pueng thoseh, a takthai a thaonae, a meihawinae hah ka hrawk pouh mahoeh.
Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.
13 Alawilae a pho hah apinimaw a rading pouh thai han, a tamboung hru bawk hni touh kâpâbawk e hah apinimaw rek a hnai thai han.
Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?
14 Apinimaw a minhmai takhang hah a paawng thai han, takikathopounge a hânaw hah.
Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.
15 A keng dawk e a pho, a lakepnaw hah a kâoupnae naw lah a o, mitnoutnae patetlah kacakcalah khan e lah ao.
Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.
16 Buet touh hoi buet touh khikkâcat teh, a rahak dawk kahlî hai kâen thai hoeh.
De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.
17 Hotnaw teh buet touh hoi buet touh koung kâkuet teh, kapek thai lah awm hoeh.
Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.
18 A hâ tangawn ni angnae a tâco sak teh, a mit hah kho nueng kadai e patetlah ao.
Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.
19 A kâko hoi hmaito angnae a tâco teh, hmaitali a tangpei.
Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.
20 A hnawng dawk hoi hmaikhunaw a tâco teh, moi thawngnae hlaam dawk ka tangdawk e hoi, ka kang e buruk patetlah ao.
Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.
21 A kâha ni hmaisaeinaw a kak teh, a pahni dawk hoi hmaito a tâco.
Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.
22 A lahuen dawk thaonae ao teh, a hmalah lungmathoenae hah a len.
På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.
23 A takthai hoi tharuinaw teh khakkâkuet teh, kâtahruet thai hoeh e kacakpounge lah ao.
Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.
24 A lungthin teh talung patetlah a te, Cakang phawmnae a rahim lae talung patetlah a te.
Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.
25 A thaw torei teh, athakaawme taminaw ni a taki awh, a thao e a taki awh dawkvah, ka pathu e patetlah ao awh.
Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.
26 Ahni koe tahloi ka phat nakunghai tâ thai mahoeh, pala, tahroe ni hai tâ thai mahoeh.
Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.
27 Sum hah cakong patetlah a pouk, rahum hah thingke patetlah a pouk.
Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.
28 Licung ni yawng sak thai mahoeh, Talung hoi dêi e hah ahni hanelah teh cakongkung patetlah ao.
Buens sønn jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den.
29 Bongpai hah cakong patetlah a pouk teh, pala dawk hoi duenae hah koe a panuikhai.
Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.
30 A vonpui vuen hah kahran poung e hlaam kâbawng e patetlah doeh a o, tangdong um vah cangkatin e seh patetlah a tabo.
På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.
31 Ka dungpoung e tui hah hlaam patetlah a tangdo sak teh, talî kadung poung e hah satuium patetlah a sak.
Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.
32 A cei tangcoungnae dawk angnae hah a hruek teh, tami ni a dungpoung ati e tui hah sampo patetlah a pouk.
Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.
33 Takinae tawn laipalah, sak e lah ao teh, talai van dawk ahni patetlae awm hoeh.
Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.
34 Ka rasang poung e hno pueng hah a khet nah, ahni teh kâoup e catoun pueng dawk siangpahrang doeh telah a ti.
Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.
